Kan bli dyr lærerstreik

Utdanningsforbundet må punge ut med 200 millioner kroner i måneden i streikelønn.

STREIK: Mandag gikk lærerne ut i streik og steikevaktene  Anniken Walter og Gunnar Kristiansen (tillitsvalgt) står her utenfor Lillestrøm videregående skole.  
Foto: Berit Roald / NTB scanpix
STREIK: Mandag gikk lærerne ut i streik og steikevaktene Anniken Walter og Gunnar Kristiansen (tillitsvalgt) står her utenfor Lillestrøm videregående skole. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

– Utdanningsforbundet har som hovedprinsipp at medlemmer som tas ut i streik får utbetalt streikebidrag. Streikebidrag er skattefritt og skal i prinsippet dekke medlemmenes nettolønn, sier pressesjef Nina Hultin i Utdanningsforbundet til Dagens Næringsliv.

Lærerne tjener nær 500.000 kroner i året i gjennomsnitt. Med en skatteprosent på 33 prosent sitter de igjen med rundt 330.000 kroner i året. Ifølge avisen vil Utdaningsforbundets streikekasse utbetale ca. 28.000 kroner til per streikende per måned. 

Når 7.200 lærere i neste uke er i streik, vil det dermed koste lærerorganisasjonen nær 200 millioner kroner i måneden. 

Samtidig tjener arbeidsgivermotparten KS på streiken. Når lærerne ikke mottar lønn, har heller ikke KS utgifter.

Hver femte lærer vurderer å si opp

Nesten hver femte lærer vurderer å forlate yrket, og utmattelse er hovedårsak, ifølge en forskningsrapport fra NTNU Samfunnsforskning, skriver Aftenposten.

– Debatten om arbeidstidsbestemmelser forutsetter at lærerne skal være på skolen gjennom hele arbeidsdagen. Mange lærere vil da ikke greie å utnytte tiden effektivt. De må ha en pause mellom undervisningen og forberedelsene, sier professor og seniorforsker Einar Skaalvik, som sammen med Sidsel Skaalvik står bak NTNU-rapporten.

Rapporten viser samtidig at tre av fire lærere trives godt i jobben. For dem er elevkontakt og undervisning trivselsfaktorer. Men de som vurderer å si opp, viser til utmattelse.

Tidspresset skyldes i stor grad at lærerne blir pålagt mange oppgaver på kort tid i tillegg til undervisningen, slik som møteaktivitet og en overveldende mengde dokumentasjon og papirarbeid, ifølge Skaalvik.

(NTB)

Mer innhold fra TV 2