Bilkuppet som gikk i vranglås

– Akkurat, ja, Mercedesen med den forbanna rattlåsen som vi slet med i hele går. Den står helt borterst på rampa der, vi fikk den ikke helt ut av togvogna, sa mannen i da jeg skulle hente et skikkelig røverkjøp av en gammel S-klasse hos transportøren i Drammen.

Bilen var kjøpt usett. Det hadde virket som en god plan - helt til da.

Det hele startet en torsdag kveld for noen år siden, da jeg tok det siste sveipet over Finn.no før sengetid, og oppdaget en 1986 Mercedes 500 SE som så oppsiktsvekkende bra ut på bildene i forhold til prisforlangendet.

Klokken var 23.30, og bilen var nettopp lagt ut.

Les også: Måtte slå til raskt da drømme-BMWen dukket opp

Bedre enn det så ut til på bildene

Jeg hadde alltid ønsket meg en S-klasse-Mercedes av 126-serien, etter faceliften i 1985, helst i sort med sort skinn, og her var den altså.

Like før hadde jeg gjort et vellykket salg av en Porsche som jeg hadde impulshandlet i Sverige, og dermed sto det noen kroner på konto. Følte i utgangspunktet ikke at det var akkurat NÅ jeg skulle handle W126, men sendte en mail og spurte. Det kunne jo hende at mannen kunne tenke seg noe av det jeg allerede hadde i bytte.

Allerede morgenen etter klokken 07.30 ringte selgeren fra et sted oppe i Trøndelag. Bilen skulle selges for et dødsbo, så det var ikke aktuelt med innbytte. Han fortalte at bilen var solgt ny i Norge, med garantert kilometerstand på 219.000, og hadde hatt kun to eiere.

Plutselig var dette enda bedre enn det så ut til på bildene i annonsen. Det begynte å spøke alvorlig for moro-kontoen min.

– Send meg noen bilder av interiøret også, så får jeg se om det er interessant selv uten innbytte, sa jeg, og skrudde på Macen mens jeg dyttet en brødskive utenfor kanten på frokostbordet.

Ingen tid til å tenke seg om

Mens bildene ramlet inn i mailboksen hadde jeg selgeren på telefon.

– Eieren døde for noen år siden, men enken har beholdt bilen helt til nå, sa han.

– Mange lokale har villet kjøpe bilen, men hun vil helst ha den litt unna for å slippe å se den. Hun har mange minner fra denne bilen etter at hun og mannen eide den helt siden 1989, forklarte han, og la til at det var flere andre også som hadde etterlyst interiørbilder i annonsen.

– Jeg skal gå inn på kontoret og legge dem til i annonsen nå, sa han.

Les også: Fred kjøpte den elektriske superbilen sin usett!

Da hadde jeg fått åpnet og kikket raskt på fire-fem av de rundt 20 bildene han hadde sendt. Alt så rimelig greit ut.

– Du behøver ikke det. Jeg tar den. Gi meg et kontonummer, jeg er allerede inne på nettbanken her, sa jeg.

Det er den eneste bilen jeg har kjøpt uten sko på beina, og med munnen full av corn flakes.

Gjenkjent i luka - blant tusener av biler...

Noen døgn senere var det bare å begi seg til Lier-terminalen ved Drammen for å hente den. Selger, som drev bilforretning og antagelig hadde tatt 500-en i bytte på enkens nye bil, hadde skaffet meg lastebilfrakt til Trondheim og tog derfra til Lier til en pris ubetydelig over det det ville kostet å fly opp for å hente den selv.

Dessuten hadde den en liten feil som gjorde at den ikke flyttet seg for egen maskin:

– Det skjedde noe med tenningen da vi skulle ha den på traileren. Jeg klistret en lapp i instrumenthuset om at man ikke må vri tenningen helt av når den skal lastes om, men i stedet ta av en batterikabel for å stoppe den, sa selgeren da han ringte meg.

