Her får millionbilene kjørt seg – på isbanen
– Dette er som å være med i et Playstation-spill.
De er laget for å kjøres på bar asfalt, og kanskje også en bane. Med heftige krefter under panseret, rå akselerasjon og kjøreegenskaper som er fintunet til siste detalj.
Men hva skjer hvis du tar med deg slike biler på en isbane, og bare lar det stå til?
Det er akkurat det vi skal gjøre i dag. Broom er invitert til Høydalsmo, på vinterens vakreste eventyr, i regi av Autostrada Gruppen.
Jeg har gledet meg lenge, dette blir moro!
Skikkelig pangstart
Når jeg ser bilene som venter på meg, kjenner jeg adrenalinet stiger umiddelbart. Lyden av Ferrarier, Porsche og Maserati. En litt absurd følelse egentlig. Ser jeg én av disse bilene langs veien, er det grunn nok til å snu for min del. Nå er det flere titalls av dem, på ett og samme sted.
Jeg rekker knapt å ta på meg jakken, før jeg blir møtt av en hyggelig kar. Daglig leder i Autostrada, Gisle Valen, tar meg vel i mot og plasserer meg i passasjersetet på en Mercedes E 63 AMG.
– Du er klar for litt oppvarming, eller? Bli litt kjent med banen og sånt…
– Ehh, ja! Jeg fester beltet, mens Gisle kjører det bil og ispigg makter på den tre kilometer lange banen. 525 hestekrefter, bakhjulstrekk og null elektronikk – det er en solid oppskrift på å ligge bredt i svingene. Jeg ser faktisk mer ut av sidevinduet, enn fronten.
En bedre start på dagen kunne jeg ikke fått, og snart er det min tur til å angripe den isbelagte banen.
Her skjuler det seg en ekte drømmebil
Ubeskrivelig moro
Stemningen på Høydalsmo er bare magisk. Her kommer hovedsakelig Autostradas kunder for å teste egen maskin på bane. Og det er ingen tvil om at dette handler om lidenskap. Alt fra grisedyre Mercedeser til enda hvassere superbiler fra Italia skinner under idylliske forhold.
Årets arrangement er dessuten rekordstort med nærmere 150 påmeldte biler. Etter noen oppvarmingsrunder med en nokså tung Range Rover, er det på tide å gyve løs med en bil jeg virkelig har gledet meg til, nemlig Maserati Ghibli.
Her snakker vi om et skikkelig fartsmonster, utstyrt med firehjulstrekk og Ferrari-motor som yter 410 hk.
Like før jeg entrer isen, ser jeg hvordan de andre superbilene nærmest danser rundt banen. Snøføyken står, lydbildet er dyrisk og synet nesten ikke til å tro. Bare å se på dette er ubeskrivelig moro!
– Vi blir alle barn igjen nå. Egentlig er vi en voksen barnehage som leker rundt på isen, smiler en av deltakerne.
Se hva de rikeste snart kan leke seg med
Italieneren imponerer
Tilbake i Maseratien er temperaturen på topp. Jeg kobler fra alle elektroniske hjelpemidler og lar gasspedal og rattutslag bestemme. Etter noen rolige runder føler jeg meg bedre kjent med bilen, og firehjulssladdene begynner å ta form.
– Fy søren, så fantastisk gøy! Passasjeren min smiler fra øre til øre, akkurat som meg.
Det er hele totalopplevelsen av bilen som imponerer. En ting er kreftene og lyden fra motoren. Noe helt annet er firehjulsdrift-systemet og balansen i bilen. Det imponerer. Ghiblien og jeg blir fort gode venner, og mestringsfølelsen jeg opplever under kontrollerte sladder er bokstavelig talt latterlig gøy.
Foran meg ser jeg stort sett bare snøføyk og glødende eksosanlegg, som nærmest kaster fra seg ildkuler. Det er med andre ord fristende å følge tempoet til bilen foran, selv om jeg vet det kan gå galt.
