På begge sider av debatten er forskerne enige om at det ikke har vært noen tydelig temperaturøkning de siste 18 årene. Likevel er det en alminnelig oppfatning at økte CO2-utslipp, over tid, vil føre til at kloden blir varmere.

Så hvorfor skjer det ikke nå?

Norges eneste nobelprisvinner i fysikk, Ivar Giæver, sier i TV 2-programmet Underhuset at teoriene må være feil.

– 18 år med flat temperatur viser at CO2-utslippene ikke er så viktig for klimaet likevel. Når CO2-utslippene har økt sterkt uten at kloden blir varmere, så avkrefter det teorien om at CO2 er så viktig, ifølge Giæver.

Nobelprisvinneren møter motstand fra fysiker Bjørn Samset i forskningsstiftelsen Cicero. Samset er enig i at målingene viser at temperaturen ikke har økt på landoverflaten de siste 18 årene, men kaller det en interessant pause.

– Forklaringen er naturlig svingning i klimaet, blant annet i havet. Utviklingen må ses over lengre perioder på 30 – 40, kanskje 50 år, sier Samset.

FLAT TEMPERATUR: Det blå feltet viser temperaturutviklingen. Rød er CO2 i atmosfæren.
Tallene er hentet fra de samme målingene som FNs klimapanel benytter
(HadCRUT4). Grafen er satt sammen av kritikere som hevder CO2 utslipp og
temperaturøkning ikke følger hverandre. Både Bjørn Samset og Ivar Giæver har
sett grafen og aksepterer tallene, selv om de står på hver sin side i debatten.
Samset mener imidlertid at de menneskeskapte klimaendringene er mer komplekse
enn det som kan vises i et slikt diagram. Foto: Illustrasjon
FLAT TEMPERATUR: Det blå feltet viser temperaturutviklingen. Rød er CO2 i atmosfæren. Tallene er hentet fra de samme målingene som FNs klimapanel benytter (HadCRUT4). Grafen er satt sammen av kritikere som hevder CO2 utslipp og temperaturøkning ikke følger hverandre. Både Bjørn Samset og Ivar Giæver har sett grafen og aksepterer tallene, selv om de står på hver sin side i debatten. Samset mener imidlertid at de menneskeskapte klimaendringene er mer komplekse enn det som kan vises i et slikt diagram. Foto: Illustrasjon

– Spiller ingen rolle at flertallet tror på dette

Giæver fikk nobelprisen for sine epokegjørende fysikkeksperimenter der han nettopp testet teorier.

– I testingen her, har vi jo temperaturmålinger. Og de skal jo være riktige. CO2-målingene er jo helt sikkert riktige. Og disse passer ikke sammen. Da må du kaste teorien. En fysiker kan ikke binde seg til en teori, hvis eksperimentene ikke virker, sier Giæver.

– Men hvis det store flertallet av forskere er enig om at dette er en glitrende teori, hva gjør vi da?

– Det spiller ingen rolle om et stort flertall synes dette er glitrende eller ikke, for vitenskap er ikke demokrati. Vitenskap er rett eller galt. Og hvis eksperimentet ikke bekrefter teorien, så er teorien gal, konkluderer Giæver.

Se hele debatten øverst i artikkelen eller på Nyhetskanalen fredag kl.18.00.