Helsedirektoratet vil tillate blodprøven som avdekker kromosomfeil (NIPT-prøve) hos fostre til noen få norske gravide over 38 år, som allerede har fått påvist risiko hos fosteret. Det kommer frem av en tilrådning TV 2 har fått tilgang til.

Direktoratet mener blodprøven bør tillates fordi den er tryggere enn dagens fostervann og morkakeprøver som har abortrisiko.

TV 2 har i flere saker fortalt om blodprøven som er forbudt i Norge, men som Sykehuset i Tromsø søkte om å ta i bruk for gravide over 38 år i 2012.

Bare for en liten gruppe gravide

I dagens anbefaling skriver direktoratet:

– Anbefaler at NIPT for påvising av trisomier godkjennes som metode etter bioteknologiloven § 4-2. Metoden bør godkjennes som alternativ til morkakeprøve eller fostervannsprøve når KUB (red.anm. blodprøve og tidlig ultralyd) viser høy estimert risiko for trisomi hos foster.

Helseministeren mottok i dag anbefalingen som er strengere enn anbefalingen fra Bioteknologirådet som kom i høst.

– Anbefalingen er smalere enn Bioteknologirådets forslag ved at det bare er de som allerede har fått påvist utfordring ved fosteret som etter fastsatte kriterier kan få tilbudet sier helseminister Bent Høie, H.

Vil bestemme selv

Fakta om blodprøven:

– Undersøkelse av fosterets arvestoff ved hjelp av en blodprøve av den gravide

– Kan brukes til å undersøke om fosteret har kromosomavvik

– Mest brukt til å undersøke hvorvidt fosteret har ekstra kopier av bestemte kromosomer (trisomi 21, 18 og 13 hos fosteret)

– Medfører ingen abortrisiko

– Testen kan tas allerede fra svangerskapsuke 10, dvs tidligere enn andre tester

– Gir et mer sikkert svar på om fosteret har de vanligste kromosomavvik enn den risikofrie metoden som tilbys i dag (KUB-test; måling av nakkeoppklaring hos fosteret ved hjelp av ultralyd samt dobbeltest)

– Testen kan også avdekke andre kromosomforandringer hos fosteret og enkelte mindre forandringer i arvestoffet (genfeil)

– NIPT-testen gir i dag ikke større muligheter til å avdekke tilstander hos fosteret enn det som i dag påvises ved morkakeprøve eller fostervannsprøve

Kilde: Ragnhild Glad, medisinsk genetiker UNN

Men om blodprøven blir tillatt er ikke avgjort. For nå har helseministeren tatt saken i egne hender. I et brev 3. januar skriver han at saken reiser spørsmål av særlig prinsipiell og politisk karakter og at han derfor finner det hensiktsmessig at departementet selv behandler denne saken og ikke lar direktoratet bestemme om prøven blir tillatt slik det var ment.

– Dette er en sak som inneholder flere politiske og prinsipielle spørsmål, sier Høie.

For samarbeidspartner KrF har nemlig sagt klart nei til blodprøven i samarbeidsavtalen mellom de borgerlige partiene.

– Betyr dette at KrF kan stoppe innføringen av denne blodprøven?

– Nå skal jeg se på anbefalingen fra direktoratet og selvfølgelig også i lys av den samarbeidsavtalen vi har med KrF og Venstre, sier helseministeren.

Vanskelig sak

Høie vil ikke si sin mening om blodprøven, men innrømmer at det er vanskelig sak.

– Dette er vanskelige spørsmål for dette har mye å si for hva slags samfunn vi vil ha i fremtiden. Vi ser jo at land som gir tilbud om denne typen prøver til mange så fører det til at det blir født færre med Downs syndrom, sier Høie til TV 2.