TV 2 fortalte i helgen om Micah Clemence, som var på tvungen psykiatrisk behandling i ti år under feil diagnose. Pasientskadenemnda slår fast at han ble feilbehandlet i en årrekke.

Han sa i flere samtaler med behandlende leger at han mente diagnosen var feil. Pleiere ved sykehuset meldte også fra om dette. Likevel ble diagnosen stående i ti år.

På tvangstoppen

Tall fra Helsedirektoratet viser at 5700 personer ble tvangsinnlagt i 2010. Norge er fortsatt blant landene i Europa som bruker mest tvang i psykiatrisk behandling.

– Tvangsbruken er veldig varierende etter hvilken institusjon du befinner deg i. Det er et mål å redusere tvangsbruken, men institusjonene lykkes ikke med det, sier Adrian Tollefsen, generalsekretær i ungdomsavdelingen til organisasjonen Mental helse.

– Selv om en har desentralisert tilbudet opprettholdes tvangsbruken, også i spesialisthelsetjenesten, sier han.

Medisinfritt alternativ

Mental helse jobber aktivt for å redusere tvangsbruken, til fordel for medisinfri og frivillig behandling. 

– Respekt for enkeltmennesker er det det dreier seg om. I tvang tillegges ikke pasienten noe vekt, og behandleren mener pasienten ikke har samtykkekompetanse. Pasienten blir ikke trodd, noe som gir en følelse av maktesløshet. Man kan ikke forestille seg dette uten å prøve det selv, sier Tollefsen.

– Tvangsbruk varierer mellom institusjonene, men ikke alle har et avklart forhold til hvor inngripende et tvangstiltak er, legger han til.

Menneskerettigheter

Menneskerettsadvokat Gro Hillestad Thune har tidligere vært dommer i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Hun har skrevet bok om uforsvarlig bruk av tvang i psykiatrien, og sier pasienter i det psykiske helsevern utsettes for brudd på menneskerettighetene sine. 

– Det blir ikke erkjent som et problem, sier Thune.

– Ett eksempel er en deprimert person som tvangsinnlegges via fastlegen. Hun ble hentet av uniformert politi og slept gjennom kjøpesenteret hvor legen hadde kontor. Klagen til fylkeslegen ble besvart med at legens beslutning om å tvangsinnlegge var faglig forsvarlig, uten hensyn til måten det hadde foregått på, sier Thune.

FOR MYE: Helse- og omsorgsminister Bent Høie innrømmer at det foregår for mye unødvendig bruk av tvang i psykiatrien. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
FOR MYE: Helse- og omsorgsminister Bent Høie innrømmer at det foregår for mye unødvendig bruk av tvang i psykiatrien. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Andre eksempler på behandling som kan være så krenkende at de er i strid med menneskerettighetene, er langvarig skjerming, pasienter som bindes fast til sengene sine og langvarig isolasjon.

Thune beskriver psykiatrien som et system som ikke er åpent for kritikk.

– Kritikk blir avvist og ikke møtt som konstruktive bidrag til kvalitetssikring slik som på andre samfunnsområder. Det er en veldig lukket verden, der det er vanskelig for folk å få innblikk. Pasienter som beskriver krenkelser og overgrep, blir i liten grad trodd fordi deres vurderingsevne anses som del av sykdomsbildet, sier Thune.

Blir kontaktet av pasienter

Som menneskerettighetsekspert er hun i mange år blitt kontaktet av personer som har opplevd krenkelser i psykisk helsevern og fra deres pårørende. I et forsøk på å synliggjøre problemet skev hun boken «Overgrep», hvor mer enn 60 pasienter forteller om sine personlige erfaringer i psykiatrien.

I ettertid blir hun fortsatt kontaktet, men instansene som boken var myntet på, vil ikke høre på tilbakemeldingene. 

– Det er oppsiktsvekkende at ikke helsemyndigheter og personer med lederansvar i psykiatrien, ikke vil høre på pasientenes dårlige erfaringer. Og for meg er det et stort tankekors at man ikke er mer opptatt å finne ut hvorfor så mange pasienter er så sinte på psykiatrien, og livredde for ny innleggelse, sier hun.

