Av Gunhild Tinmannsvik

Stadig flere nordmenn velger å dra på tur «uten lommebok», der det aller meste er betalt på forhånd.

Ferietrenden med «all inclusive» har møtt mye kritikk, og har blitt kalt kjedelig, ensformig og usosial. Sosialantropolog Runar Døving er professor ved Markedshøyskolen og ekspert på det vi kaller «Syden». Han er sterkt kritisk til konseptet.

– «All inclusive» ødelegger for lokalmiljøet og turistene selv, sier han.

LES OGSÅ: Alenemor fikk hotellrom i «potetkjeller»

Bare gjennom reiseoperatørene Apollo, Star Tour og Ving reiser rundt 180.000 ferierende nordmenn på «all inclusive»-ferie i år. Tyrkia er mest populært, men reiseoperatørene tilbyr dette på de fleste reisemål.

– Ødelegger lokalsamfunnet

Det grunnleggende ved denne måten å feriere på er at mat og drikke er inkludert i prisen gjestene betaler for å bo på hotellet. Altså kan turister være på ferie uten å bruke penger utenfor hotellkomplekset overhodet, og det blir lett å holde oversikt over feriebudsjettet.

LES OGSÅ: Alkoholprisen avgjør hvor nordmenn reiser på ferie

At omsetningen holder seg innenfor hotellets fire vegger er det største problemet med «all inclusive», mener Runar Døving.

– For lokalmiljøet er det en virkelig tragedie, sier Døving.

– I det vi kaller «Syden» er det ikke institusjoner, museer, kirker eller en offentlighet. Det eneste som er der er det kommersielle. Gateplanet skapes av turistene selv. Hvis turistene stenges inne, dør gatelivet på disse stedene, fortsetter han.

Rolf Forsdahl, direktør for reise i hovedorganisasjonen Virke, er enig i at det manglende bidraget til lokalsamfunnene er en problematisk side ved denne typen turisme.

ENIG: Rolf Forsdahl, direktør for reise i hovedorganisasjonen Virke er enig at det er problematiske sider ved «all inclusive»-trenden. (Foto: Terje Bendiksby/SCANPIX)
– Det som er bra med internasjonal turisme er inntektsoverføring fra rike til mindre rike, sier han. Med all inclusive blir spredningseffekten begrenset.

Forsdahl mener det også er opp til turistene selv å bidra til lokalsamfunnet de besøker. Velger man «all inclusive» på grunn av familieøkonomi eller budsjett så skylder man samfunnet å være mer oppsøkende mot andre typer turisttjenester, mener han.

– Mange tar ferie også fra miljøhensyn og moralske betraktninger når de er på reise, sier Forsdahl.

Runar Døving er bekymret for at mange lokale virksomheter vil gå dukken dersom reisetrenden fortsetter. I etablerte turistområder er hele lokalsamfunn bygd opp rundt turismen, og det er ikke noen alternativ industri for de som bor der. Han sammenligner framveksten av turistområdene med framveksten av norske industrisamfunn som for eksempel rundt Sunndal verft.

– Det må lages en infrastruktur, det må lages mat, og det skapes et marked for shopping, med butikker, restaurant, og kiosker. Med «all inclusive» stenger man ute mange små aktører. Det er veldig trist og kontraproduktivt, sier Døving.

LES OGSÅ: Drar på fylletur i Syden med småbarn

Reiselivsnæringen selv ser også problemer ved ferieformen.

– Spesielt på reisemål der det er lokale restauranter kan dette skade lokalmiljøene, og det er ofte ensformig, kjedelig og usosialt å spise buffet så og si hver eneste dag - man mister de gode reiseopplevelsene det er å gå ut å spise lokalt, sier informasjonssjef Helen Begby i Apollo.

– Kutt ut dritten!

– Hva kan reiseselskapene gjøre for å minimere de negative sidene ved «all inclusive»?

– Det de kan gjøre er å slutte med det. Da dukker det opp hundre restauranter umiddelbart, sier Døving.

– Kutt ut dritten! La lokalbefolkningen skape samfunn. Da får man stor variasjon og entreprenørskap, fortsetter han.

LES OGSÅ: Her blir TV 2 jaget av rasende hotelleier med balltre

Døving understreker at det ikke er noen grunn til å angripe turistene som velger denne typen ferie. Det er reiseoperatørene som må sørge for å få slutt på dette, mener han. Han bruker reiseselskapet Ving som eksempel.

– De som må ta ansvaret er lokale myndigheter som ikke har baller til å sette Ving på plass når de etablerer slike anlegg. Og Ving må ha magemål i forhold til griskhet, sier han.

– Så de kan ikke gjemme seg bak at de gir folk det de vil ha?

– Nei, nei, det finnes ikke logikk i det. De har ansvar når de driver business, sier han.

Kan også være positivt

Men «all inclusive»-anlegg kan også bidra til vekst. Det kommer an på hvor hotellene bygges, understreker Døving.

– Jo mer etablert turistområdet er, jo verre er det med «all inclusive», sier han.

«All inclusive»-anlegg bygges både på steder som allerede er etablert turistområder og på steder hvor det før ikke var bebyggelse overhodet. Her har etableringen av denne typen steder gjerne en positiv effekt.

MAT ER INKLUDERT: Buffet er utbredt på hoteller hvor mat og drikke er inkludert i prisen.
Rolf Forsdahl nevner middelhavskysten i Tyrkia som eksempel på områder hvor det bygges «all inclusive»-hoteller der det ikke er noe fra før.

– På disse stedene er det liten konkurranse med lokalsamfunnet, tvert imot så betyr dette arbeidstjenester for de lokale, sier han.

Populært blant barnefamilier

«All inclusive»-konseptet fikk en renessanse etter finanskrisen i 2008. Etter jevn økning de siste årene registrerer nå flere reiseselskaper at etterspørselen har flatet ut.

Oversikt over hvor mye penger man bruker på turen er en viktig grunn til at folk velger å feriere på denne måten. Tilrettelegging for barnefamilier er også viktig for mange.

– «All inclusive» er spesielt populært blant barnefamilier som i utgangspunktet er mye på hotellet. Da er «all inclusive» veldig praktisk og greit, og de har kontroll på reisekassa når det meste er forhåndsbetalt, sier informasjonsrådgiver i Star Tour, Kirsti Irgens Ertsås.