På en klinikk i Georgias hovedstad Tbilisi behandler legene infeksjoner med en hundre år gammel metode.

Pasienter kommer hit med ulike infeksjonssykdommer. Medisinen er virus som tar knekken på bakteriene. Disse virusene kalles «bakteriofager».

Bakteriofager ble tidligere også gitt til pasienter i den vestlige verden. Men i 1940-årene kom antibiotika på markedet, som en meget effektiv medisin. Bakteriofagene ble utkonkurrert, og gikk i glemmeboka i Vest-Europa.

Et voldsomt overforbruk av antibiotika har gjort at utviklingen av resistens vokser raskt. Verdens helseorganisasjon kaller dette en av de aller største helsetruslene, og forskere leter etter alternativ. Å pusse støv av den gamle bakteriofag-tradisjonen kan være en av løsningene.

Siste utvei for Sophie

Allerede strømmer pasienter til klinikken i Georgia i fra alle deler av Vest-Europa.

Sophie Neton (43) har reist fra Saint-Tropez i Frankrike for å få hjelp. TV 2 møtte henne etter at hun hadde vært vært i Georgia i noen uker.

43-åringen er født med cystisk fibrose, en arvelig mulitiorgansykdom, som har rammet lungene hennes hardt. Det siste året har det blitt verre.

I GEORGIA: Franske Sophie Neton (t.h). forteller legen Dea Nizharadze at hun føler seg litt bedre og har fått mer farge i ansiktet i løpet av de siste dagene. Foto: Ingvil Stiegler/TV 2. 
I GEORGIA: Franske Sophie Neton (t.h). forteller legen Dea Nizharadze at hun føler seg litt bedre og har fått mer farge i ansiktet i løpet av de siste dagene. Foto: Ingvil Stiegler/TV 2. 

Hun har hatt kronisk lungebetennelse de siste månedene, og flere påfølgende antibiotikakurer har ikke hjulpet.

Hun ser sliten ut, og sier hun er lei av å være syk.

– Sykdommen gjør at jeg kaster opp hver dag. Den presser på lungene og gjør at jeg har vansker med å puste. Jeg blir veldig fort sliten, har problemer med fordøyelsen og smerter i hele kroppen. Det er en forferdelig sykdom, som aldri gir meg fri, sier hun.

De franske legene kan ikke tilby annet enn lungetransplantasjon, men Neton ønsker å unngå den omfattende operasjonen og beholde sine egne lunger lengst mulig.

Jaktet på løsninger

Etter søk på nett etter andre løsninger, kom foreldrene hennes over informasjon om bakteriofager og klinikken i Georgia. Moren er også med på reisen, og hun sitter spent på legekontoret mens datteren skal testes.

Dette er bakteriofager

Virus som dreper bakterier, først oppdaget i 1896.

Bakteriofager er spesifikke og angriper bare en bestemt bakterieart eller bare bestemte stammer innen arten.

Bakteriofager finnes over alt, i vann, i mat, i jorda og å og i kroppen. Når bakteriofagene treffer en bakterie den gjenkjenner, sprøyter den inn arvestoffet sitt – og tar over kontrollen. Det blir en bakteriofagfabrikk, som danner nye bakteriofager.

Når de er modne, blir det frigitt et enzym som får cella til å sprekke. Så frigis det på nytt bakteriofager, som svever rundt og kan infisere nye bakterier.

(Kilder: Snl/Eliava Institute/Hans Petter Kleppen)

Og når legen Dea Nizharadze sjekker lungene og hjertet med stetoskop merker hun bedring hos pasienten. Neton sier selv at hun også føler seg bedre, og tårene presser på. Den kroniske lungebetennelsen har vært hard for henne.

Neton har med seg moren sin, som er spent tilhører på samtalen, og må også tørke tårer. Hun sier at dersom dette virker, er det et mirakel.

Nå skal Neton få med medisin og fortsette behandlingen hjemme i Frankrike.

– Ingen bivirkninger

Eliava Institute har gode resultater å vise til når det gjelder en rekke infeksjonssykdommer. Her har de vært verdensledende innen bakteriofagterapi siden etableringen i 1923.

Direktør Mzia Kutateladze viser TV 2 stolt rundt på klinikken og i forskningsdelen av instituttet.

– Fordelen med bakteriofager er at det er gode virus som kun rammer bakterien man ønsker å ta knekken på. Det er ingen bivirkninger, sier Kutateladze, og forklarer viser frem noen reagensrør med bakteriofager som skal gis til en pasient fra Tyskland.