Les også: Om ikke bilen din er en kjendis, kan du kjøpe kjendisbil likevel

Det hørtes ut som en typisk slitt tenningslås - i høyeste grad en bagatell. Dermed leide jeg henger, og stemningen var høy på vei til Drammen. Helt til vi hilste på mannen i luka, og forsto at vi hadde en spennende dag foran oss.

Under omlasting hadde åpenbart noen gitt beng i eller oversett advarselen, og tenningslåsen hadde stoppet i null-posisjon. I tillegg hadde hjulene stått svakt i sving da rattlåsen gikk på, og transportfirmaets ansatte hadde jobbet godt for å få dratt den ut av denlange, spesialbygde togvogna dagen i forveien.

Reddet av gaffeltruck og dugnad...

Takket være tre-fire ansatte, hvorav to kjørte gaffeltruck med ”fingerspitz-gefühl”, fikk vi den etter to timer om bord på hengeren, og til slutt også hjem.

Ukene deretter ble en studie i hvordan en rekke tilfeldigheter kan få ting til å stoppe opp:

Ny tenningslås ble bestilt på chassisnummer. Jeg følte det ganske urovekkende at ingen av nøklene i det komplette settet med originalnøkler passet i den nye låsen, men første pri var uansett å få ut den gamle.

Les også: Det kan koste deg dyrt å forsøke å hjelpe naboen

I et desperat forsøk på å få løsnet den gamle, knakk jeg en av originalnøklene. Slik går det vel når en ikke skru-kyndig for én gangs skyld skal prøve seg, og blir overmodig etter fem innledende minutter med antydning til suksess.

Hakket og hakket

Låsen ga seg imidlertid ikke, og en mekaniker-kamerat tilbragte senere seks timer i bilen en mørk høstkveld, hvor han presterte å komme kun halvveis i jobben med å hakke i filler den gamle låsen med hammer og meisel, for så å plukke den ut bit for bit.

En fremgangsmåte valgt for å berge rattlåsen, og for å slippe å demontere hele dashboardet. Begge deler ville i ettertid vært langt enklere, viste det seg.

– Denne bilen må være laget av sånt stål som de lager samekniver av, konstaterte han, men jeg oppfattet det ikke der og da som noe udelt kompliment til konstruktørene hos Daimler Benz.

Les også: Denne uvanen kan ødelegge tenningslåsen i bilen din

Jobben med bilen stoppet opp like etterpå. Det var uansett ingen hast. Nå er den veteran om to år, og dermed er det vel tid for å få gjort den ferdig. Klarlakken flasser over hele bilen, og som de fleste gamle 126-biler har den litt rust i dører og forskjermer, selv om denne ser ut til å ha klart seg unna den virkelig kostbare rusten i bakre hjulhus og under bakruten.

Snart veteran - nå starter comebacket

Dessuten gjenstår altså resten av jobben med å fjerne den gamle låsen, og få svar på de gåtene som lurer rundt akkurat dét:

Hvorfor passer ikke de gjenværende originalnøklene i den nye låsen når den ble bestilt på chassisnummer? Og hvorfor passer heller ikke den nye nøkkelen som jeg senere har bestilt på samme chassisnummer til den nye låsen, som jeg kjøpte først?

Årsakene kan være mange. Første eier, en forretningsmann fra Halden, skal ha brukt bilen mye nedover i Europa da han kjørte rallycross sammen med en nordnorsk, bebartet legende. Dersom han ble frastjålet nøkler i utlandet, og dermed bestilte nytt låsesett til bilen der, ligger jo ikke det inne i historikken. Men han er ikke lenger i blant oss, så det får vi aldri vite.

Spennende gåter

Om andre eier har gjort noe tilsvarende finnes det kanskje i bilens historikk på Mercedes-verkstedet i Trondheim som hadde service på den de siste 20 årene, men om de leverer ut slike opplysninger gjenstår å se. Jeg har for lengst innsett at ikke alt er så enkelt som man skulle tro.

Og at nøkkelen til et godt bilkjøp kan være en fungerende tenningslås - uansett hvor heldig man ellers er når man handler usett.

Les også: Mercedes W126 - dette var luksusbilen "alle" ønsket seg