Det er skuffende nyheter for sykkelsporten når storlag legges ned. Nylig kom den triste beskjeden om at IAM trekker seg som sponsor etter årets sesong. Det har lenge vært kjent at Tinkoff også forlater sporten på tross at betydelig sportslig suksess gjennom blant annet Alberto Contador og Peter Sagan.

Flere ryttere og støtteapparat går dermed en usikker jobbfremtid i møte, inkludert våre to norske talenter Sondre Holst Enger og Vegard Stake Laengen i IAM.

Nye lag med økonomiske muskler er etterspurt fordi det redder karrieren til mange, og bidrar samtidig til å opprettholde bilde av sporten som en anerkjent partner for investorer på jakt etter eksponeringsmuligheter i det kommersielle markedet.

Som i fotball har sykkelsporten opplevd en dreining av økonomiske midler fra kommersielle interesser på utkikk etter markedsføringseffekter til «rike onkler» som gir inntrykk av at sponsing primært handler om personlig prestisje. Blant sykkelsportens rike velgjørere finner vi blant annet Oleg Tinkoff (Tinkoff), Michel Thetaz (IAM), Andy Reihs (BMC) og Igor Makarov (Katusha).

Den siste av rikingene som melder sin interesse for sykkel er Sheik Nasser bin Hamad Al Khalifa av Bahrain. I tillegg til å være prins i den lille Gulf- staten er han styreformann i det øverste organet for ungdom- og sport, president i den olympiske komiteen og kommandør i den nasjonale marinen. Man skulle tro prinsen hadde nok å engasjere seg i, men han ønsker opplagt mer.

Prinsen var tidligere sterkt engasjert i hesteløp og hadde en av verdens beste staller. I det senere har han fattet interesse for utholdenhetsidrett fordi det skaper assosiasjoner han personlig verdsetter høyt, som hardt arbeid og strukturert livsstil. Kongssønnen er allerede inne i triatlon, og gjennom Bahrain Endurance team sponser han 13 topputøvere inkludert Javier Gomez Noya.

Den spanske utøveren er en av verdens mest meritterte triatleter og blant favorittene til OL gull i Rio.

Samtidig blir det stadig klarere at Nasser bin Hamad Al Khalifa også planlegger entre i sykkelsporten med sitt eget lag i WorldTouren. Det vi håper en dag skal bli en realitet i Norge - driftet av norsk næringsliv med interesser i utlandet - virker å være langt lettere når du er prins i en Gulfstat med rikelig tilgang til midler rett fra statskassen. Budsjettet til prinsens lag skal ligge på rundt 150 millioner kroner og blant aktuelle rytterne er årets Giro d’ Italia vinner Vincenzo Nibali.

I utgangspunktet representerer Bahrain- prosjektet en gave til sykkelsporten. Interesse for sykkelsporten utvides til nye verdenshjørner, et nytt lag tilfører sporten jobber- og utviklingsmuligheter, og sykkel trenger en rik investor med visjoner i et market hvor sporten allerede søker etableringsmuligheter gjennom ritt som Tour de Qatar, Tour de Oman, Dubai Tour og årets landeveis VM i Qatar.

Dessverre er ikke sykkelplanene til den mektige prisen udelt positive for sykkelsporten som har jobbet hardt for å bygge opp et godt renomme etter de mange dopingavsløringene. Kontroversielle personligheter har sporten allerede erfaring med, men med prinsen fra Bahrain tas uakseptabel adferd opp på et nytt nivå, og sportens øverste myndighet bør derfor si nei til en eventuell søknad om lisens.

Fordi denne gangen handler det ikke om kontroversielle utspill på sosiale medier, doping eller økonomiske krumspring med påfølgende negative overskrifter som resultat. Hamad Al Khalifa anklages for menneskerettighetsbrudd, for personlig å ha deltatt i tortur av politiske opposisjonelle, samarbeidet med andre regimer om henrettelser av uskyldige, samt offentlig fremmet trusler mot meningsytrere som går imot regimet han er en del av som medlem av kongefamilien.

Et samarbeid med Hamad Al Khalifa kan bringe raske penger inn i sporten og skape personlig rikdom blant enkeltutøvere, men gå fullstendig på tvers av universelle menneskerettigheter og undergrave etiske standarder idretten utad ønsker å assosieres med. Sykkelsporten bør ikke gi etter for grådigheten ved å bli en tumleplass for regimer som med blod på hendene ser sport som kilde til anerkjennelse på den internasjonale arena.

Sykkelsporten ble tvunget til å ta dopingspøkelset på alvor og nyter i dag økt grad av anerkjennelse som en foregangsidrett innen antidopingarbeidet. Når menneskerettighetsorganisasjoner som Human Rights Watch og Bahrain Institute for Rights & Democracy advarer sykkelsporten mot prins Nasser Bin Hamad Al Khalifa må sporten vise at de er konsekvent i lærdommen av unnvikende fortid og ikke fristes til å putte hodet sanden. Ved å si nei til en despot kan sykkelsporten igjen bli et godt eksempel for den internasjonale idrettsbevegelsen. Kortsiktig gevinst og grådigheten må vike for samfunnsansvaret.