31 prosent av de som har ytret seg i offentligheten, har opplevd å få ubehagelige eller nedlatende kommentarer. Hele 17 prosent har mottatt trusler, viser tall fra Fritt ord- prosjektet «Status for ytringsfriheten i Norge». 

Hvem er det som står bak de hatefulle kommentarene? 

– Det er foreløpig forsket for lite på hvem som står bak hetsing på nett, sier Aina Landsverk Hagen til TV 2. 

Hun er antropolog og forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) på Høgskolen i Oslo og Akershus. 

Mye hat mot journalister 

Så mange blir hetset 

31 prosent av de spurte har opplevd å få ubehagelige eller nedlatende kommentarer etter å ha deltatt i en diskusjon eller sagt sin mening offentlig. Det var ingen store forskjeller mellom kjønn eller om man tilhører majoritet eller minoritet. 

Undersøkelsen viser at etniske nordmenn oftest får ubehagelige kommentarer som går direkte på dere politiske ståsted og innhold i budskapet de ytret offentlig. 

Personer med minoritetsbakgrunn får i større grad kommentarer som går på deres 
religion, etnisitet, nasjonalitet og hudfarge. De får også oftere kommentarer som går på deres kjønn og utseende enn etnisk norske, men sannsynligheten for å få kommentarer på dette er større om du er kvinne - uansett tilhørighet. 

Hvilke konsekvenser får disse kommentarene? 

Èn av fem etniske nordmenn oppgir at den negative opplevelsen gjør at de vil være mer forsiktig. Èn av tre personer med minoritetsbakgrunn sier det samme. 

Tall fra Fritt ords monitorprosjekt «Status for ytringsfriheten i Norge» (2014). 

De siste årene har hun forsket på netthat og ga tidligere i år ut boka Meningers mot - Netthat og ytringsfrihet i Norge. Under arbeidet med boka har hun gjennomført undersøkelse blant alle organiserte journalister og redaktører. I tillegg har hun dybdeintervjuet bloggere, samfunnsdebattanter, journalister og redaktører. 

Resultatet er nedslående: Nær halvparten av de spurte har opplevd hets, sjikane eller trakassering i løpet av de siste fem årene. Èn fjerdedel har opplevd trusler.

Hun mener at netthets slår forskjellig ut for kvinner og menn. Mens menn i større grad får kommentarer for meningene sine, får kvinner langt ofte negative tilbakemeldinger som går på kjønn og hvordan de ser ut. Kvinner som er på TV er spesielt utsatt.  

Hun sier at flere av de hun har snakket med har lært seg å skille mellom tre kategorier hatere:  «de sinte», «de gale» og «de farlige». Denne sjikanekompetansen kommer godt med når man skal vurdere hvor alvorlig man bør ta hetsen.

Aina Landsverk Hagen forsker på netthets, og vil gjerne vite mer om de som hater på nett.  FOTO: KJERSTI JOHANNESSEN  / TV 2
Aina Landsverk Hagen forsker på netthets, og vil gjerne vite mer om de som hater på nett. FOTO: KJERSTI JOHANNESSEN / TV 2

«De sinte»

– Kommer det hets eller trusler fra de «sinte» kan det være alt fra det jeg i boka kaller «folkedesken» - at lesere/seere kommer med kritikk som tenderer til relativt grov hets overfor journalisten, sier Landsverk Hagen. 

Hun sier at dette ofte går på skrivefeil. eller at avisen ifølge leserne dekker «uviktige» eller «feil» saker, på feil måter. Her er det mye skjellsord, som «idiot og tulling» etc.

– De «sinte» kan man gå i dialog med. I mange tilfeller ender det med en unnskyldning, når hetseren forstår at journalisten eller bloggeren også er et menneske med følelser.
Det kan også være konspirasjonsteorier, anti-feminisme eller rasisme som preger hetsen eller truslene fra disse. En av mine informanter sier at hun fikk drapstrusler fra en slik «sint» person, men valgte å ikke ta det alvorlig. 

«De gale» 

Denne gruppen beskrives av journalistene i Landsverk Hagens forskning som personer med psykiske problemer, der hetsen går over i aggressiv stalking og trusler som oppfattes som gjennomførbare (og dermed straffbare).

