I går pekte meningsmålingene i Hillary Clintons retning. I dag sitter vi med fasiten.

Den neste amerikanske presidenten heter Donald Trump.

20. januar flytter forretningsmannen og bøllen uten politisk erfaring inn i Det hvite hus og blir USAs 45. president.

Hvordan kom vi dit?

Protestvalget

En av de viktigste grunnene til at Donald Trump vinner valget er at velgerne har protestert mot den sittende økonomiske og politiske eliten i Washington DC.

Og mot kreftene i det republikanske partiet.

Når politikerne blir upopulære og systemet ikke fungerer, får populistene et oppsving.

Jokeren i ermet til outsideren Trump ble nettopp annerledesheten. Han har ikke slitt sålene i Capitol Hill. Han har ikke finslipt retorikken – for å si det forsiktig – gjennom år i kongressen.

– Mange føler at USA har tapt seg. Jobber, stolthet og storhet er borte. Vi vet at når folk ser dystert på ting, så våger de å ta flere sjanser. Ved å være en ikke-politiker, oppfattes Trump som en ny kost. Det er i hvert fall det folk tror nå, så får vi se, sier TV2s valgekspert Hilmar Mjelde.

Republikanernes tur

Etter åtte år med demokratisk ledelse, var USA klar for et skifte. Det er de som regel etter to perioder med samme president.

TV 2 i D.C: – Dette er et protestvalg

Denne lovmessigheten i partibytte står veldig sterkt i USA, og er i seg selv en viktig forklaring på hvorfor det gikk som det gikk.

Sist ett parti hadde maken i mer enn to valgperioder, var da republikaneren George Bush sr. tok over i 1989 etter åtte år med Ronald Reagan.

Opprøret mot Obama

Blant europeerne er sittende president og nobelprisvinner Barack Obama svært populær.

Men slik er det ikke i USA. Der er Obama tvert imot svært omstridt.

– Dette er sannsynligvis en protest mot Obamas politikk, blant annet helsereformen Obamacare og internasjonale avtaler Obama har vedtatt. Velgerne som har stemt for Donald Trump ønsker at landet skal gå i en annen retning, det er en misnøye og et protestvalg som mye bunner i økonomiske årsaker, sier Elin Sørsdahl.

Hatet mot Hillary

Trumps seierstale:
– Nå må vi stå sammen

Demokratenes presidentkandidat Hillary Clinton har vært umulig å stemme på for mange amerikanske velgere, både på demokratisk og republikansk side.

Epost-saken og det at FBI åpnet etterforskningen mot Clinton under innspurten av valgkampen, kan ha kostet mange stemmer.

Men like viktig er det at Hillary aldri var folkets favoritt. Hun var en del av eliten som kunne ta seg til rette.

– Hun har vært med i politikken lenge, og det var nettopp ankepunktet mot henne i valgkampen. Hun var aldri en folkekjær og populær kandidat. Hun representerte det bestående, som er det velgerne har stemt imot, sier Elin Sørsdahl, TV 2s reporter som følger valget fra i Washington.

Rasemotsetninger

USA er i etnisk endring, og den hvite majoriteten krymper. For mange tradisjonalister er dette en stor trussel.

Anthony Van Jones 
Anthony Van Jones  Foto: AP Photo/Carlos Osorio

– Det har vært en del nasjonalistiske strømninger i USA, og misnøye mot at landet endret seg etnisk. Dette er en del av spenningen i USA og påvirker valget, sier Hilmar Mjelde.

Donald Trump har vært tydelig på at han skal bygge en mur mot Mexico og at mexikanerne skal betale for den. Han har sagt klart i fra at han skal stoppe den ulovlige innvandringen og bremse den lovlige.

At rase er et hett tema kom tydelig fram på CNN i natt. For kommentator Anthony Van Jones rant det over da han det ene resultatet etter det andre tikket inn i Trumps favør.

– Dette er et hvitt slag mot et land i endring! Dette er et hvitt slag mot en svart president! Og dette er den delen hvor smerten kommer inn. Donald Trump har et ansvar med å forsikre folk et han kommer til å være president for alle dem han har fornærmet, foraktet og skubbet til side, sa Jones harmdirrende i CNNs valgstudio.

Uønsket som kvinne

Avgjørende for valgresultatet var det ikke, men det var likevel neppe en fordel for demokratene at deres presidentkandidat var og er en kvinne.

– Blant mange amerikanere er det en motstand mot det moderne USA, som er mer tolerant og likestilt. Det er en kraftig moderniseringsmotstand blant store velgermasser, og dette er en klar tendens i valget, sier Hilmar Mjelde.