– Lite opptatt av egne feil

Hun sitter med et inntrykk av psykiatrien som et lukket system, der det er vanskelig for pasienter og pårørende å bli hørt.

– Jeg tror det er masse god vilje i psykiatrien. Hvorfor kan ikke en overlege invitere et knippe tidligere pasienter og pårørende, og sette seg ned og snakke sammen? Hva kan vi bli bedre på i pasientmottaket? Hvordan kan vi bli flinkere til å samarbeide med pårørende? Hvordan kan vi komme inn tidlig nok med hjelp? sier hun.

– Kulturen i det psykiske helsvern må baseres på medmenneskelighet og respekt. Dette kan ikke oppnås uten mye tettere og gjensidig forpliktende samarbeid med dem som vet best hvor skolen trykker, sier Thune.

MENNESKELIGHET: Gro Hillestad Thune etterlyser mer menneskelighet i psykiatrisk behandling. Foto: TV 2
MENNESKELIGHET: Gro Hillestad Thune etterlyser mer menneskelighet i psykiatrisk behandling. Foto: TV 2

Advokaten mener psykisk helsevesen burde lære av andre bransjer, når de evaluerer seg selv.

– Det systemet er ikke kommet langt i det å håndtere feil. I fly- og oljebransjen tar man med takk imot kritikk for feil, for det er en måte å gjøre ting bedre på. Men i psykiatrien er det ikke noe profesjonelt apparat for å forbedre seg ved å lære av sine feil, sier hun. 

Helseministeren: – I ferd med å endre kulturen

Helseminister Bent Høie sier til TV 2 at psykiatrien må lytte mer til pasientenes behov.

– Innenfor psykisk helsevern har en behov for å være mer ydmyk for pasienten og de behov som pasienten har, sier Høie.

– Så ser jeg at vi heldigvis er i ferd med å endre den kulturen som har vært innenfor psykisk helsevern, ikke minst som resultat av at vi gjør store endringer i måten behandlingen blir gitt, sier han.

For mye tvang

Helseministeren innrømmer at det er for mye bruk av tvang i psykiskhelsevern i Norge. 

– Det er for mye bruk av unødvendig tvang. Derfor har jeg sagt til sykehusene at de må redusere bruken av unødvendig tvang, sier Høie.

– Det handler om å få på plass tidligere innsats før man blir så syk at man kvalifiserer til tvangsbruk. Men det handler også om å sette pasienten i sentrum og lytte til pasientens behov, sier han.

– Hvordan jobber dere for å redusere tvangsbruken?

– Blant annet med å øke pasientens makt i helsetjenesten. For eksempel ved brukerstyrte senger, som gjør at pasienten selv kan legge seg inn når han oppdager at han begynner å bli syk, uten å gå igjennom hele henvisningsmøllen, sier Høie.

Forfatter Gro Hillestad Thune sier i sin bok «Overgrep» at det foregår brudd på menneskerettigheter i norsk psykiatri?

– Vi har for høy bruk av tvang i norsk psykisk helsevern. Derfor jobber jeg på mange områder for å redusere det. Både ved å styrke pasientenes posisjon og endre kulturen i helsetjenesten, sier Høie.

Er det tvang, er det brudd på rettighetene

Gro Hillestad Thune sier unødvendig tvangsbruk er uforenlig med menneskerettighetene.

– Når myndighetene og psykiaterne selv sier det er for mye tvang, så betyr det at det finnes mennesker i dette landet som er utsatt for denne tvangen. Hvis det er brukt tvang uten grunn, er dette brudd på menneskerettighetene, sier Thune.

Hennes erfaringer med tidligere pasienter er at de etterlyser mer menneskelighet og hverdagslighet på institusjonene.

– Radio, aviser på bordet, katt i sofaen, bilder på veggen og ansatte som ser dem som mennesker. Forskning viser at svært mange får sitt vendepunkt når de møter den rette terapeut eller pleier, sier hun.