Denne verstingen er bare nest finest i verden...
Kledelig beskjedenhet er stikkordet for denne Audi-selgeren.
Det finnes lite som er mer døllt enn bilselgere som forsøker å overselge bilene sine. «Alt utstyr», «du finner ingen finere», «billigst i Norge» og slikt er floskler som vi er blitt vant med i beste fall bare å overse, i verste fall å irritere oss over.
Men her er en kar som vet å besinne seg.
Audi RS2en hans er ikke finest i verden, det er trolig den som står på Audis eget museum i Ingolstadt, mener han. Men NEST finest - ja, det er den!
Les også: Olavs RS2 ble et skikkelig bruktbil-mareritt
Sjelden, fin - og original...
Nettstedet Carscoops har plukket opp annonsen på et VW-forum i Canada, og selv om prisforlangendet på 56.000 canadiske dollar, eller drøyt 323.000 kroner, er stivt også på de kanter, er det åpenbart at bilen også er rimelig unik.
Se annonsetråden på forumet her:
For det første er det begrenset hvor mange slike biler som finnes. Knapt 2.900 ble bygget, og mange av disse ble kjørt hardt og noen også bygget om og «videreutviklet» av garasjefantomer med stor tro på seg selv, før folk egentlig forsto at dette var en fremtidig klassiker. Dermed er strøkne, originale eksemplarer svært ettertraktet i dag.
Med 37.000 kjørte kilometer og urørt motor og drivverk er dette et særdeles interessant utgangspunkt - og man kan nesten begynne å lure på om ikke selgeren har ordene sine i behold når man leser at han har restaurert bilen.
Nye slitedeler og lakk - etter 37.000 km!
Motor og drivverk skal som sagt være urørt, men godt vedlikeholdt med service underveis - og med den kilometerstanden skulle det nærmest også bare mangle om ikke alt var på stell og vel så det fremdeles. Siden dette var Audis første bil med RS-betegnelse, la man listen høyt, og som vi vet gjorde Porsche noen velmente inngrep for å forbedre Audis berømte 2,2 liters turbo-femmer ytterligere.
Alt det bør tale for høy kvalitet og lang levetid - ved riktig bruk. Og intet taler for at denne bilen ikke har vært tatt vare på - tvert imot antyder alt at de originale 315 hestene er på plass og ved meget god helse.
Les også: Audi S8 - dette er et råskinn, som tåler enda mer...
Likevel har altså eieren restaurert den - i hvertfall optisk. Og det er en imponerende liste han presenterer over inngrep som han har ment at har vært nødvenige etter 37.000 kilometer:
En hel rekke lykter og lykteglass er byttet ut med fabrikknye tilsvarende, tetningslister, emblemer og masser av smådetaljer rundt om på hele bilen har også måttet tåle å bli vurdert som for dårlige for en videre karriere. Vi tipper de har vært mer enn gode nok til at de kunne selges til andre, litt mindre krevende sjeler som har vært ute etter å oppgradere sin egen bil…
Den første Audien med RS-betegnelse
Alt av slitedeler i hjuloppheng og så videre ser også ut til å være byttet ut, og til og med innvendig har han gått over med lupe: Bryterne til de elektriske vinduene er blant delene som er byttet ut med nye, samtidig som både dørsider og innertak er trukket om i originale materialer!
Som løk på laksen har han til slutt gitt bilen et nytt strøk med den originale «RS-blå» lakken, som visstnok heter Nogaro Blue - i hvertfall i Canada. Disse bilene kunne etter hva vi husker også leveres i andre farger, men det er nå den blå versjonen som liksom er den ikoniske, første versting-Audien - om man nå for et øyeblikk glemmer Ur-Quattroen og Sport-Quattroen.
Les også: Har BMW 535 - men drømmer om gammel Audi med "femmer"...
Audi RS2 var selvsagt kostbar som bare det da den var ny, og fine utgaver har som nevnt innledningsvis holdt seg bra etter at folk fikk opp øynene for hvor spesiell den var - den klarte faktisk 0-100 såvidt under 5 sekunder i sin tid, og det var spesielt for en tross alt fullverdig familiebil.
Likevel kom det faktisk en del av dem til Norge, ikke overraskende på grunn av datidens varebilregelverk, som åpnet for fete stasjonsvogner med to seter, netting-vegg og grønne skilter.
Hvor ble det av de norske "varebilene"?
Nå går det imidlertid tilsynelatende lengre og lengre tid mellom hver gang man ser en i trafikken, og man kan dermed undres over hva som er skjedd - om mange har blitt vraket, om de er i ferd med å bli bygget om, eller om smarte eiere har stuet dem bort for å verne om investeringen sin.
Uansett er det nok billigere utgaver å finne der ute enn denne, selv om avgiftene på såvidt gamle og motorsterke biler har blitt en del hyggeligere etter det siste statsbudsjettet. Men skal du ha det aller mest strøkne eksemplaret - da har du mindre å velge mellom.
Aller finest er altså Audis eget eksemplar på museet i Ingolstadt, ifølge eieren av denne. Kan du klare deg med den nest fineste, er det altså bare å hoppe på et fly til Canada for å se om han har sine ord i behold etter en nærmere inspeksjon.