I den nye regjeringsavtalen mellom Venstre og Kristelig Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet, har KrF vunnet frem med at det nåværende religionsfaget RLE (Religion, livssyn og etikk), endres til KRLE (Kristendom, religion, livssyn og etikk). Det innebærer at faget skal inneholde minst 55 prosent kristendom - slik det gamle KRL-faget gjorde.

KRL-faget (Kristendom, religion og livssyn) ble dømt i den europeiske menneskerettighetsdomstolen 29. juli 2007, og i FNs menneskerettighetskomité etter at Human-Etisk Forbund og syv familier gikk til sak.

Faget ble etter dommen fjernet fra norsk grunnskole med intensjon om å sikre et åpent og inkluderende skolemiljø uavhengig av tro og livssyn. Prosentandelen med overvekt på kristendom ble fjernet til fordel for en jevn kvantitativ fordeling mellom religionene. Læreplanen ble endret for å oppfylle kravene til Den europeiske menneskerettsdomstolen.

Les mer om bakgrunnen for dommen nederst i saken.

– KRLE er ikke KRL

Jusprofessor ved Universitetet i Oslo, Kjetil Mujezinovic Larsen, sier til TV2.no at den nye avtalen ikke er i tråd med menneskerettighetsdommen.

Kjetil Mujezinovic Larsen
– Dommen fra 2007 setter stramme grenser for hvordan det obligatoriske religionsfaget skal forvaltes i skolen. Slik det nye RLE-faget skal omstruktureres til KRLE, er det lite spillerom for de gitte endringene KrF vil innføre, sier Larsen.

I dommen fra menneskerettighetsdomstolen heter det; «obligatorisk opplæring om religioner skal være objektiv, kritisk og pluralistisk. Det innebærer at den skal være saklig og upartisk og at de ulike verdensreligioner og livssyn skal presenteres med respekt».

I det gamle KRL-faget ble opplæringen fordelt med 55 prosent kristendom, 25 prosent til andre religioner og 20 prosent til etikk. Den nye regjeringen innfører nok en gang 55 prosent kristendom, men mener at faget i seg selv ikke endres.

Venstre-leder Trine Skei Grande sa til TV2.no tirsdag morgen, at det nye faget ikke vil være en gjentagelse at KRL.

– Faget kommer ikke til å endre seg, det var navnet som var viktig for KrF. Det er et annet fag enn det som ble dømt i Strasbourg, sier hun.

Hele regjeringsavtalen kan du lese her.

– Regjeringen må trå varsomt

Larsen mener det er umulig at innholdet i faget ikke endres ved å gjeninnføre prosentandelen. Dermed brytes rammene for dommen.

– Det er ikke mulig å gjøre en så stor kvantitativ endring uten at det vil få en kvalitativ forskjell. Regjeringen må trå veldig varsomt for å overholde dommen. Hadde de bare endret navnet ville det nødvendigvis ikke utgjort noen forskjell, men når de setter en minimumsgrense på 55 prosent, så tråkker de godt over det jeg oppfatter som lovlig.

Professoren mener partiene sniker seg rundt dommen.

– Kunnskapsdepartementet skrev i tråd med dommen at hvis omtrent halvparten av undervisningen omhandler kristendom, vil det gå utover resten av faginnholdet og overskride domsrammen. I den nye regjeringsavtalen står det at minst 55 prosent kristendom skal gjeninnføres. De åpner da muligheten for at det i tillegg blir mer enn 55 prosent kristendom i faget.

Larsen håper imidlertid at endringene vil føre til krav om full fritagelse fra faget.

Les også: KrF og V redder ikke Neda (12)

– Svært skuffet

Jens Brun-Pedersen, pressekontakt i Human-Etisk Forbund, gremmes over gjeninnføringen.

– Jeg er svært skuffet over at Høyre og Venstre som er såpass liberale partier har godtatt dette. Man skulle tro at de to partiene satt individets frihet høyere enn som så. Dette er en reversering av utviklingen, og en svært liten respekt for menneskerettighetsdomstolen, sier Brun-Pedersen til TV2.no.

Han mener den nye regjeringsavtalen tramper på menneskerettighetsdomstolen.

– Det er den gamle klassiske holdningen at menneskerettigheter er kjempefint, men bare når det ikke berører vår eget land. Når det griper inn i flertallet og majoritetstradisjoner, så er det plutselig ikke så alvorlig og bindende, sier Brun-Pedersen.

Utdanningsforbundet er skeptisk

Kommunikasjonssjef i Utdanningsdirektoratet, Rikke Bjurstrøm, er skeptisk til den nye regjeringens endring av religionsfaget.

– Utdanningsforbundet har ennå ikke diskutert eller tatt stilling til det varslede nye KRLE-faget. Vi stiller oss imidlertid noe undrende til at innholdet i et fag i skolen oppstår som en del av forhandlingene om et regjeringsgrunnlag, og ikke som et resultat av en vanlig demokratisk prosess med høringsrunder og innspill fra fagkompetanse på feltet.

– Vi vil også understreke at vi støttet innføringen av RLE-faget da dette ble etablert for fem år siden. En av grunnene til endringen av det opprinnelige KRL-faget var avgjørelsen i Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen i 2007. Vi forutsetter at den nye regjeringen ikke vil innføre et fag som er i strid med denne dommen.

Hvis endringen av KRLE-faget i praksis bryter dommen, må noen klage inn saken på nytt. Det er ingen sanksjoner rundt et slikt lovbrudd.

Les også: Høyre og Frp danner regjering

Bakgrunnsfakta:

- Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering (KRL) ble innført høsten 1997. Alternativ livssynsundervisning ble avskaffet.

- Faget skulle samle elever fra alle livssyn for å skape dialog og toleranse. Fritaksretten ble begrenset til deler av faget som kunne oppleves som utøvelse av annen religion.

- Human-etikere, jøder, muslimer og buddhister protesterte og mente staten ville tvinge kristendomsundervisning på barna deres.

- En evaluering viste at den delvise fritaksretten var vanskelig å praktisere.

- Syv familier gikk til sak mot staten for å få fullt fritak. De tapte i byretten, lagmannsretten og Høyesterett.

- Fire av familiene anket videre til FNs menneskerettighetskomité, tre anket til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

- I november 2004 slo FNs menneskerettighetskomité fast at ordningen med delvis fritak fra faget strider mot menneskerettighetene.

- I juni 2005 vedtok Stortinget endringer i faget. Nytt navn ble endret til kristendoms-, religions- og livssynskunnskap. Koblingen til skolens kristne formålsparagraf ble fjernet.

- 29. juni 2007 ble det avsagt dom i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Flertallet av dommerne mente faget strider mot menneskerettighetskonvensjonen.