Av Kadafi Zaman

«Driter i dere muslimer, dere er ikke her snart lenger, prøver bare å gi noen gode råd, gi dere mens dere kan!»

Mannen som har skrevet dette på Facebook studerer historie og arkeologi ved universitetet i Oslo.

Den 13. februar i år ble Bjørn Funder Halldal pågrepet av væpnet politi og siktet for å ha truet med å sprenge Stortinget. Nå kjemper den 28 år gamle mannen mot innvandring på internett.

– På Facebook skriver du: «Driter i dere muslimer, dere er her ikke snart lenger, prøver bare å gi noen gode råd, gi dere mens dere kan!» Hva betyr det?

Den siste tiden har høyreekstremister satt opp flere plakater i Oslo.

– Det betyr ikke provosér Europa noe mer. Det betyr det, sier Bjørn Funder Halldal.

Han understreker overfor TV 2 at han ikke vil bruke vold for å nå sin politiske mål.

Har kartlagt nettekstremisme

Justisdepartementet har lenge vært bekymret for økningen av hatefulle ytringer på internett. Derfor ba de i fjor forsker Inger Marie Sund ved Politihøgskolen om å kartlegge nettekstremisme.

Ett år senere er rapporten «Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme på internett» klar. Den vil innen kort tid bli overlevert til Justisdepartementet, men TV 2 kan i dag presentere hovedfunnene:

  • Det er avdekket at ekstremistiske organisasjoner gjør velorganisert og effektiv bruk av sosiale medier for å rekruttere, radikalisere og trene opp personer.
  • Mye tyder på at internett reduserer avstanden mellom tanke og handling.
  • Nettekstremismen bør imøtegås direkte på de fora hvor den foregår.

Hevder Tyskland svarte jødene med «uheldige represalier»

Bjørn Funder Halldal har den siste tiden også markert seg som taler på innvandringskritiske arrangement. TV 2 konfronterer ham med enda et innlegg på Facebook.

– Her skriver du: «Jødene var like tøffe i trynet i 1939. Nå er det dere som står for tur.» Hva betyr det?

– Det var en henvisning til jødenes erklæring om hellig krig mot Tyskland i 1939, før Tyskland svarte med sine uheldige represalier, sier Halldal.

– Uheldige represalier? Seks millioner jøder ble drept.

– Det jeg mener er at en folkegruppe ikke må hisse opp europeere nå, svarer historiestudenten.

Øivind Kopperud er forsker ved Holocaust-senteret. Han er bekymret for hat på nettet.

Den siste tiden har høyreekstremister satt opp flere plakater i Oslo.

– Her er utsagnene så absurde at det blir vanskelig å gå inn og diskutere de. Men det vi ser er at det ikke er noen sensur. Folk kan skrive akkurat det de vil og sende det ut. De sitter i utgangspunktet i et lukket rom, men samtidig snakker man da ofte til flere tusen mennesker, sier Kopperud.

Forfatter og journalist Øyvind Strømmen er en av Norges fremste eksperter på ekstremister.

– Det som er det farlige er gjerne folk som ikke er så synlige og som nødvendigvis ikke er aktive, men som sitter og leser denne type ting på internett og som blir påvirket av det. De tenker kanskje at her er det mange som tenker som meg og som går videre ett steg til å bruke vold, sier Strømmen.

Forsker: Må regne med å bli motsagt

Bjørn Funder Halldal holder taler og skriver hva han vil. Likevel mener han at det ikke eksisterer ytringsfrihet for innvandrerkritikere.

– Du har jo sagt akkurat det du mener?

– Jo, men hvordan vil kritikken mot meg etterpå bli? Den kan jeg tenke meg bli kraftig, sier Halldal.

– Vi må snakke åpent om ting som plager oss og ha full rett til det. Når enkelte innvandringsfolkegrupper har begynt å utfordre de gjeldende myndighetene, stille urettferdige krav ovenfor den opprinnelige befolkningen og påført samfunnet et stort politisk press osv, har myndighetene måttet svare aggressivt tilbake. Myndigheter liker sjelden utfordringer, og når folket begynner å føle seg utilpass fordi hjemmet deres er totalt forandret fra hva de var vant til, må fremmedkulturelle være varsomme når de skal spre sin ideologi inn i et veldig følsomt samfunn, sier Halldal.

Forsker Øivind Kopperud fra Holocaust-senteret i Oslo mener man ikke må tie i hjel ekstreme ytringer.

– Det er ikke sånn at folk kan ytre hva som helst og regne med å ikke bli motsagt. Det å motsi noen i et demokratisk samfunn er også en rett og en plikt et samfunn har, sier Kopperud.