Dette var bilen for de rike og berømte på 80-tallet

Men hva skal man egentlig si om designet?

For noen en bildrøm på fire hjul, for andre et mareritt. Faksimile: Finn.no
For noen en bildrøm på fire hjul, for andre et mareritt. Faksimile: Finn.no

Ikke alle er like kjent med såkalte neo-klassikere. En type biler som var ganske populære på 70- og 80-tallet og som hadde hentet sin inspirasjon fra det flotteste av 20- og 30-talls design.

Så ble det hele påmontert et standard amerikansk chassis, og dandert med litt pomp og prakt, og gjerne endel over-the-top-detaljer. Perfekt for den med litt for mye penger, og som følte en Rolls-Royce ble altfor anonym. 

I Norge er det blitt importert en del neo-klassikere de siste årene. Excalibur har vært her siden sent 70-tallet, og det finnes flere ulike modeller her hjemme. Det finnes også minst fem Stutz Blackhawk, noen ulike Clenet og en del Zimmer Golden Spirit, for å nevne de mest kjente neo-klassikerne. 

Golden Spirit ute på Finn

På finn.no ligger det nå ute en litt høyt priset (men det er nok litt prutingsmonn) Zimmer Golden Spirit fra 1983, til 470.000 kroner. Den har gått lave 38.000 km. Bilen ser ganske fin ut, og kler godt den hvite fargen. Chassis og motor er hentet fra datidens Ford Mustang, det samme er sportssetene.

Klikk her for å se annonsen på bilen: 

Bilen er derfor en høyst praktisk entusiastbil, selv om du nok må regne med litt delte reaksjoner ute blant folk. Undertegnede har stor sans for neo-klassikere (og har en liten stabel brosjyrer innen sjangeren), mens andre kolleger i Broom-redaksjonen kaller dem motbydelige. Smaken er som kjent som baken ...

Dette interiøret er klassens beste

På Finn i skrivende øyeblikk ligger det for øvrig også to Excalibur til salgs, samt en Samco Cord. Innimellom dukker det også opp en og annen Clenet, Stutz eller Zimmer til salgs, så neo-klassikere har en liten kjerne med fans her hjemme. 

Debuterte i 1964

Fenomenet startet egentlig med Brooks Stevens som i 1963 jobbet for Studebaker. Der fikk han i oppdrag å tegne en show-bil. Den ble bygget på et Studebaker Lark Daytona Convertible chassis, og Stevens tok linjeføringen fra 20-tallets Mercedes-Benz SSK. Men Studebaker trakk seg ut, og Stevens presenterte prototypen sin på New York Auto Show i 1964. 

Folk ble overbegeistret og bestillingene ramlet inn. Bilen var en sporty sak, og gikk fra 0-100 km/t på under 6 sekunder med Chevrolet 327-motor. Det var milevis raskere enn f.eks en britisk Morgan fra samme tid. Men fra 1975 og Series III, tok Excalibur et nytt steg. Den nye modellen signaliserte en tyngre og mer pompøs retning, og prislappen ble skrudd opp, mens salgstallene gikk kraftig oppover. 

Denne skal lages i bare 15 eksemplarer

Storhetstiden for neo-klassikere

Dermed haglet konkurrentene inn, og fra 1975-1985 snakker vi om storhetstiden for neo-klassikerne. Stutz var allerede på banen med sin ekstremt dyre Blackhawk, mens Clenet dukket opp i 1975, og Zimmer i 1978, for å ta tre av de mest kjente merkene. Dette var biler for de rike som likte å vise seg frem, og som fant tradisjonelle luksusmerker for konservative. 

Zimmer Golden Spirit ble opprinnelig bygget fra 1978 til 1988 ved fabrikken i Pompano Beach i Florida. Den var først basert på Mercury Cougar, så Ford Mustang fra 1979. Rundt 1500 Golden Spirit ble bygget i disse ti årene, før selskapet lukket dørene i 1988. I 1998 startet et nytt firma kalt Art Zimmer Motorcars, som bygger Golden Spirit på bestilling (basert på Lincoln Town Car). 

Dette må være tidenes dårligste timing for en ny bilmodell