Noen ganger blir ikke bil så viktig...

KOMMENTAR: – Det er farlig å gå rundt i byen, hvis du ikke vet hvilke områder du bør holde deg unna. Du må huske at mange mennesker her har ingenting å tape, og da er det lett å ty til kriminalitet, forklarer sjåføren vår.

Vi kjører rundt i Cape Town i Sør-Afrika, etter å ha spist middag på en av de mer fasjonable restaurantene i byen. Selv om klokken bare er ti på en vanlig onsdag, er gatene fullstendig rensket for mennesker. Det er ingen ute. Og det har vært slik siden det ble mørkt, rundt klokken åtte. Det er spøkelsesby-aktig.

Anledningen for turen er den internasjonale presselanseringen av Porsche Panamera E-Hybrid og 911 GTS. Jeg er Brooms representant. Men turen er også en opplevelse som strekker seg langt forbi selve bilene.

– Når det blir mørkt unngår folk å gå rundt i sentrum. Det er for mye kriminalitet her til det. Vold og ran er vanlig, sier den unge, lokale sjåføren vår.

Han er hyret inn av Porsche for å kjøre journalister og Porsche-representanter fram og tilbake mellom flyplass, hotell og racerbane.

– Jeg jobber som sjåfør på dagtid, og studerer til å bli elektriker på kveldstid. Jeg vil få noe ut av livet. Hver dag jeg står opp, er målet at denne dagen skal bli bedre enn den forrige.

Sjåføren får et glimt av luksusen som tilhører de på den ”andre siden”. Han ser luksusbilene på nært hold og det flotte hotellet som han kjører til og fra. Men det er ingen misunnelse å spore.

– Jeg elsker å kjøre bil. Så det er veldig morsomt bare å få se og høre disse bilene på nært hold, sier han.

Og selv om han jobber beinhardt for å komme seg opp og videre, har han et langt bedre utgangspunkt enn de som har det verst. De som lever fra hånd til munn, har null inntekt, få muligheter til utdannelse, knapt tak over hodet, og er omgitt av kriminalitet, vold, rus og misbruk. Og de er mange.

Denne bilen kan du snart abonnere på

Fra spektakulært til hjerteskjærende

Cape Town sentrum er flatt som en pannekake, ligger helt ved den sørlig tuppen av Sør-Afrika – omgitt av nydelige, hvite strender. Rundt selve bykjernen strekker det seg opp alpe-lignende fjell. Den mest mektige fjellformasjonen kalles Table Mountain. Der er det et digert, flatt platå på toppen. Et mektig syn.

Du trenger ikke å kjøre lenge rundt i det utrolige fascinerende landskapet, for å skjønne hvorfor dette er et av Sør-Afrikas mest populære turistattraksjoner. Men på vei til banekjøringen på Killarney-banen som har røtter tilbake til 60-tallet, opplever vi en helt annen side av byen. Slummen.

Her bygges det som best kan beskrives som skur av bølgeblikk og materialer en måtte få tak i. Små barn går rundt og roter i søppel langs veien.

I lyskryssene står det menn og kvinner og vil samle søppel du måtte ha liggende i bilen, mot en liten slant.

Strømforsyningen er mildt sagt provisorisk, vann er kun tilgjengelig gjennom noen få felles-kraner som er spredt rundt om – og toalettene er av typen "brakke-WC". Ingen burde leve slik. Hjerteskjærende er bare forbokstaven.

Ingen overraskelse da, at kriminaliteten her er svært høye. Cape Town er blant de farligste byene i verden. I 2011 var det 1.614 drap per 100.000 innbyggere.

Carjacking, altså at du blir ranet mens du sitter i bilen, er sterkt økende.

Dette kan bli en norsk elbil-suksess

Lenge å vente på grønt lys

Da er det kanskje ikke rart at røde lys kan oppleves veldig lenge i Cape Town. Noen ganger kan en bli smånervøs, der en sitter i en steindyr Porsche og føler seg litt som en ”sitting duck”.

