TV 2 har denne uken satt søkelys på saker der barnevernet har tatt barn fra foreldrene uten først å vurdere om andre i barnets familie kan hjelpe til.

Barnevernet i Kongsberg har nå gått i en helt ny retning og innført som et hovedprinsipp at barnet først og fremst skal få hjelp fra nær familie.

Innføringen av familieråd har ført til 90 prosent nedgang i antall barn som blir plassert hos fremmede.

Kåret til årets kommunale leder

Tone Risvoll Kvernes er barnevernslederen som har fått æren for å ha fått barnevernet i Kongsberg til å tenke nytt. Resultatene har vært så oppsiktsvekkende at hun er blitt kåret til årets kommunale leder i Kommunal Rapport.

– Tidligere, hvis en ante at dette gikk i den retningen at disse ungene må ut i dag, så var vi veldig raskt ute med å ringe og bestille et beredskapshjem før vi reiste ut, fordi det er jo litt køsystem, det er mange barn som trenger fosterhjem og beredskapshjem, forteller Kvernes til TV 2.

Oppsiktsvekkende resultater

Men slik skal det ikke gjøres lenger i Kongsberg.

– Det gjør vi ikke lenger, nå begynner vi først å snakke med familien om hvor barna eventuelt kan være, sier barnevernslederen.

Å innkalle kretsen rundt barnet til familieråd har ført til noe svært oppsiktsvekkende: 90 prosent færre barn blir plassert hos fremmede.

– Det har betydd masse. Vi har ikke barn i denne fosterhjemskøen som vi hadde før. Vi klarer stort sett å finne en plass til ungene i eget nettverk eller familie, sier Kvernes.

Overrasket over hjelpeviljen

Kvernes ble overrasket over hvor engasjert kretsen rundt barna ble når barnevernet innkalte besteforeldre, tanter og onkler og andre som betyr noe for barnet til familieråd.

– Det er vanskelig for den nærmeste familien å få lov til å hjelpe, av og til, det vet vi. Ofte ser vi at det er vanskelig for dem å få informasjon.

– Når du ikke utforsker det landskapet der, får du heller ikke svar på om de faktisk ønsker, å hjelpe til.

– Hva har dere sett skjer når dere inviterer dem inn til å hjelpe?

– Det vi ser er at familier bretter opp ermene på en helt annen måte og på en mye grundigere og mer gjennomgripende måte enn vi kanskje hadde tenkt at de skulle gjøre.

– De er virkelig beskytterne til barn, de som er i familie og nettverket rundt barn, sier hun.

Vil lovfeste bruk av familieråd

Barne- og likestillingsdepartementet jobber nå med en lovendring som skal forplikte barnevernstjenesten til å tilby familieråd i alle kommuner.

– Det er for få kommuner som bruker familieråd, og vi ønsker å lovfeste kommunenes plikt til å bruke familieråd. Det er godt for det enkelte barn og familien å samle ressursene, og det er nøkkelen til å kunne få flyttinger i fosterhjem i slekt og nettverk, sier barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) til TV 2.

– Direktoratet har nå tilbudt opplæring i bruken av familieråd til alle kommuner, og det er nå ca 300 som har benyttet seg av den muligheten, og jeg vil nå oppfordre flere kommuner til nå å ta i bruk familieråd, sier Horne.

– Vi har også fått på plass en ny barnevernslederutdanning. Veldig mye av dette handler om ledelse. Hvis ledelsen ønsker å ta i bruk nye metoder, bruke familieråd, så er det noe som er godt for både barn og familien og for barnevernet.

Vanskelig å tenke nytt

Men omstillingen hos barneverntjenesten i Kongsberg kom ikke helt uten motstand.

– Vi snakket mye om at vi var skeptiske til at vi skulle invitere noen inn i vårt fag. Fordi når du inviterer noen inn må du være lydhør for det de har å si, du må lytte til det de kommer med. Og vi var nok litt skeptiske til at de kunne være med å bidra inn i så alvorlige temaer som vi jobber i, sier Tone Risvoll Kvernes.

– Men vi har sett at det kan de absolutt. Jeg tenker at familier og nettverk har det samme mantraet som barneverntjenesten, og det er å beskytte barn og sørge for god utvikling. Så vi har oppdaget at i utgangspunktet har vi akkurat det samme målet. De har spesiell kunnskap, vi har mye generell kunnskap og da har vi sett at når vi deler den kunnskapen, så blir vi ett knepp klokere alle sammen.