Lada 1600: Måteholdets og solidaritetens veteranbil
Helt riktig hvis du skal flotte deg med veteranbil på 1. mai...
Bilen har helt siden tidenes morgen vært en viktig faktor for å gi arbeiderklassen sin frihet og mobilitet. Hos oss er det lett å tenke på T-Forden eller Bobla som de første virkelige folkebilene. Andre steder ble bil-luksusen folkeliggjort senere, og med andre modeller.
Og her er en av de virkelige klassikerne – som en gang var ganske vanlige i trafikken også hos oss.
Stadig mer sjelden
I dag er det imidlertid svært uvanlig å se en gammel Lada på veien, lik den på bildene. Og når det skjer, er det utrolig sjelden at bilen ser så hel og fin ut som denne, som du kan sikre deg for en svært rettferdig pris på 16.000 kroner i Storsteinnes.
For denne prisen får du ikke bare innpass i det stadig mindre brorskapet av Lada-eiere, men trolig også en av de som har vært benyttet på den mest bærekraftige måten. Kun 67.000 kilometer har den tilbakelagt med sin eier, som den tjente solidarisk helt fra førstegangsregistreringen og frem til 2011.
Les også: Moskvich 1500 - dette var Ladaens forgjenger i Norge
Lada skal ifølge flere kilder bety ”vårens gudinne” på russisk, og selv om det i norsk målestokk var lite som minnet om våryre følelser ved disse bilene, var det mange som lot seg lokke til å kjøpe dem.
Var et anti-statussymbol
I stedet var det solid oppbygging og slitestyrke som var argumentet, samt selvsagt lav pris. Russerne hadde modifisert utgangspunktet, en lisensprodusert Fiat-modell fra midten av 1960-tallet, slik at bilene skulle holde for kaldt klima og ruskete veistandard. Den etter hvert omfattende eksporten av bilen ga hardt tiltrengt vestlig valuta, og dermed hadde man en situasjon som gavnet alle impliserte land og folk.
Fryktelig moderne var bilen aldri, ikke engang som ny, men den viste likevel en imponerende stayer-evne. Produksjonen startet i 1969, og først i fjor var det slutt for den opprinnelige firkantede modellen, som egentlig bare fikk en skikkelig facelift i løpet av de 43 årene. Selv da var det bare snakk om å jevne ut noen profiler i karosseriet, lage en mer moderne grill med firkantede lykter og gi den nytt navn.
Les også: Lada Classic - nå er det slutt etter 43 år på veien
Da ble bilene omdøpt til firesifrede betegnelser som startet på 21. I Norge ble den først og fremst husket for en smått fantastisk annonsekampanje for toppmodellen, som med blank ”radiatorkappe” og luksusutstyr som liggeseter ble sammenlignet med Mercedes.
Forbikjørt av andre billigbiler
De tradisjonelle Lada-kundene, som gjerne hadde passert konfirmasjonsalderen både tre og fire ganger, humret litt av det, men lot seg ikke affisere av at godt salg i Norge tydeligvis hadde gitt noen i markedsavdelingen en anelse hybris. De fortsatte å kjøpe Lada av de samme folkelige årsakene som de alltid hadde gjort, og ikke før godt utpå 1980-tallet ble de umoderne bilene tatt igjen av andre billigbiler med mer utstyr og komfort til en sammenlignbar pris.
Samtidig begynte det å tynnes ut i rekkene av andre årsaker: Som bruktbiler var de lite verdt, og mens mange ble eksportert tilbake til det bil-hungrende opprinnelseslandet gikk også mange en svært ublid skjebne i møte da ungdommen fikk tak i dem.
Flere enn oss husker sikkert episoder fra ungdommen der Ladaens slitestyrke skulle testes ut: Det florerer av historier om biler som gikk på full gass i lang tid uten en dråpe olje i motoren – helt til de stoppet på grunn av tom bensintank.
Den opprinnelige utgaven
Den hvite bilen i Storsteinnes er imidlertid fra før den tid. Den har det opprinnelige designet, med blanke sidelister og støtfangere, og er i dag å betrakte som en skikkelig klassiker.
Se video: Russerne er ikke bortskjemte - går det, så går det
Selv grillen på denne er svært lik Fiaten den opprinnelig var basert på – vi mener å huske at de fleste hadde de runde lyktene plassert separat i selve grillen, og ikke i egne innramminger på sidene slik som denne har, men det kan ha vært forskjeller på forskjellige utgaver.
Langt de fleste vi så i trafikken mener vi nemlig å huske at het 1500, og da kan det nok ha vært behov for å skille ut denne formodentlig litt finere 1600en med noen detaljer:
Endestykker i plast på støtfangerne, støtfangerhorn, lykteviskere og svært så regnskog-vennlig ”treverk” i dashboardet er andre detaljer som nok gjør denne litt finere enn majoriteten av Ladaer som bidro til å mobilisere massene både på norsk og sovjetisk jord.
En skikkelig tidsmaskin
Er du ute etter en robust veteranbil som kompenserer for jåleri med gjenkjennelsesfaktor og lojalitet, da er en gammel Lada et godt valg. Her synes både det italienske opphavet og den nøkterne tilpasningen til sovjetiske behov – og når det føles som at tiden har stoppet opp, så er det helt korrekt.
Og skal du kjøpe deg veteranbil på 1. mai, så kan du nesten ikke treffe bedre enn med bilen som satte det sovjetiske arbeidsfolket på hjul, samtidig som den mante til besinnelse og bekjempet jåleri på norsk jord.
Les også: Lada Niva - joda, de klarte å lage en offroad-legende, også