Men det kjennes raskt mer kleint, enn skummelt. For de som står der og vinker til deg, roper og banker på vinduet, de smiler, er blide, pratsomme. Og jeg føler meg som en idiot. Det er liksom å gni det inn – her kommer vi i millionbilene, liksom.

Trøsten er at det ser ut til at for eksempel en 911 GTS cabriolet, lyser opp tilværelsen litt. De ber meg ruse motoren, vil vite hvor mange hestekrefter den har og sier jeg må gi full gass ut av krysset.

Etter tre dager med kjøring i flere timer hver dag, opplever jeg utelukkende hyggelige og blide mennesker!

Nå skal det sies at vi aldri kjørte rundt på kveldstid. Og joda, det er ingen tvil om at det finnes de som gjerne bryter loven og som ikke setter tilfeldige bilisters liv og helse særlig høyt.

Men med tanke på hvordan de lever, er alle de positive og blide menneskene jeg møter likevel ganske utrolig.

BMW-kopiene står og støver ned

Har ingen sjangs

– De som blir født til fattigdom her, som vokser opp i slummen, har ingen sjanse i livet. De får ingen utdannelse, det er lite eller ingen støtte fra staten og de formes av det beintøffe miljøet rundt seg. Det er en ond sirkel. Samtidig får de få som har veldig mye, mye mer, sier sjåføren vår.

Sånn er det bare. Jeg lurer på om det ikke finnes en noen løsning. Hva politikerne gjør?

– Det er ingen som vil eller kan ta skikkelig tak i fattigdommen som omgir oss, mener sjåføren vår.

Det skal sies at kommunen jobber med å bygge nye, enkle boligprosjekter som skal erstatte blikkskurene. Frivillige organisasjoner jobber også med å hjelpe. Men de vi snakker med, mener slummen vokser raskere…

For meg som kommer fra velstående Norge, der mange aldri en gang har sett slike tilstander i virkeligheten, er det et svært spesielt møte. Det er vanskelig å forestille seg akkurat hvor desperat en blir av å leve i et slikt område. Hva er du villig til å gjøre for å skaffe mat på bordet til deg selv og familien, når alle lovlige metoder er utilgjengelige? Når du har prøvd alt?

Denne satte en vanvittig salgsrekord i 2016

Nærmer seg kokepunktet

Situasjonen er naturligvis utrolig mye mer kompleks enn jeg rekker å få inntrykk av i løpet av en uke. Og det er en rekke faktorer jeg ikke kjenner til.

Men jeg får en følelse av at byen står i fare for å koke over. Et samfunn som fullstendig neglisjerer en så stor gruppe av innbyggerne, kan umulig holde seg stabil over tid?

Sør-Afrika har kvittet seg med Apartheid, men fortsatt gjøres det stor urett mot mange innbyggerne i landet. Og siden de er i et stort flertall, skulle en tro at det bare er et spørsmål om tid før det skjer noe.

For mens fattigdommen øker for flertallet, blomstrer økonomien for de få rike som aldri før. Blant annet takket være økende turisme. Gapet mellom klassene vokser i et skremmende tempo.

Råere stasjonsvogn skal du lete lenge etter

Trengs en ny redningsmann

Nelson Mandela satt i sin tid fengslet på Robben Island, en øy like utenfor Cape Town. Da han endelig ble satt fri i 1994, lovet han demokrati og et nytt samfunn. Det fikk han. Men Cape Town virker å trenge en ny redningsmann. Det håper jeg de får. Men det er altså et håp, et tynt sådan, mer enn at jeg tror det skal skje med det første.

Heldigvis er noen av de som bor her i stand til, eller kanskje nødt til å se mer positivt på det.

– Neste måned skal jeg gifte meg, forteller sjåføren vår plutselig, med et digert smil. Han er, som de aller fleste vi møter, nesten bemerkelsesverdig optimistisk og positiv. Vi håper livsmottoet hans slår til: Hver dag skal bli bedre enn den forrige …

Se hvem som selger bilen sin