Mariam Fasuashvili (24) forteller ivrig om de ulike vinene som er stablet fra gulv til tak i den lille vinbaren Tsangala’s i gamlebyen i Georgias hovedstad Tbilisi.

De aller fleste vinene her kommer fra småskalaprodusenter i vindistriktet Kakheti øst for hovedstaden.

Der er jordsmonnet svært fruktbart, og klimaet optimalt for vinproduksjon, med milde og frostfrie vintre.

Georgierne selv hevder at det var nettopp her verdens første vinkultur oppsto. Det er beviselig funnet spor av vinproduksjon 8000 år bak i tid - og landet slår dermed andre vinhistoriske storheter som Iran, Hellas og Armenia.

Vinkulturen står sterkt i landet og er nært knyttet til det spirituelle. «Hvino» som et symbol på Jesu blod er viktig i den tidligere Sovjetstaten som har opplevd stor religiøs oppvåkning etter selvstendigheten i 1991.

– Rådet fra georgiske leger er å starte dagen med et glass rødvin og avslutte dagen med et glass hvitvin. Bestefaren min er så frisk og sunn og jeg kan ikke huske at han har hatt en eneste middag uten vin, sier vinentusiasten Mariam til TV 2.

VINBONDE: Iago Bitarishvili fører videre en eldgammel tradisjon på vingården utenfor Tbilisi. 
VINBONDE: Iago Bitarishvili fører videre en eldgammel tradisjon på vingården utenfor Tbilisi. 

Lager vinen på gamlemåten

Forsatt produserer mange bønder vin på tradisjonell måte.

En snau time med bil utenfor Tbilisi holder Iago Bitarishvili til. I de grønne åsene har familien drevet vinproduksjon i minst 300 år.

– Før laget vi vin bare til eget bruk. Nå selges vinen vår i flere andre land som Storbritannia, USA og Danmark.

Denne regnfulle tirsdagen i slutten av mai, er en liten gruppe turister fra Ukraina på besøk på gården. Det er fyr i peisen og Iago serverer grillet kjøtt, ost, salat og brød og instruerer gjestene i hvordan de skal skåle på georgisk vis.

– Vi drikker ikke før vi har skålet, sier Iago som ikke lar gjestene slippe unna med å heve glasset til skål.

LANG TRADISJON: På veggen hos Iago henger et cirka 100 år gammelt bilde av en vinmaker i distriktet vest for Tbilisi, men vintradisjonene i Georgia er langt eldre enn det.
LANG TRADISJON: På veggen hos Iago henger et cirka 100 år gammelt bilde av en vinmaker i distriktet vest for Tbilisi, men vintradisjonene i Georgia er langt eldre enn det.

Før hver slurk må man si noen ord og utbringe en skål, for Gud, for fred, for god helse, for vennskap.

Han viser hvordan han fortsatt produserer vinen på gamlemåten. I stedet for å fermentere druejuice som er skilt fra drueskinnet, slik som er den vanligste teknikken for hvitvin i Vesten, brukes hele druen, inkludert stilkene, i prosessen.

Druene legges i en stor leirkrukke, en kvevri. Kvevrien graves ned i bakken hvor det er kjøligere. På toppen legges et solid trelokk før krukken dekkes med jord.

Etter seks måneder i krukka har druene fermentert og blitt til vin – og i tillegg blitt naturlig filtrert. Slammet har sunket til bunns.

Denne produksjonsmetoden ble i 2013 lagt til på UNESCOs liste over kulturarv.

Vinpolitisk maktspill

I sovjettiden var viner fra Josef Stalins fødeland ved Svartehavet veldig populære, men produksjonen fikk seg en knekk under Mikhail Gorbatsjovs avholdskampanje på slutten av 1980-tallet.

MÅ RØRE: Underveis i fermenteringsprosessen må Iago røre. Verktøy av metall eller plast er bannlyst. FOTO: IAGO'S WINERY
MÅ RØRE: Underveis i fermenteringsprosessen må Iago røre. Verktøy av metall eller plast er bannlyst. FOTO: IAGO'S WINERY

Da Georgia fikk sin selvstendighet i 1991, gikk 80 prosent av vinen landet produserte til storebroren i nord. Men forholdet kjølnet, og vineksporten har siden spilt en viktig politisk rolle.

I 2006 beskyldte russerne georgisk vin for å være billige utenlandske viner, som var blitt flasket om og merket med falske etiketter. President Vladimir Putin innførte handelsboikott mot Georgia. Dette ble fra georgiernes side sett på som en reaksjon på deres daværende president Mikheil Saakashvilis stadige tilnærming med Vesten.

