Vil du virkelig ha en bil som høres ut som et fangenummer?
Før het bilene noe pent. Hva var det egentlig som skjedde?
For en hel haug år tilbake fikk jeg tilbud om å kjøpe parfyme til uslåelige priser. En gammel bekjent hadde gått inn i godlukt-bransjen, og hadde visstnok priser som ingen kunne matche. Langt under taxfree-nivået, kunne han fortelle.
Nå ble det aldri noe kjøp. Jeg spurte nemlig hvilke merker han hadde, og ble umiddelbart skeptisk da han triumferende svarte ”alle”! Flaskene hadde nemlig ikke etikett eller offisielle navn, men en tallkode som tilsvarte kjente merker.
Les også: Noen kjøper riktignok bil uten å ense hva den heter...
Fyren var fullt overbevist om at han skulle bli rik. Så raskt skulle det skje, også, at det antagelig må ha vært snakk om nettverkssalg.
Det luktet i hvertfall vondt av hele greia.
For hvem vil svare med noe som høres ut som en kjemisk formel, dersom universets flotteste kvinne skulle snuse en litt bak øret og spørre med sløret røst om hva det er som dufter?
Flotte navn vakte store følelser
En gang i tiden fulgte bilbransjen samme logikk – i hvertfall det store flertall av produsentene.
De bygget biler med navn som i stort sett samtlige tilfeller forsøkte å spille på bilens personlighet, eller bidra til å bygge en sådan: Tiger, Sonett, Barchetta og Diablo. For å nevne noen. Det var vel bare Mitsubishi Carisma som var unntaket fra den regelen – et navn som må ha blitt foreslått av en ironisk ferievikar som følte seg dårlig behandlet, og godtatt av en sjef uten engelsk-kunnskaper, sent en fredag kveld, etter mye karaoke.
Det virket som at de som var mest flamboyante av seg, og ville selge biler som vakte følelser, jobbet mest med navnene – og da med franskmennene, amerikanerne og italienerne i bresjen. Men også japanerne valgte denne strategien for å gi sine ganske fornuftige biler best mulige forutsetninger på tøffe markeder, og de slo seg jo både raskt og godt frem også.
Les også: Er dette verdens rareste bilnavn? Sjekk lista!
Uten at vi skal påstå at det var navn som Corona, Fairlady og Supra som var hele forklaringen.
Noe å identifisere seg med
Men; det ER lettere å bli glad i en Corona enn, la oss si, en 626. Det er i hvertfall vår teori, selv om tyskernes vedvarende suksess som bilbyggere og tilbydere av biler med betegnelser som 230, 525 og A4 ser ut til å motbevise det.
Kanskje er det slik at de ytterst logiske (i hvertfall var de interne navn-systemene logisk oppbygget en gang i tiden) numeriske navnene på de tyske bilene i seg selv vitner så sterkt om ”ordnung muss sein”-filosofien, at det blir noe litt tilforlatelig og trygt over det også.
Men nå har det tatt av.
Skal tekkes alle - uansett språk
I et globalt anfall av minimalisme de siste årene har faktiske navn blitt nesten utryddet til fordel for det som i beste fall kan kalles betegnelser. Visstnok fordi bilmarkedet blir mer og mer globalt, og at man vil ha betegnelser som alle mennesker i alle verdens hjørner klarer å uttale.
Se video: Denne karen kan lære oss alle noe om å selge bil!
Et greit argument. Men folk blir mer og mer språkmektige, også. Og det er da ikke nødvendig å gjøre det så vanskelig for folk som når man kaller en bil Qashqai – selv om kranglete rettskrivning og usikker uttale av navnet kanskje er ment å være det éne som gjør bilen bitte litt spennende.
Vi ser at dette trolig er en tapt kamp, men noterer samtidig at de virkelige legendene, de som har overlevd i lang tid med navn som Suburban, Land Cruiser og Corvette, ser ut til å få mer og mer av en aura rundt selve navnet, også. Navnene definerer dem – og kanskje har de bidratt til den langvarige suksessen nettopp fordi de var veldig riktige i forhold til bilenes ”sjel” allerede i utgangspunktet.
Da er det ekstra trist når en produsent som Toyota, som har nettopp legenden Land Cruiser i sin stall, unnlater å gripe muligheten til å blåse liv i det gamle hederskronte Celica-navnet, og går for noe så teknisk og hverken-fugl-eller-fisk som GT-86 på sin nye sportscoupé. Det høres jo i beste fall ut som en ganske utdatert ungdomsbil fra skulderputenes tidsalder.
For all del – man kan selge mye X3 og SRX også. Så lenge de er i folks fokus. Men betegnelsen bidrar ikke mye til å gi dem en plass i hjertet.
Les også: Her er bilmerket som oftest blir nevnt på Twitter
Hvilken ville du betrodd deg til?
Ytterlighetene i min egen garasje er en 928 S og en Fleetwood Eldorado Convertible. Og selv om du ikke hadde visst et døyt om biler, hadde du sikkert ikke hatt problemer med å gjette hvilken som var tysk og hvilken som var amerikansk.
Begge gjør det de skal på en overbevisende måte: Porschen arbeider iherdig og i det stille for at jeg skal fremstå som en bedre sjåfør enn jeg er. Cadillacen spør hele tiden om det er noe den kan gjøre for at jeg skal sitte enda litt bedre, og lar meg hele tiden ha kontroll over hvilke lamper som lyser gjennom trefargede, fiberoptiske monitorer på hver framskjerm – bare sånn i tilfelle jeg skulle komme til å lure på det.
Jeg stoler fullt og helt på begge, og de har hver sine fortrinn.
Men det er den optimistiske og generøse bilen, som er fire kvadratmeter større enn nødvendig, og er oppkalt etter selve lykkelandet, som jeg ville betrodd meg til dersom jeg skulle snakket med dem. Det er den jeg føler at ville forstå meg...
Les også: Noen biler er oppkalt etter kvinner - her er topp 10!