Det er flere leger, flere sykepleiere, høyere levealder og færre unngåelige dødsfall enn tidligere.

Men sannheten er at det norske helsevesenet ikke er bærekraftig fordi investering i ny teknologi og utstyr er nedprioritert.

Utdatert

Det slår en ny rapport om helseutgifter fast. Rapporten «Bruker vi for mye på helse?» utført av Menon Economics på oppdrag fra Legeforeningen og Norsk Sykepleierforbund ble offentliggjort fredag.

Det står mindre utstyr, maskiner og bygg bak hver ansatt i helsesektoren i dag enn for 10 år siden. Og over tretti prosent av all medisinsk utstyr i Norge er utdatert.

– Vi ser at drift i økende grad har blitt prioritert fremfor investeringer. Det hjelper ikke å løpe fort om man ikke har godt verktøy. Det sier seg selv at en håndverker som kun får benytte seg av en håndsag kan få til mye, men med elektrisk verktøy ville han kommet enda lengre, sier Erland Skogli, partner i Menon Economics og en av forfatterne bak rapporten.

Ved å ikke gjøre større investeringer i teknologi skisserer rapporten to alvorlige utfall:

  • Dødsraten i Norge vil øke i forhold til i andre land.
  • Helsevesenet deles i to, hvor de rike kjøper seg den beste behandlingen.

Verdens eldste strålemaskin mot kreft

I 2012 fortalte TV 2 om hvordan ingeniører ved Oslo universitetssykehus (OUS) hadde til vane å søke på Ebay for å kjøpe ymse deler til å lappe utstyret på sykehuset med – fordi mange av maskinene var så gamle at produsentene hadde sluttet å lage reservedeler.

Nå, fem år senere, er tilstanden forverret.

Øystein Jensen er analysesjef ved Medisinsk teknologisk virksomhet på Oslo Universitetssykehus. Han har full oversikt over hvor gammelt alt utstyret er, og er svært bekymret.

– Jeg har jobbet i over 40 år og det blir stadig mer frustrerende å se på at utstyret forfaller og blir eldgammelt, sier han.

For to år siden ble verdens eldste strålemaskin mot kreft byttet ut på Oslo universitetssykehus. Den ble over 18 år gammel. Nå er nok en strålemaskin på vei til å sette aldersrekord. Den kan ryke hvert øyeblikk og koster 30 millioner kroner å erstatte.

– Gjennomsnittsalderen på alt medisinsk utstyr på norske sykehus øker for hver eneste år. På OUS har vi 43.000 registrerte utstyrsenheter og snittalderen er på 10,4 år. Det er langt over utløpsdato på mange av maskinene.

Kunne satt bedre diagnoser med bedre utstyr

– Hvilken konsekvens får det for norske pasienter?

– Det gjør jo at pasientkøene blir lenger, fordi sykehuspersonell ikke får behandlet pasientene effektivt nok eller at de må bruke mye tid på arbeid de burde sluppet. Det betyr også at vi ikke får satt de beste diagnosene. På barneavdelingen for eksempel, der har vi et ultralydapparat som kan avdekke hjerteproblemer hos barn, som er altfor gammelt. Det er nødvendigvis ikke blitt noe dårligere med årene, men den er utrolig mye dårligere enn de nye maskinene på markedet, som hadde hjulpet legene med å sette mer presise diagnoser.

Han mener nordmenn i dag ikke får det de forventer på offentlige sykehus.

– Hvis du kunne få en ny maskin i bursdagsgave, hva ville du umiddelbart byttet ut?

– Da ville jeg helt klart byttet ut den eldste strålemaskinen som kan ryke når som helst. Jeg ville også byttet ut de tungt belastede CT- og MR-maskinene som på nåværende tidspunkt lager lange køer.

Jensen påpeker at det er gjennomslag i styret på OUS og Helse Sør-Øst for å gjøre nødvendige investeringer – men bare hvis de går i bedriften går i overskudd.

– Og det skjer jo ikke. Så helseforetakene er helt avhengig av å få mer poenger i statsbudsjettet, sier han.

Men under vinterens budsjettforhandlinger ble sykehusene likevel bedt om å effektivisere for ytterligere 427 millioner.

Avhengig av faksmaskin

På barneavdelingen på Drammen sykehus jobber Clara Bratholm som lege. Hun sitter også i styret i Yngre Legers Forening. Barnelegen forteller om primitive problemer som gjør legenes hverdag mer utfordrende.

– Det skjer støtt og stadig at printerne våre streiker. Vi er helt avhengig av å printe ut pasientpapirer, men når en så enkelt maskin slutter å fungere, kan det ta flere dager før problemet blir løst.

De er, som de fleste andre sykehus i Norge, er også avhengig av faksmaskiner.

– Det er jo ironisk at unge nyutdannede leger og sykepleiere som så vidt vet hva en faksmaskin er, må lære seg å bruke den når de starter. Det er en del av gamet, at de må lære seg å fakse og stryke ut pasientsensitive opplysninger med tusj.

Hun mener den nye rapporten adresserer at helsepersonell lider under både små og store utstyrsproblem og at det stjeler mye tid som kunne vært brukt på pasientene.

– Vi vet hvor skoen trykker. Og selv om vi er et godt helsevesen, så må vi fornye oss hele tiden. Jeg håper at rapporten kan bidra til at det skjer endringer i hvordan vi investerer. At det blir tydelig at det trengs mer moderne utstyr, sånn at vi én gang for alle kan bli kvitt faksmaskinen.

Forfallent

Rapporten viser at manglende investeringer i bygg og utstyr har ført til at produktiviteten i helsesektoren ikke har stått stille de siste ti årene.

Tilstanden til norske sykehusbygg var verre i 2015 enn i 2010 og omfanget av planlagte investeringer er utilstrekkelig for å snu denne trenden, sier forfatterne bak den nye rapporten.

Vedlikeholdsetterslepet i sykehusene har altså økt de siste årene og vil fortsette å øke fremover dersom ikke investeringstakten trappes opp.

Bikker syv millioner

I år 2026 er det forventet at Norges befolkning er økt til over 7 millioner. Dersom norske sykehus skal kunne møte behandlingsbehovet i 2060 må antall ansatte i spesialisthelsetjenesten øke med 260 prosent fram til da.

– Skal vi ta unna eldrebølgen og levere den kvaliteten vi og pasientene forventer, må vi både ruste opp dagens bygg, bygge stort nok og ha oppdatert utstyr. Fortsetter forfallet, vil tilliten til det offentlige helsevesenet svekkes og de sosiale forskjellene øke. Det vil være en fallitterklæring, sier Marit Hermansen, leder i Legeforeningen.

– Denne utviklingen har gått altfor langt. Skal vi unngå et todelt helsevesen, trenger helsesektoren økte investeringer som må finansieres med friske midler. Dette haster, sier og Eli Gunhild By, leder Norsk Sykepleierforbund.

Forfatterne bak rapporten er klinkende klare i sin konklusjon:

Investeringer i nytt utstyr, ny teknologi og nye behandlingsmuligheter må finansieres med friske midler. Altså, øremerkede ekstrabevilgninger som ikke skal tas fra de eksisterende sykehusbudsjettene som allerede er på bristepunktet eller går i millionminus.