På et asylmottak noen kilometer fra Mosterhamn på Bømlo i Hordaland treffer TV 2 Yemane Teferi (56) fra Eritrea.

Siden 1990 har han bodd på asylmottak i Skandinavia. Først 8 år i Sverige, før han i 1998 dro til Norge og søkte om asyl.

56-åringen innehar den triste rekorden å være den som har sittet lengst på asylmottak i Norge.

– I dag er det nøyaktig 17 år siden jeg kom hit for første gang i 1998. Da hadde jeg håp og drømte om et liv i frihet til å jobbe, ha mitt eget bosted, leve etter norske lover og regler. Istedet har jeg endt opp i husarrest i Norge i 17 år uten å ha gjort noe galt, sier Teferi til TV 2.

Han viser frem det lille rommet på mottaket hvor han bor sammen med en annen asylsøker. Fra toalettet høres konstant lyden av rennende vann.

– Det har vært slik i tre måneder, de reparerer det ikke. Det pipler vann ut fra et rør hele tiden så jeg må tømme en liten bøtte hver time. Jeg får ikke sove ordentlig på grunn av lyden. Jeg kjenner heller ikke han som bor her, de kommer og går hele tiden. Jeg er kun på rommet mitt når jeg skal sove, ellers liker jeg best å være utendørs når været tillater det. Da går jeg lange turer, det hjelper på ensomheten, tankene og følelsene, sier han.

Yemane må tømme vann fra en lekkasje på badet på rommet sitt. FOTO: JAN MAGNE YTREEIDE HANSSEN/TV 2
Yemane må tømme vann fra en lekkasje på badet på rommet sitt. FOTO: JAN MAGNE YTREEIDE HANSSEN/TV 2

– Jeg vil dø på Bømlo

Teferi tilhører en gruppe asylsøkere som blir sittende i årevis på mottak etter å ha fått endelig avslag. For to år siden var det 5700 personer i Norge som hadde fått endelig avslag, men fremdeles var i landet. Den mest kjente av dem er Mulla Krekar.

Teferi hevder han vil bli straffeforfulgt hvis han returnerer til hjemlandet. Senest i mai i år slo en FN-kommisjon fast at Eritrea har et av verdens verste regimer hvor systematiske, omfattende og grove menneskerettighetsbrudd finner sted.

Norge har ikke gjort noe forsøk på å sende Teferi tilbake og de har heller ingen utvekslingsavtale med Eritrea. Yemane tror han vil ende sine dager i norsk jord.

– Jeg vil leve og dø på Bømlo. Jeg er blitt gammel og har mistet alt håp. Hvem vil vel ansette meg nå hvis jeg skulle få opphold? Jeg ser at Norge gir mange fra Eritrea oppholdstillatelse, men ikke til meg. Jeg forstår ikke hvorfor. Uansett hva som skjer bryr jeg meg ikke lenger, jeg er ferdig og fortapt, sier han.

Yemane går tur så ofte han kan for å holde motet oppe. FOTO: JAN MAGNE YTREEIDE HANSSEN/TV 2
Yemane går tur så ofte han kan for å holde motet oppe. FOTO: JAN MAGNE YTREEIDE HANSSEN/TV 2

Forlot hjemlandet som 15-åring

Teferi forteller at han forlot Eritrea som 15-åring i 1974 etter at han deltok i en opprørsgruppe som slåss for at landet skulle løsrive seg fra Etiopia, som de da lå under, og bli selvstendig.

– Jeg ble advart om at noe kom til å skje med meg, så jeg flyktet til nabolandet Djibouti. Jeg tok hyre til sjøs og på begynnelsen av 80-tallet hoppet jeg av mens skipet lå i Italia. Der livnærte jeg meg som sjåfør uten pass eller gyldig oppholdstillatelse før jeg i 1990 tok tog til Kiel og båt til Sverige og søkte om asyl der, sier han.

– Hvorfor har jeg ventet forgjeves i 25 år?

Siden har han bodd på over 20 forskjellige asylmottak i Sverige og Norge. På Bømlo har han bodd i to omganger, nå sist siden 2012.

Teferi har ikke lagt skjul på at han i begynnelsen ikke snakket sant eller manglet dokumentasjon. Hittil har det vist seg umulig å dokumentere hans korrekte identitet.

Han forteller at han får 68 kroner dagen til livsopphold, mat og klær. Tilværelsen hans beskrives som nitrist. Hver dag står han opp til ingenting.

– Jeg bor her, men gjør ingenting. Jeg går ikke på skole, kan ikke arbeide, kan ikke gjøre noe. Jeg er sint, trist, lei meg og har mistet humøret mitt. Jeg spør meg ofte hvorfor dette har skjedd meg, hvorfor jeg har sittet i husarrest i 25 år i Skandinavia. Hvorfor? Hvorfor?Jeg hater meg selv nå og sier at jeg er en idiot. Jeg kunne gjort noe annet, hvorfor har jeg ventet alle disse årene forgjeves? Menneskerettigheter og demokrati eksisterer ikke for meg, det er bare ord, sier han.

Yemane sier han har ingen venner på mottaket på Bømlo. FOTO: T. BRANDEGGEN/TV 2
Yemane sier han har ingen venner på mottaket på Bømlo. FOTO: T. BRANDEGGEN/TV 2

Bedre i fengsel enn på asylmottak

Yemane har gått endel runder med utlendingsmyndighetene i Norge før han fikk sitt endelige avslag i 2007. Myndighetene mener han ikke tilfredsstiller kravene til å få asyl eller har et beskyttelsesbehov.

Noen få norske venner på Bømlo, antirasistisk senter samt en advokat hjelper han til å holde motet oppe og fortsette sin kamp for å få asyl i Norge. Han øyner et svakt håp om ny vurdering, men er bitter på systemet og politikerne.

– Noen som dreper et menneske i Norge får maksimumsstraff 21 år i fengsel, mens jeg som ikke har gjort noe galt har sittet 25 år i husarrest i Skandinavia. De som sitter i fengsel i Norge får god mat og gratis legehjelp, jeg må klare meg på billigste havregrøt hver dag. Når de har sonet ferdig slipper de ut, mens jeg aldri slipper ut, sier han.

Han deler et lite rom sammen med én annen asylsøker. Slik har han bodd i 25 år på mottak i Sverige og Norge. FOTO: JAN MAGNE YTREEIDE HANSSEN/TV 2
Han deler et lite rom sammen med én annen asylsøker. Slik har han bodd i 25 år på mottak i Sverige og Norge. FOTO: JAN MAGNE YTREEIDE HANSSEN/TV 2

Ingen tiltro til politikere

Etter 17 år i Norge kjenner han systemet godt, så godt at han også har mistet tiltro til at politikere kan påvirke hans skjebne. Selv ikke statsminister Erna Solberg.

– Jeg har ingenting jeg skulle sagt henne. Jeg vet hun ikke vil omgjøre noe for da må de omgjøre det for alle. Jeg vet at det er mange som meg, som har fått avslag og er papirløs. Mange skammer seg og føler at de tigger fra de som betaler skatt. Ingen politikere snakker om meg som har bodd på asylmottak i Norge i 17 år, men jeg kan ikke dra tilbake til Eritrea, da havner jeg i fengsel og kan bli drept, sier Yemane Teferi.

Hittil i år har 2150 personer som oppgir å være fra Eritrea fått behandlet søknad om asyl og beskyttelse i Norge. Av disse har 1933 fått asylsøknaden innvilget. I tillegg har 13 fått asyl på humanitært grunnlag, mens 35 personer har fått avslag.

LIK TV 2 Nyhetene PÅ FACEBOOK