I en pressemelding fredag sier den russiske ambassaden at forholdet mellom Norge og Russland på det politiske området er «utilfredsstillende».

I meldingen kritiserer ambassaden både myndighetene og norsk presse for å drive anti-russisk retorikk.

«Norges selektive tilnærming til samarbeid ved å si «her samarbeider vi, og her samarbeider vi ikke» er ikke bærekraftig. Samarbeid kan ikke opprettholdes kun på de områder Norge har lyst til» skriver ambassaden i pressemeldingen.

De truer med mottiltak dersom Norge ikke roer seg i retorikk og handlinger.

«Alle anti-russiske handlinger vil bli adekvat besvart» skriver de.

Fortsatt visumnekt

Videre går de til nye harde angrep på Norges svalbardpolitikk. De peker blant annet på innreisenekten som ble innført mot russere som står på EUs sanksjonsliste. De mener den er diskriminerende og et brudd på Svalbard-traktaten.

I forbindelse med stortingspolitikerne som ble nektet innreise til Russland 1. februar sier ambassaden nå at det finnet to svartelister som ble overlevert norske myndigheter 29. november.

«Vi regnet med at våre norske kolleger ærlig ville informere dem det gjaldt om at de sto på listen. Og vi forventer fortsatt at de gjør dette (...) Hvis Trine Skei Grande og Bård Vegard Solhjell igjen forsøker å søke om visum, vil de få avslag».

Årsaken som oppgis for visum-nekten er at Sergej Narysjkin, leder for underhuset i nasjonalforsamlingen, Statsdumaen, ble nektet innreise til Norge for å delta i den Europeiske konferansen for parlamentspresidenter. Narysjkin står på EUs sanksjonsliste og får ikke lov til å besøke eller reise gjennom EU-land.

Benekter at ambassadør var innkalt på teppet

I tillegg hevder de i pressemeldingen at den russiske ambassadøren har aldri blitt innkalt på teppet av Utenriksdepartementet.

Denne påstanden er feil, mener UD.

– Norge har protestert gjentatte ganger i Moskva og Oslo når det gjelder Russlands grunnløse innreisenekt for to norske parlamentarikere, skriver pressetalsmann Frode Andersen i UD i en epost til TV 2.

UD stiller seg avvisende og uforstående til flere av påstandene i pressemeldingen.

Når det gjelder politisk kontakt er det planlagt flere russisk-norske politiske møter i løpet av våren.

– Utenriksminister Børge Brende møtte i går utenriksminister Lavrov i Bonn, og avtalte å komme til Arkhangelsk på den arktiske konferansen i mars, opplyser UD.

Hardt angrep på medier

Videre går ambassaden til hardt angrep på norske medier som de mener skriver om russisk feighet, spredning av falske nyheter, og så videre. De antyder også at norske styresmakter bidrar til denne negative dekningen.

De mener målet med medienes «kvasianalyser» av Russland er «å skremme nordmenn med myten om at Russland er en trussel» og dessuten få mer finansiering.

Ambassaden beklager også at NATO ble utvidet østover og nekter for brudd på folkeretten.

«Russland har ikke brutt folkeretten, har ikke sendt sine styrker inn i Ukraina», hevdes det..

Raser mot PST

Tidligere denne måneden kom Politiets sikkerhetstjeneste (PST) med sin trusselvurdering for 2017. I den anledning sier de at russisk spionasje har størst skadepotensial for Norge. Ambassaden mente det var en «heksejakt» på gang.

– Vi merker oss at norske spesialtjenester etter alt å dømme bryr seg mer om den mytiske «russiske trusselen» enn internasjonal terrorisme, skrev presseattaché ved ambassaden, Maxim Gurov, i en epost til TV 2.

Han skrev videre at beskyldningene i rapporten er grunnløse, at de kun er et forsøk på å sette i gang en «heksejakt», skremme den norske befolkning, og vende den norske offentligheten mot Russland.

