Prisen på behandlingen var ikke et tema i Danmark. Her hjemme derimot, nekter Helseminister Bent Høie legemiddelfirmaer å diktere prisen.

For norske lungekreftpasienter kan det bety at de ikke lenger er i live når medisinen kommer til Norge.

– Dette utgjør en kjempeforskjell, sier Peter Meldgård. Han er overlege ved kreftavdeling på Århus Universitetssykehus i Danmark, og mener kreftbehandlingen rett og slett står overfor et paradigmeskifte.

Livsforlengende medisin

Kreftlegen snakker om den nye revolusjonerende kreftbehandlingen han og legene ved alle danske sykehus nå tilbyr lungekreftpasientene sine; immunterapi.

– Det betyr at de lever mye lenger, i tillegg til at de har det mye bedre i den perioden de lever, så det er en vinn vinn, forteller Meldgård.

Det er tre uker siden danske myndigheter godkjente immunterapi, og nå gis behandlingen til lungekreftpasienter på alle danske sykehus.

Dette er immunterapi:

  • Immunterapi er en behandlingsform hvor man utnytter kroppens eget immunforsvar til målrettet å bekjempe kreftceller.
  • Medikamentene virker slik at de aktiverer immunapparatet ved enten å stimulere immuncellene eller ved å blokkere bremsemekanismer.
  • Det er to mulige angrepspunkter, enten sentralt i immunsystemet (Ipilimumab) eller ute i kroppen hvor immuncellen møter kreftcellene (Nivolumab og Pembrolizumab).
  • Behandlingen tåles godt av de fleste pasienter, men kan ha bivirkninger som rødme, utslett og kløe i huden, diare, tretthet og påvirkning av ulike hormoner.
  • Det er også registrert alvorligere bivirkninger.

Kilde: Kreftforeningen

Slik virker PD1-hemmere:

PD1-hemmere er et såkalt immunmodulerende antistoff som skal hjelpe kroppen til å kunne bekjempe kreftceller selv via eget immunforsvar.

Når PD1-hemmere brukes mot kreft kalles behandlingen immunterapi.

Det store gjennombruddet kom i mai 2015.

Ved å kombinere de to immunterapi-medikamentene Ipilimumab og Nivolumab sluttet kreftceller å utvikle seg for 58 prosent av pasientene som deltok i en studie.

For én av ti var svulstene utryddet.

Det finnes per oktober 2015 tre PD1-hemmere på markedet.

Ipilimumab, merkenavn Yervoy, blokkerer immunsystemets bremsesystem slik at kroppens evne til å bekjempe kreftceller forlenges og forbedres.

Nivolumab, merkenav Opdivo, øker immunsystemets evne til å drepe kreftceller ved å blokkere de aktiverte immuncellenes bremsesystem. Til forskjell fra Ipilimumab skjer denne blokkeringen i møtet mellom immuncellen og kreftcellene.

Pembrolizumab, merkenavn Keytruda, virker stort sett på samme måte som Nivolumab.

Bivirkninger ved bruk av PD1-hemmere oppstår fordi behandlingen kan medføre en overaktivering av immunsystemet som også kan ramme friske celler hos noen pasienter.

Kilde: Kreftforeningen.no

– Dette er spesielt gledelig for pasientene vi har sluppet opp for behandlingsmetoder for, de aller sykeste. Så det betyr veldig, veldig mye, understreker legen.

Ifølge Meldgård betyr dette at pasienter med en gjennomsnittlig levetid på et halvt år nå lever ni måneder.

– Vil dø i mellomtiden

Torsdag fortalte TV 2 om Svein Ulset og lungekreftlegene som ber om å bruke denne medisinen mens myndighetene bestemmer om den skal tas i bruk. Men det fikk de nei til.

– Skal de bruke tid på å finne ut dette her, så vil jeg dø i mellomtiden, sa Ulset til TV 2.

Behandlingen koster over en million i året. Skal lungekreftpasienter få denne, kan det koste mellom 2 og 3 milliarder årlig. Prisen var likevel ikke like relevant da danskene tok beslutningen for tre uker siden.

– Det er sånn at KRIS-organet, som godkjenner ting først i slike prosesser, de ser i prinsippet ikke på pris. Det ser man på senere i Danmark. Deretter prøver man å forhandle på prisen mellom firmaene.

– Etter at man har besluttet å bruke medisinen?

– Ja etter at man har tatt en beslutning.

– Var det en lang prosess å få denne medisinen godkjent for lungekreft i Danmark?

– Nei, heldigvis ikke. Det gikk rimelig hurtig. Det ble jo godkjent på europeisk plan hvor både Danmark og også Norge var med på å godkjenne den undersøkelsen som lå til grunn for det like før sommerferien, og i starten av september kom godkjenningen fra danske myndigheter.

Venter på god dokumentasjon i Norge

Helseminister Bent Høie sier at kreftpasientene skal være trygge på at behandlingen som gis i Norge gir resultater i forhold til den prisen som myndighetene betaler.

– For hvis ikke, vil risikere at ressurser som vi setter av til behandling vil gå til industriens profitt og ikke til resultater for pasienter, sier Høie til TV 2.

– I denne saken venter vi nå på god nok dokumentasjon fra industrien slik at vi kan ta en god nok beslutning. Det som er helt klart er at industrien må levere god nok dokumentasjon og de må være villige til å forhandle på pris slik at en er sikker på at effekten står i forhold til den prisen vi betaler.

– Hva kan du gjøre for disse pasientene som kanskje dør før beslutningsforum kommer frem til hvorvidt man skal gi denne medisinen eller ikke?

– Kreftpasienten i Norge får den beste tilgjengelige behandlingen som vi har. Skal vi ta i bruk ny behandling så må industrien levere dokumentasjon på effekt og en pris som står i forhold til effekten. Jeg aksepterer ikke at legemiddelindustrien dikterer pris og ikke leverer dokumentasjon på resultat.

– Er disse pasientene blitt dine og legemiddelindustriens gisler?

– Nei, kreftpasienten skal få den beste tilgjengelige behandlingen, men kreftpasientene må være trygge på at behandlingen vi gir i Norge har gode resultater i forhold til den prisen vi betaler for det. Hvis ikke vil vi risikere at ressurser som vi setter av til behandling går til industriens profitt og ikke til resultater for pasientene, sier Høie.

– Pasientene kan ikke vente på godkjenning

Peter Meldgård er glad for at han ikke må forholde seg til kostnadene, men understreker at det er viktig å se bak tallene og regnskapet når det prioriteres hva pengene skal brukes til.

– Pasienten er ikke bare et nummer i et Excel-ark. Det er pasienter med kjøtt og blod og de trenger denne medisinen. Disse pasientene kan ikke vente på at det skal bli godkjent om noen måneder om et halvt eller helt år. Det kommer de som får diagnosen i fremtiden til gode, men ikke de som trenger den nå. De trenger denne medisinen nå, avslutter Meldgård.

LIK TV 2 Nyhetene PÅ FACEBOOK