I motsetning til antibiotika ødelegger ikke bakteriofager mikrofloraen. Det betyr at det er én type bakteriofager som dreper ecoli, mens en annen type dreper stafylokokker. Siden pasienters infeksjoner ofte er komplekse, brukes det ofte en kombinasjon av flere bakteriofager.

Derfor må man vite akkurat hvilken type bakterier som står bak infeksjonen for å ta i bruk riktig type bakteriofag. I dag setter legene oftere nøyaktige diagnoser, og vet hvilke bakterier pasienten, og på den måten er det lettere å bruke bakteriofager til behandling enn tidligere.

Klinikken i Georgia produserer selv ulike medisiner, og disse kan også kombineres med antibiotika, for best mulig effekt. Medisinen gis stort sett i flytende form, enten for å drikke eller som salve til å smøre på infeksjoner i huden. I forhold til antibiotika er det billigere å produsere.

ØKENDE INTERESSE: Direktør Mzia Kutateladze er glad for at interessen rundt bakteriofager er økende. – Det er ingen ulemper med denne metoden, sier hun.            Foto: Kjersti Johannessen/TV 2. 
ØKENDE INTERESSE: Direktør Mzia Kutateladze er glad for at interessen rundt bakteriofager er økende. – Det er ingen ulemper med denne metoden, sier hun.            Foto: Kjersti Johannessen/TV 2. 

– Det er ingen ulemper med bakteriofager. Det er derfor interessen er så økende, ikke minst blant pasientene, sier Kutateladze.

Kan redde mange liv

Hun sier at mange av pasientene som kontakter henne har forsøkt alt og er desperate. Mange har kroniske infeksjoner, for eksempel i luftveiene eller i urinveiene - eller pasienter med cystisk fibrose, som franske Sophie Neton. En del av pasientene kommer med mulitresistente sykehusbakterier.

Stadig flere som forsker på bakteriofager i EU og USA, og mange vil lære av Georgia og Eliava Institute. Her har mye endret seg de siste årene.

– Før var folk skeptiske til det vi drev med, men nå ønsker man å finne alternativ til antibiotika, og er derfor åpne for alternativ. Hver eneste måned får jeg invitasjoner til å delta på forskningsseminarer og konferanser i Vest-Europa og USA, sier Kutateladze.

Men selv om interessen øker, er det en seig kamp å få bakteriofager inn på det europeiske markedet.

– Frankrike har kommet et stykke på vei med klinisk utprøving, som er statlig finansiert. Disse er gjennomført i henhold til internasjonale standarder, og jeg håper at EU gjennom disse testene vil se hvor viktig bakteriofagterapi er.

Kutateladze sier at antibiotikaresistens sprer seg i en voldsom fart, fordi det har blitt brukt helt ukontrollert, også mot sykdommer som ikke kan kureres med antibiotika.

– Vi kan ikke si at bakteriofager kan ta knekken på alle infeksjoner, men det er i mange tilfeller et meget godt alternativ til antibiotika og kan redde mange folks liv.

I Georgia er bakteriofagterapi en vanlig del av medisinsk behandling og ifølge Kutateladze har alle hørt om Eliava Institute. De aller fleste har på et eller annet tidspunkt fått behandling med bakteriofager, for eksempel mot bihulebetennelse eller halsinfeksjon. Det brukes også i forbindelse med operasjoner, som bredspektret antibiotika brukes i Vesten. Det kan brukes i så store mengder som nødvendig.

FORSKER: Seniorforsker Hans Petter Kleppen jobber med å utvikle medisin til fisk og skalldyr, men håper å overføre metodene til behandling av mennesker. Foto: Kjersti Johannessen/TV 2 
FORSKER: Seniorforsker Hans Petter Kleppen jobber med å utvikle medisin til fisk og skalldyr, men håper å overføre metodene til behandling av mennesker. Foto: Kjersti Johannessen/TV 2 

Fisk og skalldyr først

Hans Petter Kleppen er en av få som forsker på bakteriofager i Norge. Han mener at bakteriofager kan virke like bra, eller bedre, enn antibiotika, og kaller det bakterienes naturlige fiende.

Som seniorforsker i det lille norske legemiddelfirmaer ACD Pharmaceuticals utvikler han produkter som i første omgang kan erstatte antibiotika innenfor akvakultur. Han forteller at forbruket av antibiotika er lavt i norsk opprett, men internasjonalt er det skyhøyt, spesielt innenfor lakseoppdrett i Chile og i rekeoppdrett i Sørøst-Asia.

