Fra 2010 til 2015 ble det oppdaget 99 såkalte «nye psykoaktive stoffer» (NPS) i Norge.

Definisjonen av NPS er «rusgivende stoffer som ikke er kontrollert i henhold til FNs alminnelige narkotikakonvensjon, men som kan være like farlige».

Dette inkluderer både «ny-designede» stoffer, syntetisk endring av «gamle stoffer» og plantemateriale som er tilsatt syntetiske stoffer.

Skremmer medfanger

Studier fra Folkehelseinstituttet viser at NPS har ført til alvorlige forgiftninger og dødsfall.

I England er problemet med syntetisk narkotika voksende. En organisasjon for hjemløse sier til BBC at så mange som 95 prosent av de hjemløse i Manchester bruker en form for syntetisk cannabis. Stoffene blir kalt «zombie-dop».

I Agecroft-fengselet utenfor Manchester har minst tre fanger kollapset etter å ha brukt syntetiske stoffer.

En av disse er 20 år gamle Jordan. Hans far, Edd, delte et bilde av sønnen mens han lå i koma. Etter to uker i respirator, våknet 20-åringen med en permanent hjerneskade. Bildet av Jordan deles nå for å advare folk mot å ta syntetisk narkotika.

Lett å ta overdose

Etter en topp i 2015, ble antall beslag av nye psykoaktive stoffer nesten halvvert fra 2015 til 2016, ifølge Kripos' narkotikastatistikk. Beslagene er fordelt på svært mange ulike stoffer.

«Nye uregulerte stoffer kommer hyppig til, men mange stoffer beslaglegges bare noen få ganger før de blir borte igjen», skriver Kripos i rapporten.

Men selv om beslagene går ned, mener Kripos at det er grunn til å advare mot NPS fordi stoffene er «svært potente» og fordi «det er lett å ta en overdose og virkningene kan være fatale», skriver de.

Selges på nett

En ting som bekymrer Kripos med stoffene er at de ofte selges over Internett, noe som gjør at de når ut til nye kjøpegrupper.

– Produsentene driver ofte en aggressiv markedsføring mot yngre brukere som normalt sett ikke ville kommet i kontakt med rusmiljøer. Mange vet ikke hva de får i seg og de vet ikke hvor potent stoffet er, sier kommunikasjonsrådgiver i Kripos, Axel Due.

Mange av stoffene er laget for å etterligne stoffer som cannabis og kokain, men virkningen kan være mye sterkere, advarer Kripos.

– Nye stoffer testes ikke ut på mennesker og brukerne fungerer dermed som forsøkspersoner, sier Due.

En undersøkelse EMCDDA gjennomførte i EUs 28 medlemsland i 2014, viste at 8 prosent av unge mellom 16 og 24 år har prøvd syntetisk dop.

– 400 nye stoffer

Odd Martin Vallersnes jobber som lege ved legevakten i Oslo, i tillegg forsker han på rusmidler og forgiftning. Han forteller at det ofte er vanskelig å vite hva en pasient har fått i seg når vedkommende oppsøker lege.

– Jeg tror vi ser en større bruk av syntetisk narkotika enn hva vi umiddelbart erkjenner. Folk kommer til oss når de har blitt syke av noe de har tatt, for eksempel når de har fått en overdose eller når dopet gir andre virkninger enn de forventet.

– Ofte er vi avhengig av at pasienten forteller oss at de har tatt syntetiske stoffer. De siste fem-seks årene har det blitt oppdaget mer enn 400 nye narkotiske stoffer, sier Vallersnes.

Kort fortalt kan man si at mange av de «nye stoffene» ligner på tradisjonelle stoffer. Forskjellen er at syntetisk narkotika i mange tilfeller gir en kraftigere effekt.

Kan få spasmer i blodet

Medisinere deler rusmidler i tre kategorier:

  • Stoffer med dempende effekt, for eksempel alkohol, heroin og GHB.

– Det skumle med disse stoffene er at de kan bedøve pustesenteret i hjernen. Man risikerer å få pustestans og dø, sier Vallernes.

  • Stoffer med stimulerende effekt, for eksempel amfetamin, kokain og ecstasy.

– Disse stoffene kan gi høyt blodtrykk, høy puls og hjerterytmeforstyrrelser. Man kan også bli svært varm, og da kan mye annet gå galt samtidig, noe som gjør tilstanden alvorlig.

– I tillegg kan man få spasmer i blodårer. Skjer det i hjertet, får man hjerteinfarkt. Får man spasmer i blodårene i hjernen, betyr det at man får slag, sier Vallersnes.

  • Hallusinogene stoffer.

– Mange stoffer har effekter som overlapper hverandre, men stimulerende narkotika gir ofte hallusinasjoner. Det kan blant annet føre til psykoser, sier legen.

Har annerledes effekt

Vallersnes mener det er et stort problem at mange som ruser seg ikke vet hvilke stoffer de inntar. Med andre ord: Folk kan få i seg syntetiske stoffer uten selv å være klar over det.

– Et problem er at disse stoffene kan ha en annerledes effekt enn man forventer. Da kan det vise seg at det tar lenger tid før stoffet virker, noe som gjør at man øker dosene. Når man først får en effekt av rusen, har man allerede tatt så mye at kroppen er blitt forgiftet.

– Mitt råd til ungdom er å holde sammen og passe godt på hverandre. Man skal være ekstremt varsom med stoffer man ikke kjenner til, sier Vallersnes.