Til tross for ledig sykehuskapasitet Oslo fikk 183 personer avslag om langtidsplass på sykehjem i fjor.

Tall TV 2 har fått viser store forskjeller mellom de femten bydelene i hovedstaden på hvor mange som får innvilget plass.

Unni Brenk Rønnings far er kreftsyk, dement og snart hundre år, men får likevel ikke plass.

Det er litt over ett år siden Unni Brenk Rønning fikk den første telefonen fra bydelen:

– Fra en hjemmesykepleier som ikke fant ham hjemme, forteller datteren til TV 2.

Unnis far fikk demensdiagnosen i 2011. Den første gangen han forsvant fant de ham i Frognerparken.

– Og da var han fryktelig fortvilet og veldig lei seg. Og utslitt av å ha vaset rundt ganske lenge uten å finne ut hvor han skulle gå for å komme seg hjem.

Etter hvert ble episodene ble flere.

– Plutselig befant han seg i Majorstuekrysset uten å vite hvilken vei han skulle gå for å komme seg hjem igjen. Den panikken han følte da, den husker han ennå, sier Brenk Rønning.

Store forskjeller

Mange av tingene som før var en selvfølge for faren går ikke lenger. Som å få i seg nok mat, eller bruke telefonen for å ringe etter hjelp når han trenger det.

I dag får Unnis far både hjemmehjelp og hjemmesykepleie av bydel Ullern som han tilhører. Men nå mener familien at den 96 år gamle gamle mannen trenger en permanent sykehjemsplass. Men til tross for overkapasitet og tomme rom i Oslo fikk de nei fra Bydel Ullern i Oslo.

Tall TV 2 har fått tilgang til viser store forskjeller mellom de femten bydelene i Oslo. I motsetning til bydelen Nordre Aker som i 2015 innvilget hele 99 prosent av søknadene sa Grorud bydel kun ja til 71 prosent.

Ullern, som Unnis far tilhører, aksepterte 81 prosent av søknadene.

– Det synes jeg er veldig urovekkende, sier Unni.

– Jeg tenker at det må jo kunne gå an å lage et system som sikrer at folk blir likebehandlet på tvers av bydelene.

Pasient- og brukerombudet i Oslo og Akershus, Anne-Lise Kristensen, deler denne bekymringen.

– Dette bør jo Oslo kommune, som tross alt er én kommune selv om vi har femten bydeler, være veldig opptatt av. Hva skyldes dette? Er det befolkningssammensetningen, har det sammenheng med bydelens økonomi eller kompetanse ute på bestillerkontorene? Dette er de helt nødt til å følge opp, sier ombudet.

Det lønner seg å klage

Brukerombudet mener i tillegg at det ikke nødvendigvis er positivt at det er få som klager på avslagene. I 2015 var det kun 11 prosent som klaget etter å ha fått avslag.

– Tallene bekrefter det vi har visst veldig lenge, at det er veldig få som klager, langt færre enn dem vi snakker med når vi er ute både privat og på jobb. Nå vi da ser at en av tre som klager får medhold i bydelen sin, samt at de klagene som går videre til fylkesmannen får faktisk så mange som to av tre som får medhold er det bekymringsfullt.

– Disse tallene viser er at det lønner seg og klage. Det vekker sterk bekymring for er om terskelen for å få langtidssykehjemsplass i Oslo kommune er lagt for høyt.?

– Er det noe som tyder på det?

– Ja særlig når omgjøringsprosenten er så høy viser det at det kan lønne seg å klage, og vi er bekymret for de som av ulike grunner ikke klager. Og ikke minst eldre aleneboende som ikke har pårørende, for det er jo stort sett pårørende som klager. Det gir jo bydelene et stort ansvar i forhold til å utmale like god hjelp til disse, som de gjør til andre.

Byrådet vil se nærmere på forskjellene

Mette Kolsrud er byrådssekretær for Byråd for eldre, helse og sosiale tjenester i Oslo kommune. Hun innrømmer at forskjellene mellom bydelene bekymrer, men sier at det kan være mange årsaker til at det er forskjell på hvor mange som sier ja til søknader om langtidsopphold på sykehjemmene.

– Bydelene er forskjellige, og det er forskjellige befolkningsgrunnlag. På bakgrunn av dette så har også bydelene litt forskjellige tilbud og tilby som alternativ til sykehjem. Så det gjør noe med av forskjellen i hvert fall, sier Kolsrud.

– Når dere ser at en bydel innvilger 99 prosent, mens en annen bydel innvilger 71 prosent er ikke det da grunnlag for å finne ut hvorfor det er sånn?

– Jo, det er grunnlag for å finne ut mer om det, og det ønsker vi å gå mer inn i.

Vil klage farens avslag til Fylkesmannen

– Vi har klaget til bydelen nå og vil klage det videre til Fylkesmannen, sier Unni Brenk Rønning, og legger til.

– Jeg hørte Raymond Johansen si alle som har behov for sykehjemsplass skal få det. Hvem er det som skal definere dette behovet? Er det den enkelte, eller er det noen andre i det kommunale systemet som definerer hva som er et behov. Det skulle jeg gjerne hatt svar på. Vi synes at en mann som snart er 96 år, og så senil som han er han bør få et tilbud som gir ham den tryggheten han trenger.

Dette svarer bydelsdirektøren i Bydel Ullern:

– Bydelen er opptatt av å ha en god dialog med bruker og pårørende, eventuelt verge, om hva den enkelte har behov for og hvordan vi skal tilrettelegge tilbudet til den enkelte. Også fastlege deltar i denne vurderingen, sier Marie Anbjørg Joten som er Bydelsdirektør i Ullern Bydel.

– I slike tilfeller som beskrevet her ønsker jeg at familier tar kontakt på nytt og ber om en samtale, fordi situasjoner kan vurderes ulikt av familier og av oss, sier Joten, og legger til at hun her uttaler seg på generelt grunnlag.

Hun understreker at dersom det er nye opplysninger eller endring i søkerens situasjon så er det viktig for bydelen å bli gjort oppmerksom på disse.

– Så vil vi jo gjerne få disse for å gjøre en vurdering på nytt. Dersom behovet endrer seg vil en søknad om sykehjemsplass kunne innvilges umiddelbart, understreker hun.

I tilfellene der bydelen opprettholder avslaget etter ny vurdering av klagen, vil saken bli oversendt til Fylkesmannen umiddelbart.

– Vi har mange eldre over 90 år i bydelen som bor hjemme, og som heller ikke ønsker sykehjemsplass. Så lenge det oppleves trygt og forsvarlig å bo hjemme, vil de fleste ønske å bo hjemme så lenge som mulig. Bydel Ullern har derfor styrket hjemmetjenestene i de senere årene med mange stillinger i hjemmetjenesten og også opprettet et hverdagsmestringsteam med fysioterapeuter, ergoterapeuter, sykepleiere og hjemmetrenere. Vi har et bredt spekter av tilbud inkludert dagsenterplasser og Omsorg+. På bakgrunn av dette ser vi at etterspørselen etter sykehjemsplasser har gått ned.