Det er 22 dager til amerikanerne skal stemme på hvem som blir landets neste president – Hillary Clinton (68) eller Donald Trump (70).

8. november blir det klart hvem av dem som blir verdens mektigste person.

93 millioner ble hjemme

I USA er presidentvalget er lang affære, og selve valgkampen pågår over mange måneder. Helt siden juni har republikanerens kandidat, Donald Trump og demokratenes kandidat, Hillary Clinton kjempet om velgerens gunst over hele landet.

Det er ingen regler for hvor lenge en valgkamp kan pågå, og det er også derfor det er ekstremt dyrt. For Trump og Clinton er det likevel ikke gitt at de får noe igjen for pengene.

Langt fra alle amerikanere som benytter seg av retten til å stemme.

Ifølge New York Times var det under 54 prosent av de stemmeberettigede som stemte ved presidentvalget i 2012. Det betyr at det ved forrige valg var 93 millioner amerikanere som ble sittende hjemme.

Ved årets valg har både republikanere og demokrater uttalt at de vegrer seg for å stemme på partiets kandidat.

– Akkurat nå vil jeg ikke stemme i det hele tatt, for jeg vet ikke hvem av dem jeg skal stemme på, sier Elise Agosto fra Florida til CNN.

Kritisk for Clinton

President Barack Obama er blant de som advarer amerikanere om å bli hjemme.

– Hvis du ikke stemmer, så er det en stemme på Trump. Hvis du stemmer på en tredje kandidat som ikke kan vinne, så er det en stemme på Trump, sa presidenten i et intervju denne uken.

Den siste meningsmålingen fra Washington Post viser at Clinton leder med fire prosentpoeng, 47 mot 43 prosent.

Ukene etter skandalevideoen av Trump ble gjort offentlig har forspranget økt. Men det skaper også bekymring blant demokratene.

Ifølge en meningsmåling gjort av Reuters sier cirka halvparten av Clinton-tilhengerne at de stemmer på henne for å holde Trump unna Det hvite hus.

Men dersom disse velgere tror Clinton leder meg god margin, kan det også resultere i at de tvilende blir hjemme. For Clinton kan det bety at konkurransen i viktige vippestater blir sterkere.

– Begge partiene er potensielt sårbare her, avhengig av hvem som sitter hjemme. Det er færre republikanere enn demokrater i USA, men republikanerne er flinkere til å bruke stemmeretten. Så Clinton-kampanjen er spesielt avhengig av sitt store apparat for å mobilisere velgerne sine. Clinton er veldig godt organisert på bakkeplan, sier forsker ved Rokkansenteret og USA-ekspert, Hilmar Mjelde til TV 2.

Derfor kjører nå Clinton-kampanjen videre på at racet mot det Det hvite hus fortsatt er svært jevnt.

Valgforsker Michael McDonald sier de unge, afroamerikanere, latinamerikanere og folk med lav inntekt er en viktig del av Demokratene. Men det er også en gruppe som ifølge McDonald ofte trenger en ekstra motivasjon for å avgi stemme.

Rekordlavt?

USA kommer svært dårlig ut når det kommer til valgdeltakelse. Fra 1980 til 2012 har det variert fra mellom 51,4 og 62,3 prosent som har stemt.

Se den fulle oversikten nederst i saken.

Da Barack Obama ble valgt til president i 2008 var det 62,3 prosent som stemte. I 2004 var tallet på 60,6 prosent, mens det i år 2000 var nede i 54,2 prosent av befolkningen som stemte.

Det er knyttet stor spenning til deltakelsen på årets valg.

– Jeg tipper det blir en valgdeltakelse på cirka 55 prosent, basert på tidligere valgresultater, sier Hilmar Mjelde.

Han sier amerikanerne har tre alternativer ved valget.

– Internasjonalt er det kjent som «exit», «voice», «loyalty». «Exit» er å bli hjemme og la være å stemme, noe mange vil velge. «Voice» er å avlegge en proteststemme fordi en er misfornøyd med de to hovedalternativene. Det kan komme tredjekandidater som Gary Johnson til gode. «Loyalty» er å stemme på det vante, som republikanere flest vil gjøre, fordi de ser Clinton som verre enn Trump, til tross for alle kontroversene rundt ham, sier Mjelde.

«Alltid» et valg i USA

– Hvorfor er det så mange amerikanere som blir hjemme?

– Amerikanske velgere blir bedt om å stemme mye oftere enn oss nordmenn. Vi stemmer én gang hvert annet år. Amerikanere blir bedt om å stemme på president, kongressrepresentant, senator, guvernør, delstatskongress også videre, sier Mjelde.

– Det er «alltid» et valg i USA. Ikke rart det blir litt lavere valgdeltakelse da. I tillegg må de registrere seg for å kunne stemme, sier Mjelde.

Jo mer utdannelse og høyere inntekt, jo større sannsynlighet er det for at amerikaneren stemmer.

– Den største forskjellen mellom de som stemmer og ikke ligger i motivasjonen og nivået av politisk interesse og engasjement. Og nivået av dette er sterkt knyttet til utdanning og inntekt, sier professor i politikk ved University of California, Benjamin Highton til New York Times.

Så mange stemte ved presidentvalget i USA:

  • 2012 – Barack Obama (D) mot Mitt Romney (R) = 57,5 prosent
  • 2008 – Barack Obama (D) mot John McCain (R) = 62,3 prosent
  • 2004 – John Kerry (D) mot George W. Bush (R) = 60,6 prosent
  • 2000 – Al Gore (D) mot George W. Bush (R) = 54,2 prosent
  • 1996 – Bill Clinton (D) mot Bob Dole (R) = 51,4 prosent
  • 1992 – Bill Clinton (D) mot George H. W. Bush (R) = 58,3 prosent
  • 1988 – Michael Dukakis (D) mot George H. W. Bush (R) = 53,3 prosent
  • 1984 – Walter Mondale (D) mot Ronald Reagan (R) = 55,9 prosent
  • 1980 – Jimmy Carter (D) mot Ronald Reagan (R) = 54,7 prosent
  • 1976 – Jimmy Carter (D) mot Gerald Ford (R) = 55,0 prosent
  • 1972 – George McGovern (D) mot Richard Nixon (R) = 57,1 prosent
  • 1968 – Hubert Humphrey (D) mot Richard Nixon (R) = 61,0 prosent
  • 1964 – Lyndon B. Johnson (D) mot Barry Goldwater (R) = 64,9 prosent
  • 1960 – John F. Kennedy (D) mot Richard Nixon (R) = 67,8 prosent
  • 1956 – Adlai Stevenson (D) mot Dwight D. Eisenhower (R) = 63,9 prosent

Kilde: Bipartisan Policy Center