Her er Russlands uttalelse:

Dette er hele uttalelsen som Russlands ambassade la ut på Facebook fredag:

Kommentar av Russlands Ambassade i Norge i forbindelse med situasjonen i det bilaterale forholdet

17. februar 2017

Etter flere forespørsler fra mediene, eksperter og statsvitere, spørsmål fra norske statsborgere som kommer via e-post og sosiale medier, vil vi meddele følgende.

Vi har tatt det til etterretning at den norske regjering har erkjent at det bilaterale forholdet er «trøblete». Forresten har den russiske part i flere år gjort norske kolleger oppmerksomme på den utilfredsstillende tilstanden i det bilaterale forholdet på det politiske området. Vi antar at dette ikke er i samsvar med Norges langsiktige interesser. Heller ikke Russland er tjent med dette. Den selektive tilnærmingen som Norge foreslår – «her samarbeider vi, her samarbeider vi ikke» er ikke holdbar. Usaklig og virkelighetsfjern anti-russisk retorikk som brukes av våre norske partnere, det at man ignorerer våre interesser uunngåelig får konsekvenser for alle samarbeidsområder, står i motstrid til behovene for å skape et klima for forholdet som er nødvendig for å fremme en positiv agenda i bilaterale saker. Vårt samarbeid kan ikke hvile bare på områdene som den norske part stadig nevner som fiskerispørsmål, miljøvern, kjerne- og strålingssikkerhet, søk og redning. Selvfølgelig fortjener det mer.

Men bilaterale forbindelser trenger vi ikke mer enn den norske part. Vi skal ikke påtvinge partnerskap med oss.

Det siste fullverdige bilaterale møtet på utenriksministernivå mellom våre land fant sted i 2014.

Vi er sterkt uenige i påstanden om at «alt brått ble endret på grunn av Russland» i 2014. Russland har flere ganger gjort forsøk på å bli kvitt arven fra «den kalde krigen» – for eksempel foreslo vi i juni 2008 at man i fellesskap skulle utarbeide Avtalen om europeisk sikkerhet. Det var tale om å opprette et felles militærpolitisk sikkerhetsrom i den euroatlantiske regionen for alle stater, uavhengig av deres medlemskap i militærpolitiske allianser. Dessverre ignorerte vestlige partnere forslaget vårt og foretrakk å utvide NATO østover. Vi anbefaler å lese Russlands President sin tale under München-konferansen i 2007 på nytt – mye skal bli klarere.

NATOs bombing av Jugoslavia i 1999, invasjonen av Irak i 2003, oppmuntringen av Georgias militære eventyrpolitikk i 2008, angrepet mot Libya i 2011 og den systematiske støtten til russofober og nasjonalister i Ukraina – alt dette ble et slag mot stabiliteten til hele det internasjonale systemet. I februar 2014 skjedde et statskupp i Kiev. Dette statskuppet ble gjennomført med støtte fra radikale nasjonalistiske elementer og fikk aktiv tilslutning fra USA og andre land i NATO (herunder Norge) og EU. Avtalen som ble inngått mellom de legitime (på det tidspunktet) myndighetene og opposisjonen med aktiv deltakelse fra vestlige land, ble brutt, all annerledes tenkemåte ble undertrykt med tvang, noe som førte til en væpnet konfrontasjon i Øst-Ukraina.

Russland har gjentatte ganger forklart at de vestlige sanksjonene er grunnløse fra et rettslig ståsted. Russland har ikke brutt folkeretten, har ikke sendt sine styrker inn i Ukraina og er ikke part i Minsk-avtalene. Det å snakke med vårt land med sanksjoner og trusler har ikke hatt og skal ikke ha noen virkning i fremtiden, spesielt ved å innføre restriksjoner mot politikere og andre offentlige personer fra Russland. Alle anti-russiske handlinger skal få et proporsjonalt svar.

NTB / TV 2