Det dårlige forholdet nådde klimaks i august 2008, da russerne og georgierne begge rykket inn med store styrker i Sør-Ossetia, en georgisk utbryterrepublikk, som ønsket å bli russisk. En fredavtale ble inngått, men forholdet er fortsatt svært spent mellom landene.

Satser i Vesten

Etter en omfattende opprydning for å bedre ryktet til georgiske vinprodusenter, hvor syv havnet i fengsel for forfalskning, måtte de gjenværende produsentene rette blikket vestover for nye markeder.

PÅ GAMLEMÅTEN: Når de største kveriene skal rengjøres, bør man ikke ha klaustrofobi. FOTO: IAGO'S WINERY
PÅ GAMLEMÅTEN: Når de største kveriene skal rengjøres, bør man ikke ha klaustrofobi. FOTO: IAGO'S WINERY

En intens markedsføring ga etterhvert resultater. I 2015 ble 210.000 flasker fra Georgia solgt på det amerikanske markedet.

Russland opphevet boikotten for tre år siden, og den store naboen i nord ble igjen Georgias største vinkjøper. Dette til tross for at den svake russiske rubelen og vestlige sanksjoner gjør at etterspørselen etter vin ikke har blitt så høy som mange forventet.

Likevel går utviklingen rette vei for Georgia, som i fjor eksporterte over 30 millioner flasker vin, også til Norge.

På polet

Vinmonopolet har et lite knippe røde og hvite (oransje) viner fra Georgia i sitt bestillingsutvalg, men om noen måneder kan du finne georgisk vin på polets 100 største butikker i Norge.

– Vinmonopolet tar fra høsten av inn to georgiske rødviner i sitt basisutvalg. Det er to rødviner som er produsert på gamlemetoden, forteller produktsjef Monika Wessel som synes vin fra Georgia er svært spennende.

EKSPORT: Iago selger sin oransje vin til USA og flere vesteuropeiske land. 
EKSPORT: Iago selger sin oransje vin til USA og flere vesteuropeiske land. 

– Georgia er et av verdens eldste vinland og det i seg selv er jo veldig interessant. Det er spennende at man fortsatt produserer vin på den gamle metoden med nedgravde amforaer, eller kvevrier, sier hun og legger til at de nå ser at denne måten å lage vin på blir tatt opp igjen også i andre land hvor mer moderne teknikker er det vanlige.

– Så vi kan si at det er en trend å produsere vin på denne måten, og det gjøres blant annet også i Chile, i Italia og i Frankrike hvor vinmaking i amfora har hatt en renessanse den siste tiden blant noen produsenter.

Dårlig sesong

Vinbonden Iago er bekymret for sesongen 2016. Så langt i år har det vært kaldt og regnet mye. Nå frykter han at høstingen blir senere og dårligere enn han forventet.

Iago, som var den første bonden i landet som fikk sertifisering som biologisk vinprodusent, lager oransje vin av hvitvinsdruen Chinuri. Det er bare én av over 400 ulike druetyper i landet.

GEORGISK SKÅL: I Georgia er ikke en skål en skål. Iago instruerer sine gjester fra Ukraina før de får ta den første slurken.
GEORGISK SKÅL: I Georgia er ikke en skål en skål. Iago instruerer sine gjester fra Ukraina før de får ta den første slurken.

Av restene fra produksjonen lages spriten Chacha, som også kalles georgisk vodka. Alkoholprosenten varierer, men det kan bli riktig sterkt. Styrkedrikken skal helst drikkes ut av et horn, og sies å ha en stabiliserende effekt på magen.

På vei tilbake til Tbilisi spør vi sjåfør Vasili om det ikke finnes avholdsfolk i dette landet.

– Haha. Nei. Her drikker alle. Det er Georgias blod.

GEORGIA

Republikk vest i Asia med cirka 4,5 millioner innbyggere.

Landet ble en selvstandig stat ved oppløsningen av Sovjetunionen i 1991.

Deler grense med Russland, Aserbajdsjan, Armenia og Tyrkia.

I den såkalte roserevolusjonen i 2003 ble president Eduard Sjevardnadse avsatt og opposisjonens Mikheil Saakasjvili ble siden valgt til ny president. I årene etter begynte Georgia å se vestover og har landet søkt om medlemskap i NATO.

I 2008 var landet i krig med Russland etter at republikken Sør-Ossetia krevde selvstendighet fra Georgia. Georgiske styrker rykket inn i Sør-Ossetia. Russland hevdet at befolkningen i Sør-Ossetia var truet og sendte store militære styrker inn i Sør-Ossetia. Styrkene gikk også lengre inn i Georgia. Etter en drøy uke med kamper ble en fredsavtale undertegnet. Russland trakk tilbake mesteparten av sine styrker, men beholdt styrker i en buffersone rundt Abkhasia og Sør-Ossetia.

Siden 2013 har Giorgi Margvelasjvili vært president.