Den nå 37 år gamle mannen ble mistenkt, dømt og senere frikjent for å ha drept kusinen sin, Birgitte Tengs i mai 1995.

Likevel står den sivile dommen, der fetteren ble dømt til å betale familien erstatning, fast. Birgittes foreldre fikk medhold i at sannsynligheten for at fetteren voldtok og drepte datteren, var stor nok til at en oppreisning kunne utbetales.

– Det er forferdelig for ham å være frikjent men likevel oppfattes som skyldig, sier advokat Arvid Sjødin til TV 2.

Angriper «systemsvikt» og personlige feil

I Oslo tingrett mandag vil fetteren i et sivilt søksmål derfor kreve at staten v/Justis- og beredskapsdepartementet tilkjenner ham og faren en betydelig erstatning.

Viktigst med søksmålet er å sette fokus på paradokset ved at man både kan frikjennes og dømmes i samme sak. Derfor er ikke erstatningskravet tallfestet, forklarer Sjødin.

– Befolkningen oppfatter ham som skyldig, og det håper vi å oppnå en kompensasjon for, sier Sjødin, som har jobbet i en årrekke for å få søksmålet prøvd for en domstol.

I tillegg kreves erstatning for tapt arbeidsinntekt etter det advokaten kaller «yrkesforbudet han i realiteten er påført». Fra han var 19 år gammel i 1997 og frem til nå, har den såkalte «Birgitte-saken» ifølge Sjødin gjort at den nå 37 år gamle mannen hatt store økonomiske tap i form av lange perioder uten inntekt og tiden han tilbrakte i fengsel (495 dager).

Saksøkerne hevder i tillegg at det både er begått saksbehandlingsfeil som både skyldes systemsvikt og personlige feil i flere deler av rettsprosessen mot fetteren.

– Det som er poenget er ganske enkelt at man i Norge har en ordning hvor man er nødt til å leve med en beskyldning resten av livet selv om man er uskyldig, sier Sjødin til TV 2.

I søksmålet mot staten hevdes det at det kan dokumenteres at fetterens fars virksomhet har tapt opp mot 10 millioner kroner som følge av den manglende renvaskingen av hans sønn og stigmatiseringen det har ført til.

Fetteren i 2012: – Stor belastning

I 2012 fortalte fetteren til TV 2 at han stadig møter stengte dører og ikke får jobb.

– Det er en belastning for meg og familien. For meg er det viktig å gå videre, og en del av det å gå videre er å oppklare saken og det håper jeg nå at politiet gjør, fortalte han i intervjuet.

– Det er en forferdelig drapssak, og den er uløst, sa fetteren videre.

«Når rettssystemet tillater en uriktig (sivilrettslig) dom for drap og voldtekt blir stående, og hvor rettssystemet hindrer gjenåpning, utsettes saksøkerne for en nedverdigende og umenneskelig behandling» heter det blant annet i sluttinnlegget fra fetterens advokat.

Fikk erstatninger

I 2011 valgte Fokus Bank i Kristiansand å sparke fetteren fra en stilling han hadde fått, da de oppdaget hvem han var.

For dette fikk fetteren 925.000 kroner i erstatning for tapt arbeidsfortjeneste, men forble uten jobb etter at han kom tilbake til Norge etter flere år i utlandet.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen tilkjente i 2003 fetteren 20.000 euro i erstatning på grunn av at Gulating lagmannsrett hadde uttrykt for stor grad av sikkerhet om hans skyld til tross for at han ble frikjent.

I en høyesterettsavgjørelse samme år ble fetteren også tilkjent til sammen 1,2 million kroner i erstatning og oppreisning for måten lagmannsretten hadde håndtert den frikjente fetteren.

Avviser kravene

Staten, representert ved Regjeringsadvokaten, skriver i sitt sluttinnlegg at det ikke foreligger noe grunnlag for å tilkjenne erstatning. Alle økonomiske krav avvises.

«Staten bestrider ikke at sakskomplekset har vært en stor belastning for saksøkerne og deres øvrige familie. Det foreligger imidlertid ikke faktisk eller rettslig grunnlag for å tilkjenne slik erstatning og oppreisning som nå kreves», heter det i Regjeringsadvokatens svar.

Om de påståtte manglende etterforskningsstegene, skriver Regjeringsadvokaten følgende:

«Det er ikke grunnlag for oppreisning. Det foreligger ikke ansvarsgrunnlag, jf, skl. 5 3-5. Heller ikke på dette punktet er det grunnlag for organansvar, jf. ovenfor. Videre er det ikke noe ved politiets etterforskning i den aktuelle perioden som kan gi grunnlag for karakteristikken grov uaktsomhet, verken generelt eller overfor saksøkerne», heter det i prosesskrivet fra Regjeringsadvokaten.

Det er satt av fem dager til behandlingen av det sivile søksmålet.

OPPSUMMERT:

  • Birgitte Tengs (17) ble funnet voldtatt og drept på Karmøy i 1995. Hennes fetter ble dømt til 14 års fengsel drapet i 1997, men året etter ble han frikjent i Gulating lagmannsrett.

  • Likevel ble han i et sivilt søksmål dømt til å betale 100.000 kroner i erstatning til sin tante og onkel fordi fagdommerne mente at det var mest sannsynlig at han hadde drept sin kusine.

  • Saken har gått utallige runder i rettssystemet. Fetteren vant også mot staten i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, men erstatningsdommen er likevel ikke opphevet.

  • Drapet på Birgitte Tengs (15) er å anse som uoppklart og i juli 2015, da drapet på Kristin Juel Johannessen fikk et nytt gjennombrudd, ble det kjent at politiet i Haugaland og Sunnhordland politidistrikt ville undersøke Birgitte-saken på nytt.