Av Mari Hvattum og Hanne Taalesen

Å få et ja på asylsøknaden i Norge, skulle en tro var nåløyet for å få en ny start i et trygt land. Men sånn er det ikke.

For mange norske kommuner sier nei til å ta imot flyktninger. Og akkurat nå sitter 4500 personer og venter på å få en kommune å flytte til.

En av dem er Maryam fra Etiopia. Ett år etter at hun kom til Norge og søkte asyl, fikk hun endelig et svar fra norske myndigheter. Svaret var ja, du får oppholdstillatelse her i Norge. Velkommen.

Endelig skulle hun få starte sitt liv utenfor asylmottaket, trodde hun. Men to år etter bor hun på asylmottaket på Ås utenfor Oslo. På et tomannsrom.

Trives du her?

– Nei, jeg tenker mye, sier hun. Hun drar litt på det og prøver å smile.

Hver dag i de to årene siden vedtaket har hun gått til postlista som henger på asylmottaket i håp om at hennes navn skal stå på lista.

– Jeg ser etter navnet mitt. Kanskje jeg kommer til en kommune i dag? Men så må jeg gå igjen, sier Maryam og viser fram oppslagstavla på asylmottaket.

Hvis det har kommet brev, er det kanskje fra en kommune som har sagt ja til å bosette henne. Men, hver dag blir hun skuffet.

– Jeg har ventet og ventet. I to år har jeg ventet, sukker hun.

LES OGSÅ: 106 asylbarn forsvunnet fra norske mottak

Rekordmange venter

Maryam er ikke alene. 4500 personer er i samme situasjon rundt om i Norge. 89 kommuner sier nei når de blir bedt om å bosette dem, og situasjonen er fortvilende for dem det gjelder.

I Norge kan kommunene selv bestemme hvor mange de vil ta imot.

Problemet er at antallet asylsøkere som får innvilget oppholdstillatelse fra norske myndigheter er om lag 8000 hvert år.

SE VIDEO om Maryams historie her, artikkelen fortsetter.

Kommuner sier nei

Det er IMDI (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) som ber kommunene ta imot flyktningene som har fått oppholdstillatelse.

De bruker mange årsverk og store deler av budsjettet sitt å prøve å få kommunene til å si ja, så ingen trenger å bo på asylmottak etter at de har fått opphold.

Noen kommuner blir merket med grønt i kommuneoversikten deres. Det er de som sier ja til det antallet de blir bedt om å ta imot hvert år.

Noen kommuner er merket rødt. Det er de som har vedtatt at de sier nei når anmodningen fra IMDI kommer.

Se oversikten over norske kommuner her.

Sa nei fire år på rad

Hobøl i Østfold er en av kommune som står i rødt. Det er fordi de etter IMDIs nøye beregninger av folketall, økonomiske forutsetninger og andre hensyn mener de burde bosatt 10. Svaret er nei.

Håvard Wennevold Osflaten (Foto: TV 2)

I løpet av de siste fem årene har kommunen sagt nei til å bosette flyktninger fire ganger. Det femte året ble de ikke spurt.

Ordføreren fra Arbeiderpartiet forklarer:

– Det er to årsaker til det. Det ene er at vi har hatt en vanskelig og stram økonomisk situasjon, og at vi har hatt utfordringer med å ha nok boliger, forteller ordfører Håvard Wennevold Osflaten (Ap).

Kommunen har også et stort asylmottak, og ordføreren sier de på den måten bidrar i integreringspolitikken i Norge. Han kan også fortelle at kommunestyret nå har bestemt seg for å bosette en familie.

LES OGSÅ: En tredel har fått endelig avslag

Én familie får bosted

– Vi ser nå at vi må også være med å bidra, derfor skal vi bosette en familie som har bodd lenge på asylmottaket i Hobøl.

Det er første gang på fem år, og det er Ap-ordføreren lei seg for.

– Vi har ikke bidratt med å integrere og ta imot en flyktninger hittil, og jeg synes jo det har vært litt ille, så sånn sett er jeg glad for at vi nå har et vedtak på at vi skal ta imot den ene familien, sier han.

– Og så får vi jo da se hva vi gjør videre, men vi må jobbe med å fremskaffe flere boliger. Nå er det på trappene å få på plass en boligsosial handlingsplan i kommunen, sier han.

LES OGSÅ: UDI vil kurse asylsøkere mot voldtekt

Mange grunner

Nabokommunen Ås har også et asylmottak. De har allikevel gjort vedtak på at de skal bosette 50 over en treårsperiode.

De er av kommunene som står i grønt på IMDIs oversikt.

Maryam asylsøker (Foto: TV 2)

Men det hjelper foreløpig ikke Mayam. Hun skulle gjerne bodd på Ås, forteller hun.

– Ås, ski eller Kolbotn, sier hun. Hun gikk selv til kommunen i Ski for å spørre om de kunne ta imot henne. Kommunen sa at hun måtte vente på svar via IMDI.

– Vent, vent. Jeg har ventet i to år, sier hun oppgitt, men smilende.

LES OGSÅ: UDI legger ned 500 mottaksplasser

Håper at familien kan komme

En av grunnene til at hun tenker mye er at hennes seks barn er igjen i Etiopia. De har rømt over grensa fra Somalia, og bor nå på ett rom sammen med faren. Håpet er at de alle skal kunne gjenforenes i Norge.

Antakeligvis er det grunnen til at hun har måttet vente så lenge på bosetting.

Kommunene har vanskelig for å oppdrive en bolig til en så stor familie, selv om det vil følge store beløp med en bosetting.

– Barna spør meg på telefon hvorfor er du i Norge og vi her?, forteller hun.

– Jeg drømmer om at barna mine skal få gå på skole her, at jeg skal lære enda bedre norsk og kunne jobbe i barnehage eller på sykehjem, sier hun.

I morgen kommer hun igjen til å gå til postlista og sjekke om navnet hennes står der.

Maryan asylsøker (Foto: TV 2)