Lørdag ble en 58 år gammel mann funnet død etter ha å blitt angrepet av en medfange i Ringerike fengsel.

I 2015 ble mannen dømt til ett års fengsel for å ha forgrepet seg på to unge gutter.

I fjor skrev Aftenposten at mannen var siktet for å ha forgrepet seg på 16 nye ofre, og han har sittet i varetektsfengsel siden mai 2016.

Avdødes advokat, John Arild Aasen, forteller til TV 2 at 58-åringen var redd i fengselet.

– Han følte seg truet, presset og trakassert på bakgrunn av hva han var dømt for. Min teori er at drapet skjedde fordi han var tidligere dømt og nå siktet for seksuelle handlinger mot barn og ungdom, sier Aasen.

– Belastende å sone for overgrep

– Hva bygger du den teorien på?

– Ting han fortalte meg. Å sitte i varetekt for denne typen forbrytelser er belastende – det vet man av erfaring.

– Følte din klient seg truet av siktede?

– Siktedes navn var ukjent for meg. Jeg er ikke kjent med at de var i noen form for klammeri før dette skjedde, sier Aasen.

TRUET: Advokat John Arild Aasen forteller at hans avdøde klient følte seg truet. (Foto: TV 2)
TRUET: Advokat John Arild Aasen forteller at hans avdøde klient følte seg truet. (Foto: TV 2)

Den siktede mannen ble i 2016 dømt for overlagt drap etter det som ble betegnet som en likvidering, da han skjøt en 57 år gammel mann i bakhodet på kloss hold.

Over 25 vitner

Politiadvokat Per Thomas Omholt sier at de jobber med å kartlegge motivet for drapshandlingen, men de ønsker ikke å gå ut med flere detaljer.

– Vi har flere hypoteser, men foreløpig ønsker ikke siktede å la seg avhøre. En sentral del av etterforskningen blir å få ham avhørt, sier Omholt.

Han opplyser at de foreløpig har avhørt over 25 vitner. Hvor mange som så drapshandlingen ønsker ikke politiet å kommentere av hensyn til etterforskningen.

Siktede fremstilles for varetektsfengsling i Ringerike tingrett tirsdag klokken 11. Da vil påtalemyndigheten begjære fire uker i full isolasjon.

Siktedes forsvarer, Marius Ihlebæk, sier til TV 2 at saken har en «forhistorie».

– Utover det ønsker jeg ikke å gå nærmere inn på saken før klienten min har forklart seg for politiet.

– Vil han la seg forklare?

– Han har gitt uttrykk for at han vil det, svarer Ihlebæk.

Nederst på rangstigen

Sven-Eirik Utsi er tidligere torpedo som er dømt for drap, ran og vold. Finnmarkingen har tidligere blitt omtalt som Norges farligste mann. Utsi har sittet i fengsel i store deler av sitt voksne liv, men siden 2009 har han vært lovlydig.

Utsi forteller at ranere og narkotikaforbrytere er øverst på rangstigen i fengslene. Nederst i hierarkiet er voldtektsmenn, konemishandlere og pedofile.

– De blir frosset ut, har ingen venner og de blir ofte utsatt for både psykisk og fysisk vold. Trakassering og juling er ikke uvanlig, sier Utsi, som understreker at han aldri har utøvd vold mot medinnsatte som er dømt for sedelighetsforbrytelser.

Noen på topp og noen på bunn

Forbundsleder i Kriminalomsorgens Yrkesforbund, Knut Are Svenkerud, bekrefter Utsis fortelling om soningsforholdene til sedlighetsdømte.

– Det finnes et hierarki blant de innsatte, og det kjennetegnes av at noen er på bunnen og andre er på toppen. De som er dømt for seksualforbrytelser er ofte helt nederst på rangstigen.

– Men også blant sedlighetsdømte er det et internt hierarki. De som har forgrepet seg på barn er lavest på rangstigen. Mange innsatte har selv egne barn, noe som gjør at de evner å sette seg inn i en situasjon der de ser for seg at overgrepene kunne ha skjedd mot egne unger, sier Svenkerud.

Slik synes hierarkiet

– Hvordan ser man at hierarkiet fungerer i praksis?

– De på toppen skaffer seg tjenere. Det vil si at de får andre innsatte til å gjøre tjenester for dem, for eksempel hjelp til matlaging og klesvask, sier Svenkerud.

– Ofte er det personer tilknyttet ransmiljøer og MC-grupper som er på toppen av hierarkiet, legger han til.

Svenkerud forteller også at de finnes to typer «lover» i et fengsel: De skrevne og de uskrevne.

– Terskelen for å tyste på medinnsatte er veldig høy – det skal rett og slett ikke forekomme. Det gjør at man har to samfunn i fengselet. Betjentene håndhever de skrevne reglene, men de innsattes sanksjonsmuligheter overfor hverandre mye verre enn betjentenes sanksjonsmuligheter.

Ber om isolasjon

– I praksis betyr det at personer som utsettes for vold og trusler ofte ikke melder fra til de ansatte i fengselet. Vi ser hvis noen har blitt utsatt for vold, man da finner ofrene gjerne opp utrolige historier, for eksempel at de har gått på ei dør, forteller Svenkerud.

Det hender at sedlighetsforbrytere utsettes for trusler mot familien sin. Svenkerud kjenner også til episoder der seksualforbrytere har bedt om å bli flyttet fra ordinær soning til isolat fordi de frykter for sin egen sikkerhet eller fordi de opplever trusler som svært ubehagelige.

– Noen sedlighetsdømte lyver og sier at de har begått andre forbrytelser enn de er dømt for, men de innsatte har et godt nettverk og de finner ut hvorfor folk sitter inne.

Bør behandles likt

Både Svenkerud og Utsi mener det er problematisk at seksualforbrytere opplever tøffere soningsforhold enn andre.

– Disse menneskene har fått sin dom og de bør behandles på lik linje som alle andre. Kriminalomsorgen må forsøke å forhindre at seksualforbrytere utsettes for vold og trusler, sier Utsi.

Svenkerud sier at forbundet tar vold i fengslene på stor alvor.

– Det er noe vi tar avstand fra og som vi varsler politikerne om. Vår jobb er å gjøre det trygt og godt i fengsel, og i forlengelsen av det skal vi forebygge ny kriminalitet. En viktig suksessfaktor er at vi har mange nok folk på jobb, sier Svenkerud.