– Gravide kvinner og ferske mødre føler at venner, kolleger og familiemedlemmer overvåker deres kropp og helse. Det forteller forskere ved Cardiff University i Storbritannia som har gjennomført et dybdestudium, i utgangspunktet for å kartlegge kvinnenes holdninger til amming.

Kvinnene de har snakket med forteller imidertid at fra den dagen de fortalte om graviditeten til omgivelsene, følte de at spørsmålene og rådene fra omgivelsene begynte å komme.

– Selv om mange av kommentarene nok var godt ment, fortalte noen av mødrene oss at det kunne bli ganske påtrengende, skriver sosiolog og forsker Aimee Grant i en artikkel på det populærvitenskapelige nettstedet The Conversation.

Servitøren tok ansvar

Blant annet refererer Grant til et restaurantbesøk. En gravid kvinne hadde ikke fått maten som hun hadde bestilt, fordi servitøren selv hadde tatt ansvar og funnet ut at den kvinnen burde spise noe annet.

– Den gravide kvinnen ble ikke spurt om maten hun hadde bestilt var noe hun hadde fått beskjed av legen om å unngå, eller noe hun selv hadde valgt å styre unna, men i stedet tok servitøren kontakt med kokken og bestemte hva som var best for å beskytte fosteret.

Oppfatningen fra kvinnene i studiet er at denne overvåkningen også fortsetter etter at barnet ble født.

– Generelt sa kvinnene at presset om hvordan de skulle mate babyen var mindre fra helsepersonell enn fra andre i deres omgivelser. Vi har snakket med kvinner som forteller om venner som var så ivrige i å påvirke måten barnet skulle få mat på, at mødrene ikke lenger orket å ha kontakt med dem.

– Ta hensyn

Grant skriver at kritikk av hvor ofte barnet får pupp, eller at mor drikker alkohol mens hun ammet, var vanlig.

Negative kommentarer fra fremmede er heller ikke uvanlig. Mødre har fortalt forskerne om situasjoner hvor de har fått spørsmål om hva slags melk de har på flasken når de mater på offentlige steder.

En mor forteller at hun blandet morsmelkerstatningen under bordet, for at ikke folk skulle se at det var pulverbasert melk.

Aimee Grant ønsker at folk skal ta mer hensyn før man slenger ut kommentarer om amming eller annen mating av små barn.

– Dine spørsmål kan gjøre en vanskelig situasjon verre.

Grant og forskerkollegene intervjuet også mødrenes mammaer. Da så de en tydelig forskjell på generasjonene. Kvinnene, som nå har blitt besteforeldre, kunne fortelle om lavere press den gangen de ble mødre.

Overvåket og kritisert

Beate Abbedissen (29) fra Bergen ble mor for første gang i 2015. I likhet med flere av kvinnene i studiet, følte hun at presset begynte allerede mens hun gikk gravid.

Bergenskvinnen Beate Abbedissen har fått nok av kritikk og "velmenende råd". Foto: Privat.   
Bergenskvinnen Beate Abbedissen har fått nok av kritikk og "velmenende råd". Foto: Privat.   

– Jeg følte meg rett og slett overvåket og bombardert med meninger. Jeg husker jeg feiret 17. mai og alle spiste fenalår. Men jeg turte ikke, for jeg var redd for reaksjonene. Det var så ofte folk kommenterte ting og fulgte med på hva jeg gjorde. Hadde jeg vært alene hadde jeg helt sikkert tatt en bit, sier Beate til TV 2.

Hun forteller at før hun fikk barn, hadde hun mange planer om hvordan tilværelsen skulle bli når hun ble mamma.

– Men etter at jeg ble mor, så jeg hvor kunstig mye av det jeg hadde sett for meg var. Det var en tilværelse lagt opp etter hvordan mødre ønsker det, ikke slik at det var best for barnet.

Mødre hater mødre

Dette fikk 29-åringen til å skrive kronikken «Mødre som hater mødre» som sto på trykk i Bergens Tidende i 2015. Her tok hun oppgjør med kritikken hun mener mange mødre sprer om seg.

