Rekordmange vil være same

I januar i år har 266 mennesker meldt seg inn i Sametingets valgmanntall. Det er mer enn åtte ganger så mange som i januar 2013, som også var et valgår.


POP Å VÆRE SAME: Flere ønsker i 2017 å identifisere seg som valgverdige samer etter nyttårstalen til sametingspresident Vibeke Larsen. Her er statsminister Erna Solberg sammen med tidligere sametingspresident Aili Keskitalo da hun besøkte Sametinget i Karasjok for to år siden.  Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
POP Å VÆRE SAME: Flere ønsker i 2017 å identifisere seg som valgverdige samer etter nyttårstalen til sametingspresident Vibeke Larsen. Her er statsminister Erna Solberg sammen med tidligere sametingspresident Aili Keskitalo da hun besøkte Sametinget i Karasjok for to år siden.  Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Foto: Junge, Heiko
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Helt fantastiske tall, mener leder Inga Lill Sunset (Ap) i Samepolitisk råd.

– Dette viser at Sametinget engasjerer folk, sier hun til NRK.

Til sammenligning meldte 31 personer seg inn i samemanntallet i januar 2013. Sunset tror årsaken er at flere føler seg som samer.

Siden opprettelsen av Sametinget i 1989 har samtlige nyttårstaler blitt holdt på samisk, men årets tale fra sametingspresident Vibeke Larsen, ble holdt på norsk.

Sunset tror at språkvalget i talen kan ha fått flere til å identifisere seg som samer.

– Det åpnet nok for at flere følte seg som fullverdige samer, og tok dermed det aktive valget å melde seg inn i Sametingets valgmanntall, sier hun.

Alle som avgir erklæring om at de oppfatter seg selv som same, og som enten har samisk som hjemmespråk, eller har eller har hatt forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk kan kreve seg innført i Sametingets valgmanntall.

I tillegg er manntallet åpent for barn av folk som står eller har stått i manntallet. I 2013 sto vel 15.000 personer i manntallet.

(©NTB)

Artikkelen er oppdatert