Rundt dette bordet skapte de et stort bil-eventyr

En varm sensommerkveld i 1924, sitter den unge økonomen Assar Gabrielsson alene ved bordet sitt i restauranten Sturehof i Stockholm. Foran seg har han et bugnende fat fullt av sjømat. Mye sjømat! 

Gabrielsson sitter og lurer på hvordan han skal få i seg all denne maten alene, da en bekjent plutselig åpenbarer seg i restauranten. Det er ingeniøren Gustaf Larson som har dukket opp.

Gabrielsson vinker til kompisen sin og ber han slå seg ned. Så spiser de til fatet er tomt, og får deretter servert kaffe.

Og det er i forbindelse med dette at de to blir enige om at de skal gjøre noe de begge har drømt om en stund: De skal starte et selskap sammen, og begynne produksjonen av en svensk bil.

Det blir starten på et utrolig industrieventyr, og en av verdens sterkeste merkevarer: Volvo.

Les også: Volvo 242: Nå er den veteranbil

Samme skrivebord

Mye av det vi forbinder med Volvo den dag i dag, ble bygget på nettopp Gabrielsson og Larson sine ideer og ambisjoner. De var veldig opptatt av kvalitet og sikkerhet. Noe som preget Volvo-produksjonen helt fra starten av.

Gabrielsson stod for den bedriftsøkonomiske siden, mens Larson bidro med innovasjoner og teknisk utvikling. 

De fikk raskt ordnet lokaler, og hele sin yrkesaktive karriere videre, satt de to herrene rundt skrivebordet du kan se bilde av øverst i saken. I starten delte de rom med resten av arbeidsstyrken, og senere tok de med seg skrivebordet sitt inn inni et eget kontor. 

De to gründerne gjorde ting på sin egen måte. De ansatte blant annet en Golf-instruktør som skulle lære de ansatte denne sporten. Dette skjedde i arbeidstiden inne på fabrikkområdet, fordi Gabrielsson mente at det å spille golf var bra både for samhold og fysisk helse. Dette var altså lenge før noen i det hele tatt hadde begynt å snakke om begrepet teambuilding, så her var en tidlig ute.

Det var også vanlig til langt ut på 40-tallet, at det var de to herrene selv som svarte på telefoner til Volvo, ikke et sentralbord.

Tok over Volvo-navnet 

I 1926 ble navnet Volvo overtatt av Gabrielsson og Larson, etter den nedlagte kulelagerprodusenten Svenska Kullagerfabrik (SKF). Navnet er Latin, og betyr "jeg ruller", og passet altså minst like bra til biler som til kulelager ...

Året etter at navnet var sikret, rullet merkets første bil ut fra fabrikken. Volvo ÖV4 så dagens lys 14. april 1927.

Denne var bygd på treramme, hvor det ble plassert ytterplater av stål. Motoren var fyresylindret, med et motorvolum på 1940 kubikk. Resultatet var 28 hk.

Med en slik kraftpakke klarte ÖV4 en oppfart på 90 km/t. Men det var det ingen som anbefalte deg å gjøre. Marsjfart var langt mer sømmelige 60 km/t.

Prisen ble satt til 4.800 svenske kroner, noe som tilsvarte omtrent 18 månedslønner for en vanlig industriarbeider. Med andre ord, å kjøpe denne bilen var en kostbar affære.

Les også: Svenske bilklassikere slik du aldri har sett dem før

Kjørte feil vei

Det var naturligvis storveis å få ferdig den første bilen. Men alt var ikke bare fryd og gammen. For den aller første bilen som kom ut av fabrikken hadde en ganske alvorlig feil. Den kunne riktignok rulle, eller kjøre, men kun baklengs! Årsaken til det, var at giret var montert feil vei. 

Men i stedet for å rase over feilen, tok Larson det hele med godt humør. Han var kjent for å kunne spøke med det meste, og humret bare:

– Nu har allt Fingal betslat bakom rumpan!

Han mente med det at verkstedmester Johan Fingal hadde montert salen feil vei på "hesten".

Feilen ble raskt rettet opp, av nevnte Fingal, og bilen kunne dermed kjøres framover, slik planen hadde vært hele tiden.

Den første lastebilen

Og med det begynte Volvo-eventyret for alvor å rulle. I 1929 ble det produsert og solgt 1.383 kjøretøy, hvorav 27 gikk til eksport. Det tok ytterligere 10 år, før en hadde produsert 10.000 biler.

Alt i 1928 hadde Volvo også produsert sin første lastebil – LV40. Den hadde samme plattform som de to første bilene ÖV4 og PV4 – men lastebilen var naturligvis langt kraftigere og hadde mye større lastekapasitet.

LV40 ble bygget i 997 eksemplarer. 

Lastebilene ble etterhvert et viktig økonomisk bein å stå på, under tøffere økonomiske tider. Og bidro sterkt til at Volvo kom seg velberget gjennom etterkrigstiden.

Les også: Topp 5: Volvos beste stasjonsvogner

Sikkerhet i fokus

I 1962 døde Gabrielsson, 77 år gammel, mens Larsson ble 80 år og døde i 1968. 

Innen den tid hadde Volvo vokst seg store, både på lastebiler og personbiler. Og de hadde allerede fått et solid rykte for å ha sterkt fokus på sikkerhet. I 1957 kom de med sikkerhetsbelte foran, året etter med topunktsbelte både foran og bak, før det ble trepunktsbelter foran i 1959.

Siden har Volvo stadig vært innovative og ledende på sikkerhet. Et rykte som har bidratt til at bilene deres er blant de mest populære familiebilene på markedet.

Kinesiske eiere

Hvis vi så skrur tiden fram helt til 2010, begynner den nye historien om Volvo. Merket får kinesiske eiere – Zhejiang Geely Holding – og det lages biler som skal konkurrere i premiumsegmentet.

Ved utgangen av 2014 hadde Volvo personbiler over 26.000 ansatte rundt om i hele verden, og bilene selges i over 100 land.

Andre generasjon av SUV-en XC90 lanseres i 2015, som første nye modell under Geely-eierskapet, og den mottas med stor suksess. Nå er det S90, og deretter V90, som gjelder.

Men selv om eierne sitter i Kina, og bilene selges over hele verden, er hovedkontoret fortsatt i Sverige. Like utenfor Gøteborg. Der er det også en fabrikk – som akkurat nå jobber på høygir med en rekke nye modeller.

Vi har en viss anelse om at de to herrene Larson og Gabrielsson ville vært svært stolte om de hadde sett hva som hendte med foretaket som så dagens lys under en bedre middag i Stockholm...

Les også: Veteran-Volvoen ble en gullgruve