– Da barnet mitt var nyfødt, var de fleste opptatt av å snakke om amming. En del ville faktisk se på mens jeg ammet, og var opptatt av å for eksempel kritisere hvordan jeg holdt babyen. Det føltes veldig unaturlig ut for meg, og i stedet for ammekos, ble jeg livredd for at jeg gjorde noe galt.

Beate sier det var overveldende, og det var lett å tenke at alle var eksperter, og at hun selv som førstegangsmor bare var en nybegynner.

– Men tross alt så er det jo jeg som kjenner mitt eget barn best.

– Hvordan ender vi kvinner opp med å bli sånne kjerringer?

– Jeg har ikke noe godt svar på det. Dessverre er det ikke bare i forhold til barn, men også på andre områder. I stedet for å trekke hverandre opp, er det mye baksnakking. Jeg skulle ønske vi kunne klare å gi hverandre rom og rett og slett være greie med hverandre.

Kvinnelige nett-troll

Beate er også oppgitt over kvinners oppførsel på internett.

– I ethvert kommentarfelt er det mødre som må belære andre. Det er akkurat som om man må forsvare og forklare sine egne valg konstant, fordi de selv er redd for å bli kritisert.

– Kan det være så enkelt at de er usikre selv?

– Kanskje. Det stilles så mange krav til mødre nå. Når barnet mitt nylig skulle bytte barnehage, måtte jeg gjennom en lang samtale og redegjøre for hvordan vi gjorde ting hjemme og hva jeg mente var best for barnet. Det virker som om det var mer tiltro til tidligere generasjoner. Man må ikke glemme at vi er laget for å få barn, og at mye ligger i instinktene. Vi skjønner at vi skal ta opp barnet når det gråter, og vi vil gi barnet vårt mat. Vi klarer disse tingene, uten å få alt fortalt.

Beate sier at hun selv har forsøkt å være veldig bevist på å ikke prakke sine erfaringer på de hun kjenner som skal ha barn. Hun pleier å si «du må gjøre som du selv vil, men denne løsningen fungerte for meg», og si er at enkelte nok ha vært nesten litt irritert fordi hun ikke har ønsket å gi mer konkrete råd.

– Men jeg ville i alle fall ikke ha gått bort til fremmede og sagt hva de burde gjøre. Det er helt uaktuelt.

Jaget etter det perfekte

UiO-professor Malin Eberhard-Gran, som er tilknyttet Ahus og Folkehelseinstituttet, har forsket på hvordan kvinner har det før og etter fødsel, og det er for de aller fleste kvinner en periode med en økt følsomhet.

– Uten at jeg har forsket på dette, mener jeg å ha observert en endring på hvordan man ser på graviditet og fødsel de siste 10-15 årene. Det er stadig mer fokus på å leve sunt i svangerskapet. For noen kan dette gå litt for langt og mange sammenligner seg med andre, sier Eberhard-Gran.

Malin Eberhard-Gran. 
Malin Eberhard-Gran. 

Hennes inntrykk er at kvinner også virke mer opptatt av det perfekte, ikke minst når det kommer til å få igjen sin gamle kropp etter graviditeten.

– Her har mange urealistiske forventninger og internett må nok ta en del av skylda. Det er veldig trist, og kan føre til at norske mødre føler seg utilstrekkelige.

– Du er ekspert på fødselsdepresjon. Kan det for enkelte ha sammenheng med at man ikke føler man strekker til for eksempel med amming?

– Vi fant i en tidligere undersøkelse at kvinner som slet med å få til amminga hadde fire ganger så høy risiko for å være blant dem som ble rammet av en fødselsdepresjon, enn andre mødre, sier Eberhard-Gran.

Hun påpeker at det kan bety at en kvinne som er nedstemt ikke orker å amme barnet sitt, men det kan også være at en mor utvikler depresjon fordi hun føler at hun mislykkes med ammingen.

– Vi vet at det er en klar og sterk sammenheng mellom lettere fødselsdepresjoner og ammeproblemer, men det er uklart hva som utløser problemene for den enkelte.