Har du hørt om løpsk tale? Det blir omtalt som stammingens ukjente fetter og tilstanden karakteriseres ved hastverk med å uttrykke seg.

Det kan blant annet medføre at ordene uttales i full fart og blir utydelige, plasseres i feil rekkefølge, gjentas eller blir slukt av den som snakker.

Marie Mannes (19) fra Karmøy er blant 40.000 nordmenn som sliter med denne taleflytvansken.

Sluker bokstaver og ord

– Jeg snakker og snakker, mens mottakeren skjønner ikke hva jeg sier. Det er liksom omvendt av stamming: Stammere får ikke ordene ut, mens jeg pøser ut alle ordene samtidig. I tillegg bytter jeg om på ord og setninger, bokstaver slukes og jeg kan avslutte en setning før den egentlig er ferdig. Jeg må ofte gjenta meg selv i samtale med andre, sier Marie Mannes (19) til God morgen Norge.

Marie mener at hun har hatt løpsk tale siden hun begynte å snakke som ettåring, men hun ble ikke fullstendig klar over det inntil for noen år siden.

– Jeg hadde en diskusjon med mamma der hun gang på gang gjentok at hun ikke forstod hva jeg sa. Jeg svarte at det ikke var jeg som var problemet, men at det var hun som hadde dårlig hørsel, forteller 19-åringen.

Men så googlet Marie «snakke fort» og «snakke merkelig».

– Da dukket løpsk tale opp. Mamma hadde faktisk helt rett. Det var en stor lettelse for meg å få et navn på problemet, sier Mannes.

Ble undervurdert

Hun sier at det å bli klar over at flere hadde samme problem var viktig for å ikke føle seg undervurdert.

– Jeg fikk plutselig en «unnskyldning» for å være overivrig, virke barnslig og for å høres lite intelligent ut, sier hun.

Martin Aasen Wright er styreleder for Norsk interesseforening for stamming og løpsk tale (NIFS) – en av de aller første foreningene i verden som har «løpsk tale» i foreningsnavnet sitt.

Det sier litt om hvor lite som er forsket på taleflytvansken.

– Man har funnet ut at det like mange som har løpsk tale i Norge som stammer – det vil si ca 40.000 mennesker. Men det er nok noen mørketall, for det er faktisk slik at noen har begge deler – at de stammer i tillegg til å ha løpsk tale. Jeg er en av dem, sier Wright.

– Det som er interessant med løpsk tale er at det er et tydelig misforhold mellom hva de tror de sier selv og hva de faktisk sier. Derfor er det svært mange som ikke er klar over at har løpsk tale, fordi de hører det ikke. Men hvis man har en mistanke om at en selv eller barnet sitt har løpsk tale, råder jeg å ta kontakt med logoped. Mange av dem har begynt å vise interesse for fenomenet, legger Wright til.

Unngår taler og debatter

Marie Mannes går jevnlig til logoped. Og nå når hun er klar over sin egen talefeil, er det lettere å ta grep som å stramme magen og prate saktere og tydeligere.

19-åringen er leder av Karmøy SV og hun har vært politisk aktiv i fem år. Men hun har bevisst unngått taler og debatter.

– Det er kjipt at folk ikke forstår meg. Jeg er jo en utadvendt person som har mye jeg ønsker å si og mene noe om. I tillegg til at jeg snakker fort, så glemmer jeg ord. Og som politiker vil jeg ikke at folk skal tvile på budskapet, sier hun.

– Da er det enkelt for motstandere å bruke hersketeknikker og angripe meg som «hun dama fra SV som ingen skjønner hva sier».

Siden hun ikke vil at språket hennes skal gå utover partiet jobber hun derfor mest med organisatoriske ting i partiet.

Fra høsten av legger hun den politiske karrieren på hylla for å studere journalistikk ved Kingston-universitetet i England.

– Drømmen er å bli utenrikskorrespondent i Midtøsten. Da skal jeg selvsagt huske på å snakke tydelig og sakte, sier 19-åringen med et smil.