Kleppen mener at når rammeverket for produksjonen er på plass, vil det være enkelt å overføre til behandling av mennesker. Men først skal produksjonsprosessen godkjennes av Statens legemiddelverk, og kliniske studier gjennomføres.

– I hvilke tilfeller vil behandlingen være mest effektiv?

– Det er ikke noen begrensninger, for alle bakterier har sine virus som vil drepe dem. Men det vil for eksempel være lettere å behandle et overflatesår enn en blodforgiftning fordi det er lettere å gi riktig dose av de riktige bakteriofagene når infeksjonen er synlig. Men det er til og med gjort vellykkede forsøk på å behandle hjernehinnebetennelse hos mus. Alt er mulig, sier Kleppen, som selv har vært ved Eliava Institute flere ganger for å lære mer.

De fleste er vant til å tenke på virus som noe skummelt, men Kleppen kan betrygge oss med at disse virusene ikke er farlige for oss mennesker.

– Sannsynligheten for at bakteriofagene skal mutere og bli til ebola, HIV eller influensavirus er like sannsynlig som at en elefant skal mutere og bli til en gressklipper.

Han sier at dette er en av de største utfordringene fremover, at folk ikke vet hva bakteriofager er.

– Vi møter mennesker som er skeptiske til at vi skal gi fisk og mennesker virus, selv om all fisk i hele verden allerede svømmer i milliarder bakteriofager per liter vann, og de selv inntok flere milliarder bakteriofager bare gjennom den ene brødskiva de hadde til frokost samme dag, sier Kleppen.

– Men hvis bakteriofagene har så mange fordeler, hvorfor er det ikke mer brukt i dag?

POSITIV: Rune Kjeken ved Statens Legemiddelverk er positiv til mer forskning på bakteriofager.   Foto: Martha Nag Jøssang/ TV 2
POSITIV: Rune Kjeken ved Statens Legemiddelverk er positiv til mer forskning på bakteriofager.   Foto: Martha Nag Jøssang/ TV 2

– Ulempen er at man må vite akkurat hvilken bakteriofag man skal bruke mot hver enkelt bakterie. Da kreves en spesifikk diagnose. Det var nok derfor man sluttet å bruke det i vestlig medisin, etter at bredspektret antibiotika kom på banen, sier Kleppen og understreker at det jo er dette som også er fordelen med bakteriofager: I motsetning til antibiotika er det bare den uønskede bakterien som rammes.

Kleppen understreker hvor farlig antibiotikaresistens er, ikke minst fordi alle kirurgiske inngrep avhenger av at man klarer å holde såret rent. Da er antibiotika livsviktig. Mister vi antibiotika som verktøy mister vi også muligheten til å utføre helt vanlige operasjoner, mener han.

– Det er ikke så lett å bruke bakteriofager til operasjoner, for da er det et poeng at man gir bredspektret antibiotika for å unngå en hel rekke ulike infeksjoner. For å oppnå samme effekt måtte man gitt en cocktail av svært ulike bakteriofager, sier Kleppen. Han mener at bakteriofager heller burde brukes i de tilfellene man kan stille en sikker diagnose, eller vet hvilke typer bakterier pasienten vil bli utsatt for. På den måten vil man kunne redusere det totale forbruket antibiotika, som jo er årsaken til at antibiotikaresistens utvikles.

– Kan man bli resistent mot bakteriofager?

– Ja, det kan man ved overforbruk. Men her er en annen fordel med bakteriofager fordi man da kan bruke en annen bakteriofag mot samme bakterie. På den måten overgår man resistensen. Å bruke antibiotika og bakteriofag sammen kan også være en mulighet, og det vil da være vanskeligere å utvikle resistens.

Vil ta tid

Det er Statens legemiddelverk som bestemmer hvilke medisiner som skal tas inn i Norge.

Seniorrådgiver Rune Kjeken ved seksjon for biologiske legemidler og vaksiner sier til TV 2 at forskning på bakteriofager er spennende og interessant. Han utelukker ikke at det en gang i fremtiden kan bli en godkjent behandlingsform i Norge, men tviler på at det noen gang vil erstatte antibiotika. Hovedårsaken er nettopp det at man er nødt til å sette en spesifikk diagnose for å finne rett bakteriofag.

– Men det kan være et supplement, ikke minst ved multiresistente bakterier, sier Kjeken.

Han sier at for å få godkjente produkter på markedet, må de samme kravene bli stilt til bakteriofager som til andre medisinske produkter.

– Det er en lang prosess, og det må foreligge studier som viser at det virker og at det er sikkert.