Ansettelsen av administrasjons-konsulenten Leyla Hasic (32) i Islamsk Råd Norge (IRN) kommer etter at Kulturdepartementet bevilget nesten en halv million kroner for å hjelpe organisasjonen i arbeidet med å styrke dialogen med storsamfunnet og samholdet muslimer imellom, ifølge Klassekampen.

Nå er kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) redd for at IRN heller bidrar til å øke avstandene. Hasic har markert seg i samfunnsdebatten som en sterk forsvarer av det heldekkende ansiktssløret. Helleland mener «mange i Norge», også mange muslimer, ser på plagget som fremmed, og at det skaper større avstand snarere enn å redusere den.

Ifølge stillingsbeskrivelsen skal oppgavene til Hasic være kommunikasjonsarbeid, søknadsskriving og IT-drift. Hasic vil ikke kommentere ansettelsen overfor avisen, men viser til generalsekretær Mehtab Afsar i IRN.

– Hva et menneske har i hodet er viktigere enn det de har på hodet, sier Afsar til Klassekampen. Han mener ansettelsen viser at IRN har en åpen holdning.

– Bærer et symbol på undertrykkelse av kvinner

Styreleder i Likestilling, mangfold, integrering (LIM), Æsæl Manouchehri, mener det er oppløftende at IRN har ansatt en kvinne.

– Men, etter den gode kløe kommer den sure svie. Signaleffekten er at de frastøter i stedet for å bygge broer. Symbolikken er ikke representativt for islam eller muslimske kvinner. Det er motstridende i forhold til hvem hun representerer, sier Manouchehri til TV 2.

Hun oppfordrer derfor alle muslimer i Norge, og spesielt muslimske kvinner, om å ta til motmæle. Samtidig vil hun at IRN skal gå i seg selv og tenke over hvilke signaler de sender ut. Dette vil ifølge Manouchehri gjøre situasjonen verre.

– Jeg mener det er et skjult budskap i dette. De ansetter en kvinne som bærer et plagg som er et symbol på undertrykkelse av kvinner.

– Å kunne se hverandre er en avgjørende del av dialog

Stortingsrepresentant for Høyre, Mudassar Kapur, presiserer overfor TV 2 at han ikke ønsker å blande seg inn i interne ansettelsesprosesser i uavhengige organisasjoner.

– IRN må selv svare for sine vurderinger. Men jeg stiller meg særdeles undrende til hvordan IRN mener dette vil bidra til bedre brobygging ut mot storsamfunnet. Å kunne se hverandre er en avgjørende del av mellommenneskelig dialog og kommunikasjon, sier Kapur.

Han får støtte av Venstres Abid Raja, som kaller ansettelsen «fullstendig undergravende for den tillit som bør bygges mellom nordmenn og muslimer».

En sentral person i en av Norges største moskeer, som ikke vil bli navngitt, kaller ansettelsen for «provoserende».

– Kollektivt idioti, makan til uvitenhet og inkompetanse. Utrolig at Norges «ledere» av Islam klarte å bli enige om en slik ansettelse uten å se konsekvensene av det.

– Viser hva slags organisasjon de er

Også Mazyar Keshvari (Frp) reagerer sterkt på ansettelsen.

– Dette er en uønsket og alvorlig utvikling i samfunnet at mennesker skal dekke til sine ansikter slik at ingen kan se hvem de er. At vi kan identifisere andre mennesker i det offentlige burde være en selvfølge i en sivilisert demokrati som Norge, men dessverre er radikaliseringen så kommet så langt at dette i det hele tatt er mulig, sier Keshvari til TV 2.

Han mener Islamsk råd har vist at de er i utakt og på kollisjonskurs med samfunnet.

– At de ikke skjønner at en som dekker seg til slik at ingen kan se ansiktet på vedkommende umulig kan drive med «kommunikasjonsarbeid og være brobygger til storsamfunnet», viser hva slag organisasjon de er.

Brobygger og dialogpartner

Islamsk Råd Norge skal være muslimenes felles interesseorganisasjon i Norge og bidra til dialog med og brobygging til storsamfunnet. Statsråd Helleland er derfor skuffet over ansettelsen av en IRN-representant som bærer nikab som en konsekvens av pengene hun bevilget.

– Tror IRN dette bidrar til å være en bedre brobygger og dialogpartner med andre tros- og livssynssamfunn? Jeg mener dette er ytterst uklokt og provoserende. Islamsk Råd skal bidra til å skape større forståelse og redusere avstander, sier statsråden til NTB.

Hun understreker at innvendingene hennes ikke knytter seg til Hasic' kvalifikasjoner for stillingen hun er ansatt i.

– Islamsk Råd Norge fikk midler til denne stillingen fordi jeg mente de burde bli bedre til å ivareta sin rolle som brobygger. Jeg er redd dette er med på å skape større avstand, sier Helleland.

Fikk 484.000 kroner

Også IRN ønsket å bli flinkere til å ivareta oppgavene som paraplyorganisasjon og fremme samhold blant muslimer og deres tilhørighet til det norske samfunnet. Derfor bevilget regjeringen 484.000 kroner i økt driftstilskudd slik at organisasjonen kunne styrke staben med én ansatt.

I et brev som NTB har en kopi av, der departementet midlertidig holder tilbake økningen, blir det understreket flere steder at de økonomiske tilskuddene til IRN gis under forutsetning av at organisasjonen skal "fremme samhold blant muslimer og tilhørighet til det norske samfunnet".

– Religionsfriheten står veldig sterkt i Norge. Det skal veldig mye til for meg som kulturminister å ytre meg om organisasjoner som Islamsk Råd, men nå velger jeg å komme med et tydelig signal, sier Helleland.

Regjeringen startet i fjor høst arbeidet med å forby heldekkende ansiktsplagg på norske skoler, høyskoler og universiteter. Ap, Venstre, SV, Frp, KrF og Senterpartiet har i Stortinget i høst støttet forbud i skolen – og et forbud kan være på plass i løpet av året.

NTB/TV 2