– Burde hete «fjernpolitireformen»
Et stort flertall av landets politifolk tviler på at regjeringens politireform vil gi et bedre politi, ifølge en stor undersøkelse.
Det store flertallet tror ikke politiet vil komme raskere fram eller nærmere publikum etter at den såkalte nærpolitireformen er gjennomført, og har svært liten tillit Politidirektoratets gjennomføring av reformen.
Det skriver Politiforum, som har gjort den omfattende undersøkelsen blant samtlige 6.000 medlemmer i Politiets Fellesforbund.
- 56,5 prosent er uenige i at reformen vil gjøre politiet bedre til å forebygge og bekjempe kriminalitet.
- Nesten 74,8 prosent tviler på at reformen vil sikre større lokal polititilstedeværelse.
- 25,6 prosent er uenig i at reformen vil skape robuste fagmiljøer og gi tilfredsstillende beredskap rundt i landet. 19,7 prosent er enige, mens 54,7 prosent er usikre.
På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet har Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) evaluert nærpolitireformen. Onsdag formiddag la de frem en statusrapport som vurderer reformarbeidet som er gjennomført i 2016.
– Burde hete «fjernpolitireformen»
Prosjektleder Vivi Lassen fra Difi, forteller at fellesforbundets undersøkelse stemmer overens med det de har fått tilbakemeldinger på gjennom evalueringen.
– Politifolk er skeptiske til gjennomføringen fordi det vil kreve både mer folk og bedre økonomi for å lykkes, sier Lassen til TV 2.
Politiets helikoptre slår sprekker når de flyr
Difi har også reagert på navnet «nærpolitireformen».
– Vi sier ganske klart ifra om at navnet er i miskreditt. Politifolk sier at det burde hete «fjernpolitireformen». Folk ser at det politiet sentraliseres og folk er ikke dumme, sier prosjektlederen.
Hun presiserer imidlertid at ikke alle er imot sentralisering.
Kuttet navnbruken
Justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) har muligens tatt til seg navnkritikken, for han kalte det ikke «nærpolitireformen» én eneste gang under pressekonferansen onsdag.
– Tanken bak navnet er god og navnet skjemmer ingen. Det er ikke så viktig hvilket navn man velger og navnet kan vi drøfte, men det handler om mer politidekning. At politiet skal være tilstede med likt tilbud over hele landet, så nærpoliti-begrepet er for så vidt godt begrunnet, sier Amundsen til TV 2.
Nærpolitireformen: Én av tre lensmannskontorer legges ned
Massenedleggelse
Han tror at politifolk som er negative i dag, vil endre mening med tid og stunder, når de får se og oppleve resultatet av reformen.
– Det er viktig å ta på alvor at så mange ansatte er usikre på reformen, men sånn vil det alltid være. Jeg har stor forståelse for at mange føler på en usikkerhet fordi debatten har dreid seg mye om nedleggelsen av lensmannskontorer, men jeg tror at når det blir mer synlig hva som er innholdet i reformen – nemlig et etterforskningsløft og bedre polititjenester der ute, så vil de se nødvendigheten.
Justisministeren snakker om nedleggelse av 130 lensmannskontorer og politistasjoner og har ført til at antall politidistrikter er redusert fra 27 til 12. Han viser til at både politianalysen og erfaringene etter 22. juli viste at det var nødvendig med omfattende reformer i og modernisering av politietaten.
NTB / TV 2
