Oldsmobile Ninety-Eight: Se hvorfor dette flaket var forut for sin tid
Nei, Mercedes var slett ikke først med airbager ...
Hvis du trodde airbagen var noe Mercedes oppfant i 1981, så har du nesten rett. Du har i hvertfall kjøpt den tyske propagandaen, for hvis det er noe man virkelig liker å ta æren for i Daimler-konsernet, så er det dette.
Men like ofte som det hevdes at første bil med airbag var en Mercedes W126-utgave fra 1981, minner trassige amcar-entusiaster om at amerikanerne var flere år tidligere ute.
Les også: Gamle airbager kan bli tregere med årene
Det er bare så sjelden de har mulighet til å bevise det.
Et sjeldent tilfelle
Her er et slikt sjeldent tilfelle. Den sorte Oldsmobilen på bildet er for øyeblikket til salgs i byen Henrico, Virginia, og i tillegg til å være en godt bevart én-familiesbil siden ny, er den staselige 1975-modellen litt fremmedartet i interiøret sammenlignet med de fleste, store GM-biler fra denne tiden.
Den har nemlig de sjeldne airbagene for fører og forsetepassasjer – eller ACRS, ”air cushion restraint system”.
Så er det heller ingen dårlig bil det er snakk om. En Oldsmobile Ninety-Eight Regency var, bortsett fra den forhjulsdrevne luksuscoupeen Toronado, det ypperste Oldsmobile kunne levere. Og med airbag på tilbehørslisten var nok dette en kostbar bil da den var ny.
Testet ut tidlig på 1970-tallet
For sikkerhet kostet – i hvertfall om man ville være skikkelig pionér, og krysset av for dette nymotens opplegget den gang. Det var tilgjengelig på Cadillac, Buick og Oldsmobile fra og med årsmodellene 1974, etter at en serie Chevrolet Impala et par år tidligere hadde hatt det som en forsøksordning.
Ford-konsernet hadde også et prøveprosjekt med airbager på tidlig 1970-tall, men hadde ikke nok tro på systemet til at de faktisk tilbød det i produksjonsbiler.
Les også: Hvis du lurte: Ja, det er dumt å sitte på airbagen!
Men GM satset altså – i hvertfall til en viss grad. For det kompliserte systemet bød på noen utfordringer, som faktisk skulle bli så omfattende at hele ideen ble tatt av plakaten allerede etter at 1976-modellene var solgt. Kun tre årsmodeller med svært begrenset suksess, altså – før man tok opp igjen ideen etter at Mercedes og noen andre hadde hatt suksess med et etter hvert mer interessert publikum 10-15 år senere.
Sikkerhet solgte ikke
For i tillegg til pris var det nok interessen fra publikum som gjorde ideen vanskelig å selge på 1970-tallet.
Amerikanere likte generelt ikke å tenke på uhyggelige ting som kollisjoner når de kjøpte seg bil, og den generelle tanken var at man sikret seg best mulig ved å kjøpe en så stor og tung bil som mulig. Plass var det nok av i USA, og bensin hadde – i hvertfall til helt nylig – ikke kostet all verden der borte.
Les også: Ubrukte airbager er populære varer for innbruddstyver
I tillegg medførte airbag-utstyret noen begrensninger for øvrig som ikke falt helt i amerikansk smak:
Først og fremst kunne det ikke kombineres med fireveis justerbart ratt, som siden det kom på markedet med full tyngde midt på 1960-tallet, hadde blitt en komfort-greie som amerikanerne virkelig satte pris på. Det ble heller ikke levert på stasjonsvogner eller cabrioleter, kun sedaner med vanlig tak. Og rattsenteret ble stort og klumpete, og gjorde det vanskelig å se instrumentene gjennom de små åpningene.
Airbag i stedet for skulderbelter
I tillegg medførte bestilling av airbager at skulderbeltene ble tatt bort. Bilbeltene var på denne tiden – med noen få unntak – todelte, med rullebelte over midjen og et fast, innstillbart skulderbelte som lå i en hylse langs taktrekket over døren, og som man festet i spennen på midjebeltet.
