De fleste som får diabetes type 2 er godt voksne, men ifølge Diabetesforbundet forekommer sykdommen i økende grad hos unge mennesker.

Ifølge Helsedirektoratet har mange sykdommen i årevis før den blir oppdaget. Hos noen pasienter går det så langt at den ikke blir oppdaget før de får et hjerteinfarkt og blir lagt inn på sykehus.

Cirka 200.000 nordmenn har diabetes type 2. I tillegg tyder undersøkelser på at ytterligere 200.000 har sykdommen uten selv å være klar over det.

Alvorlig sykdom

Lege Wasim Zahid mener det er bekymringsfullt, og understreker at diabetes type 2 er en alvorlig sykdom.

– Dette er en sykdom med ulike grader, og overgangen fra å være frisk til å bli diabetiker er ikke svart-hvitt. Utviklingen skjer gradvis og man blir etter hvert mer og mer insulinresistent, sier Zahid og legger til:

– Symptomene kommer gradvis, noe som gjør at man venner seg til dem.

Kristian Furuseth er spesialist i allmenmedisin og fagekspert i Diabetesforbundet. Han forteller at diabetes type 2 kan gi alvorlige komplikasjoner.

– Det tredobler risikoen for å dø av hjerte- og karsykdom. I tillegg kan det gi synsnedsettelser, nyresvikt og føre til amputasjoner, sier Furuseth.

Flere risikofaktorer

Wasim Zahid forklarer at sykdommen skader blodårene.

– Nesten alle som har diabetes type 2 dør til slutt av hjertesykdom, sier han.

Hovedforskjellen på diabetes type 1 og type 2 er at kroppen ikke produserer insulin når man har type 1. Sykdommen er dødelig hvis man ikke får tilført insulin. Ved type 2 produserer kroppen fortsatt insulin, men for lite til å dekke kroppens behov.

Det gjør at blodsukkeret øker, noe som fører til skader på organer og blodårer. Ifølge legene er det flere faktorer som øker risikoen for å utvikle diabetes type 2.

– Fysisk inaktivitet, overvekt og usunt kosthold er viktige faktorer, sier Zahid.

Her er symptomene

Ifølge Furuseth er også arv og genetikk en viktig faktor. Hvis enten mor, far eller søsken har sykdommen, øker risikoen for å få sykdommen.

– I tillegg vet vi at personer fra Pakistan, India, Midtøsten og Nord-Afrika har mye høyere risiko for å få sykdommen. Trolig skyldes det genetikk, sier han.

Diabetes type 1 oppdages som regel fort fordi symptomene kommer raskt og de er kraftige med ekstrem tørste, hyppig vannlating, slapphet og redusert appetitt.

Symptomene på diabetes type 2 ligner på type en, men de kommer mer gradvis, noe som gjør de diffuse og vanskelige å oppdage.

– Hvis blodsukkeret er veldig høyt, tisser man ofte – også selv om man ikke drikker så mye. I tillegg kan slapphet og soppinfeksjon i underlivet være et varseltegn, sier Furuseth.

Slik er behandlingen

Han opplever at leger har blitt flinkere til å måle pasientenes blodsukker. Det tror han fører til at stadig flere vil få diagnosen. Det er Zahid enig i.

– Vi får stadig bedre medisiner og mer kunnskap om sykdommen. Vi vet hvordan vi kan forebygge og behandle den, sier Zahid.

Det første som skjer når man får påvist diabetes type 2 er at legen i samråd med pasienten legger en plan for hvordan man kan legge om livsstilen. Behandlingen består som regel av en blanding mellom endret kosthold, mer fysisk aktivitet og medisiner.

– De fleste vil fortsatt ha en grad av sykdommen, men med rett behandling kan man leve tilnærmet normalt, sier Zahid.