Tilbake i depotet, nyter jeg synet av mange kunstverk. Luksusbilene står på rekke og rad, og jeg innser at jeg ikke har sjans til å teste alle. Her handler det om å prioritere. Og jeg må innrømme at det rimelig uvant, nesten vondt, å velge bort en Audi RS6 eller en Porsche 911.
Timene går usannsynlig fort unna. Etter å ha grisekjørt både Audi RS4, Maserati Ghibli, flere Porscher og ville AMG-er fra Mercedes, er det godt å kjenne på hvilepuls igjen. Samtidig tenker jeg over hvor privilegert jeg er som får være med på dette sirkuset.
2 millioner i grøfta
En bil jeg hører mye godt om underveis er nye Porsche Macan. En kompakt-SUV med Porsche-karakteristikk og en råsterk dieselmotor. Jeg har aldri kjørt bilen før og kjenner nysgjerrigheten tar over. Denne må jeg teste!
Og du verden for et leketøy! Banen begynner å sitte skikkelig, og sladdene blir bare bredere og bredere. Rattet står aldri stille, og turtelleren roper nærmest om hjelp. Det føles nesten som jeg er dratt inn i et Playstation-spill. Forskjellen er at jeg ikke har noen ”retry-knapp.”
Plutselig ser jeg bare hvitt. En gigantisk sky av snø omringer meg og bilen, jeg hogger inn bremsen og ser like etter at en mildt sagt kostbar Porsche 911 drar av banen. Vi er nemlig mange gærninger som kjører samtidig. Men heldigvis går det bra med både bil og fører, selv om den sitter godt fast inne i snøhaugen.
Som motorsportutøver må jeg innrømme at jeg fort får blod på tann når jeg har heftig redskap og en bane tilgjengelig. Når det er sagt, har jeg stor respekt for bilene i dag. Jeg klarer derfor å holde meg noenlunde behersket, og nøyer meg med et par snurringer – som for øvrig også er ganske morsomt.
Maserati Levante: SUV for deg som vil skille deg ut i nabolaget
Drømmedag
Etter en intensiv dag på isen, nærmer moroa seg over. Jeg ser nærmest en svak eim av eksos over vannet. Men før jeg setter kursen hjemover mot Oslo, får jeg lov til å teste to av favorittene en siste gang - på veien.
Først ut er Maserati Ghibli. Den særegne lyden i seg selv er nok til å respektere denne. I tillegg har den et stramt og sportslig utseende mange snur seg etter.
På grunn av snøbelagte veier, får vi ikke det beste grunnlaget for vurdering av bilen, men førsteinntrykket er uansett upåklagelig. Det eneste jeg kan sette fingeren på er selve lydanlegget inne i bilen, men hva skal man med det, når motor og eksos leverer så vakre toner?
Sistemann ut er en aldri så liten barndomsdrøm. Mercedes E 63 AMG. For mange ser dette ut som en helt vanlig stasjonsvogn, men slik er det så absolutt ikke. 2011-modellen jeg prøver er utstyrt med en 6,2 liters V8-er som yter hele 525 hk!
Dette i kombinasjon med bakhjulstrekk kan fort bli en skummel affære på glatta, og jeg må virkelig holde tunga rett i munnen. Om mulig, spiller Mercedesen minst like vakre toner som Maseratien. Men her er den enda mer buldring. Nyttårsaften blir nesten ikke moro lenger, etter dette...
Skyvet er dyrisk og totalopplevelsen brutal. E-klassen går som et uvær, samtidig som den er tight å kjøre med understellet aktivert i sport.
– Dette er så langt i fra en taxi det går an å komme, sier en svært entusiastisk fotograf som sitter på.
Jeg skjønner godt at Autostrada kaller sitt Winter Experience for vinterens vakreste eventyr. Å hoppe fra den ene drømmebilen til den andre er nesten surrealistisk. Det tar rett og slett tid å fordøye alle inntrykkene. Dessuten er jeg sikker på at dette ikke bare har vært en drømmedag for meg, men også de 150 andre som deltok.
