Historiens sterkeste muskelbil

Du verden, hvor lenge vi lengtet tilbake til tiden rundt 1969-1970. Både de som husket den tiden, og vi som var født for sent - men som likevel hadde lest effekttall og kanskje var heldige nok til å få sitte på og kjenne på kreftene i en av de friskeste bilene fra den gang.

For i hvertfall så lenge vi snakker om amerikanske biler, så var nettopp overgangen til 1970-tallet selve definisjonen på en sorgløs tid. Rett før noen begynte å tenke på avgasser, rett før bensinen begynte å bli regnet som en knapp ressurs, og den tekniske utviklingen gikk på høygir med et stadig kappløp når det gjaldt ytelser.

Les også: Hold tunga rett i munnen når du skal kjøpe klassisk muskelbil

Undrenes tid er nå

I tiden etterpå har vi drømt oss tilbake til den gang bilprodusentene i enkelte tilfeller oppga mindre effekt enn det som var de reelle tallene, for å holde forsikringsselskapene ved noenlunde godt mot. Vi trodde ikke vi ville få se like rå biler igjen - og i hvertfall ikke i den grad at trikset med å oppgi for lav effekt ville bli nødvendig igjen.

De siste årene har underet skjedd. Effekten er igjen tilbake der den var, og i mange tilfeller forbi de klassiske modellene på moderne amerikanske muskelbiler. Det ryktes også at effekten på enkelte av de moderne utgavene er forholdsvis generøs i forhold til de offisielle tallene.

Og nå har Chrysler brutt nok en barriere: Dodge Challenger SRT Hellcat leveres med 707 hestekrefter. Fra fabrikken. Helt offisielt.

Og helt spinnvilt, spør du oss. Men fy søren, så moro!

Les også: Nye Camaro ZL1 tar opp arven fra gamle Camaro ZL-1...

Det er en ny og komplett redesignet 6,2 liters HEMI-V8 som utvikler alle disse kreftene takket være kompressormating. 650 fotpund moment og 707 hester er altså de vitale målene på dette uhyret, noe som gjør den til den sterkeste Challengeren i historien, den sterkeste V8-motoren fra Dodge gjennom historien - og ikke minst viktig, den sterkeste muskelbilen i historien.

Historiens sterkeste muskelbil

Akkurat det kan vi tenke oss at har fått frem en og annen gledeståre i øyekroken hos Chrysler, som til tross for et svært vellykket design på retro-Challengeren har kommet litt i skyggen av det tradisjonelle kappløpet mellom Chevrolet Camaro og Ford Mustang i mediene.

Det skulle det ikke forundre oss om det blir en forandring på nå. For man har åpenbart tatt noen skritt i retning av optimale materialer og ekstremt trimmede marginer med den nye motoren, samtidig som det er første gang man i Dodge-regi kombinerer V8 med kompressormating.

Den «vanlige» HEMI-V8en i den «vanlige» SRT-utgaven har for øvrig også fått en gjennomgang, med effektøkning fra 470 til 485 hester - bare det nok til å få voksne menn til å gråte dersom de hadde hørt det på begynnelsen av 1980-tallet, da alle trodde at V8-motoren ville være død i løpet av ti år.

Les også: 75 gamle muskelbiler ble solgt "på rot" i California

Pass på hvilken nøkkel du låner ut...

Både den og den enorme Hellcat-utgaven kan leveres med 6-trinns manuell kasse, men også med en nyutviklet, økonomisk og topp moderne 8-trinns TorqueFlite (jada, navnet lever videre) automatkasse.

Automat i en muskelbil ble nok sett på som litt «halvhjertet» i 1970, og i en bil med SRT-logo høres det fremdeles litt fremmed ut. Men når det nå er tilgjengelig igjen viser det nok at dagens automatkasser endelig kan måle seg med de manuelle både når det gjelder ytelser og drivstofføkonomi.

Ett av de fire kjøreprogrammene er for øvrig programmerbart, slik at føreren kan få bilen til å gire og oppføre seg i tråd med sine personlige ønsker, noe også manuelle «paddles» til girskift på rattet bidrar til.

Les også: Dodge Viper - kul, rå... og tregsolgt

En annen artig gimmick er også nøklene: SRT Hellcat kommer med en rød og en sort nøkkel, der kun den røde åpner alle demninger til kraftreservene i bilen. Den sorte er altså den du sender avgårde hvis du låner bort bilen.

Ikke noe moro for parkeringsvaktene

I tillegg kommer både Hellcat og den «vanlige» SRTen med muligheter for å stille inn «valet mode» med en firesifret pinkode:

Nå er ikke valet parking noe utbredt fenomen hos oss, men i USA kan det være smart å sørge for at parkeringsvaktene overtar en bil som ikke går lenger enn til 4.000 rpm, der fjæringen går i det mykeste oppsettet, girkassen overstyres til automat-modus, ESPen settes på «fullt» og launch controlen kobles ut når du leverer fra deg bilen…

En omfattende seanse i vindtunnell har gitt bilen nye designelementer både foran, bak og på sidene, med grill og baklys inspirert av designet på 1971 Challenger. Aluminiumspanseret på Hellcat-utgaven, som kan leveres i silkematt sort om man ønsker, har aktive «ram air» luftinntak, og et scoop som visstnok skal bringe tankene tilbake til designet på den første utgaven av Dodge Viper fra 1990-tallet.

Se video: Amerikanske klassikere hensatt for å dø - i Japan!

Retro på flere måter, nå altså. Men heldigvis ser bilen fremdeles ut som en Challenger, nettopp slik den er ment å være. Og den virker på ingen måte utdatert, selv om den nå etterhvert må sies å være den av de tre retro-muskelbilene som fremdeles er mest tro mot sitt «forbilde», mens Mustang og Camaro har begynt å utvikle seg litt bort fra røttene igjen.

Hvor ble det av "Plum Crazy"?

Hjulene er det mest åpenbare avviket. Men skal man få plass til over 15 tommer store versting-bremser fra Brembo under, er det forståelig at man må opp i 20 toms felger.

Og det gjør nok også at opplevelsen av alle de 707 hestene blir mindre dramatisk, men fremdeles like morsom, som opplevelsen av de 425 hestene man kunne finne i den råeste HEMI-motoren den gang. Utstyr som skinn med franske sømmer, oppvarmet ratt og oppvarmede og ventilerte seter i nytt og forbedret design vil selvsagt også bidra til det.

Som løk på laksen synes vi også vi kjenne igjen navnet på minst én av de klassiske fargene, nemlig «Sublime Green». Men det føles ikke like vilt som på 1960-tallet før vi også får se den nye bilen i «Plum Crazy» lilla-farge…

Les også: Her er de kuleste bilfargene som gjorde trafikkbildet litt gladere