– Disse bør man ikke svare, da kan hetsen, stalkingen eller truslene eskalere. Det bør også meldes til politiet, som i stor grad har oversikt over slike ustabile personer og kan gjøre en vurdering på om de er farlige. Dette kan også være folk som er paranoide, er gjennomgående preget av konspirasjonsteorier eller religiøse overbevisninger.

«De farlige»

Den siste kategorien består i all hovedsak kriminelle. Det kan være alt fra svenske nynazister til norske mc-gjenger, narkotikamiljøer eller islamske ekstremister. Trusler fra disse kan ofte være indirekte (jeg vet hvor du bor, pass på familien din o.l.), men er like fullt alvorlige. Aina Landsverk Hagen mener disse bør meldes til politiet med en gang. og viser til at den nye Hatkrimgruppa på Manglerud politistasjon er gode på å ta imot denne typen henvendelse

– Er det menn eller kvinner som hetser mest? 

– I mine undersøkelser sier 60 prosent av dem som har opplevd sjikane eller trusler at de som står bak oftest er menn. 17 prosent sier at det alltid er menn. Studier fra Sverige og USA viser tilsvarende funn: De fleste er menn. 

Aldersgruppa som de fleste (22 prosent) oppga var 35-50 år. Den typiske netthetseren er altså en middelaldrende mann. Landverk Hagen understreker imidlertid i boka at mange ikke vet verken kjønn eller alder sikkert fordi sjikanen eller trusselen har en anonym avsender. 

 HATERNE : Gråtkvalt nettroll konfrontert etter å ha sexhetset Sandra Borch:

Vil vite mer om hetserne 
– Vi har etterhvert fått tall på hvor mange som utsettes for hets, og mange har fortalt sin historie og bidratt i debatten. Men dersom vi skal komme videre, må vi vite mer om de som hetser. Dersom man skal klare å forstå hva er netthets og hvordan det er et samfunnsproblem, så må vi undersøke systematisk hvem det er hvem som hetser, hvorfor og hvordan de opplever sin rolle i samfunnet. 

Hun sier det handler om at det ikke finnes èn type hetser. Det er ikke én gruppe som det er lett å kategorisere. Det finnes mange ulike motivasjoner for å drive hets. 

– Journalistene rapporterer at det ofte er konspirasjonsteorier som ligger til grunn for hets. Det kan gjøre at mange av de som hetser selv opplever at de hetses.

Hun sier det er lite midler øremerket til å forske på netthets. 

– Det nærmeste vi kommer er vel en million som er satt av i Likestillingsmeldingen. Det er ikke mye. Denne problemstillingen har vært debattert lenge nå, og fra politisk hold har det vært sagt mange ganger at netthets må bekjempes. Men når det ikke følger med penger, er det vanskelig å få til noe.  

Ifølge Landsverk Hagen er det viktig både å skaffe mer kunnskap om temaet for å ta de riktige grepene.

– Men også å gjøre noe med det som faktisk er lett å endre. Her mener jeg medieorganisasjonene må gjøre jobben sin og ta ansvar for at mange medarbeidere blir utsatt for hets. Dette må de ta seriøst, og det skal ikke være opp til den som mottar trusselen å håndtere saken. Det kan ikke aksepteres. 

Nytt fenomen 

Berit Skog, førsteamanuensis ved institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU, forsker bruk av sosiale medier. Hun er enig at vi vet for lite om de som hater på nett.

– Netthets oppsto i kjølvannet av at sosiale medier ble vanlig. Fordi fenomenet er relatert nytt er det fortsatt liten kunnskap, til tross for at netthat har eskalert de seneste årene, sier Skog til TV 2. 

Hennes inntrykk er også at det er middelaldrene menn som er verstingene. 

– Men hva er motivasjonen til disse menneskene? 

– Vi kan dele de opp i to grupper. Vi har det vi kaller nett-troll, som er de som ønsker å provosere i debatter på nett. De ytrer sterke meninger, som de kanskje ikke en gang selv mener - mest for å provosere. På den annen side har vi netthaterne. De går ofte etter kjendiser, journalister, idrettsstjerner og bloggere. De hetser gjerne både utseende og tema, og bruker ulike vinkler for å kritisere og latterliggjøre. 

– Årsaken til at de hetser, kan rett og slett være sjalusi. Ved å redusere andre og trykke dem ned, kan de øke sitt eget selvbilde. 

 

LIK TV 2 Nyhetene PÅ FACEBOOK