Til sammen fikk man da et trepunktsbelte, noe som amerikanerne etter hvert hadde fått sansen for. Og selv om midjebeltet ga mer komfort, var det nok noen som allerede på den tiden følte seg litt ”nakne” uten reima på skrå over skulderen.
Airbag-systemet var nemlig svært avansert for sin tid, og konstruert nettopp for å erstatte skulderdelen av det vanlige sikkerhetsbeltet.
Utløst i flere trinn
For det første hadde bilene airbag både i rattet og i dashboardet foran passasjeren(e), av det som mye senere ble kjent som ”amerikansk størrelse” – europeerne prøvde seg jo med noen adskillig mindre airbager til å begynne med, før man innså at dette kanskje ikke var noe poeng å spare på.
Les også: Feil bruk av barnesete kan koste barnet ditt livet
Ved en kollisjon var de konstruert for å gå av i flere trinn i forhold til hvor kraftig kollisjonen var. De hadde også en kontur som ga ekstra beskyttelse også til mage og knær, og siden dashboardene på disse bilene var spesielt utformet hadde de også mer polstring til knepartiet enn bilene uten dette utstyret.
Som nevnt, noen suksess ble dette aldri, takket være både pris og nevnte ulemper. Og etter tre årsmodeller skippet altså GM hele airbag-systemet, til tross for at det skulle vise seg å ha vært forut for sin tid også i forhold til noen av de enkleste systemene som kom på markedet mange år senere.
Komplett – inklusive klistremerkene
Historien er på mange måter parallell til utviklingen og innføringen av infrarødt ”Night Vision”-system for oppdagelse av hindringer i mørket, som GMs prestisjemerker lanserte på 1990-tallet. Det var det heller ingen som så noe poeng med, dermed ble det også droppet etter noen få år – og dukket litt senere opp i omtrent uendret form på helt andre merker med langt større suksess.
Les også: Veteranbil som bruksbil er gambling med sikkerhet
På den sorte eneiers-Oldsmobilen er systemet etter alt å dømme både intakt og komplett, selv om vi mistenker at det er noen år siden det har fått det årlige ettersynet som produsenten foreskrev den gangen. I det hele tatt foreskrev man både det ene og det andre på tallrike klistremerker og foldere, som alle ser ut til å være tatt vare på i denne urørte, om enn ikke helt strøkne bilen.
Blant annet er det interessant å se klistremerket i hanskerommet, der man ber om at det rapporteres tilbake om skadeomfang dersom denne bilen en gang skulle være involvert i en ulykke der airbagene utløses. Det var altså fremdeles så tidlig i prosessen at man drev med erfaringsbasert utvikling av systemet, selv om det dårlige salget nok gjorde at det ble forholdsvis få rapporter å bygge forskningen på.
Fungerer (kanskje) ennå...
”Bare noen få tusen ble produsert, kanskje eksisterer bare noen hundre fortsatt”, sier selgeren i eBay-annonsen, og for en gangs skyld tror vi bruktbilselgeren har sine ord i behold. 1970-talls airbag-biler fra GM står høyt i kurs i samlerkretser, og det er ikke ofte at noen dukker opp.
Les også: Airbag-feil gjør at Jeep må tilbakekalle 919.545 biler
Fungerte så systemet?
Ja, la oss tro at den eller de som kjøper denne bilen aldri behøver å finne det ut. Men resultatene den gang skal ha vært svært positive, selv om disse airbagene altså måtte utføre en større oppgave enn dagens, takket være mangelen på skulderbelter.
Og det er ikke veldig mange år siden vi hørte om et tilfelle der en av disse sjeldne 1970-tallsbilene var involvert i en ulykke der den igjen overbeviste med kollisjonssikkerhet langt forut for sin tid.
Selv om den sikkert heller ikke hadde fått det foreskrevne, årlige tilsynet sitt på lang, lang tid...
Les også: Bestselgere får strykkaraktér i ny krasjtest