– Silje var jo den første store skatten vår, først og fremst. Hun var selvfølgelig for meg det vakreste på jord sier Siljes mor, Lise Johannesen Øwre.

– Hun var hjemme på middag her torsdag før hun døde den mandagen, sier Siljes far, Espen Øwre til TV 2.

– Jeg fant ut at jeg vil ha en klem, og så ble det en lang god klem.

– Det var den siste jeg fikk. Hadde jeg bare visst at det var den siste, så hadde jeg aldri, aldri sluppet, sier faren.

I november ble 20 år gamle Silje en av de over hundre nordmenn som hvert år tar livet sitt mens de er under behandling i psykisk helsevern. I mange år hadde hun slitt med angst og depresjon. Da hun som 18-åring ble flyttet over i voksenpsykiatrien, startet medisineringen for alvor.

Far leser gjennom listen med medisiner Silje hadde tilgjengelig:

  • Seroquel
  • Catapresan
  • Rivotril
  • Orfiril
  • Nozinan
  • Remeron
  • Cipralex
  • Sarotex
  • Lamictal
  • Vival
  • Nobligan
  • Pinex Forte
  • Imovane
  • Atarax
  • Tramadol
  • OxyNorm

Listen omfatter 16 medikamenter, hvorav sju hadde økt selvmordsfare som mulig bivirkning.

Silje ble bare 20 år gammel (Foto: Privat)

Visste ikke hva datteren fikk

– Vi visste at hun fikk tabletter, men vi visste ikke hva slags tabletter hun fikk. Det fikk vi aldri vite, sier far.

– Silje visste det ikke selv en gang, tror jeg. Hun fikk tabletter av legen som sa disse må du ta to av, disse må du ta fire av, disse må du ta åtte av, og det gjorde hun uten at hun selv egentlig visste hva det var. Sju av disse medisinene er jo medisiner som forhøyer risikoen for selvmordstanker og selvskading. og jeg stiller veldig kritiske spørsmål til hvordan de kan gi dette til et menneske som åpenbart sliter så psykisk med, eller er såpass suicidal som Silje var.

Silje fikk aldri noen klar diagnose utover depresjon. Likevel fikk hun også sterke medisiner mot schizofreni, epilepsi og bipolar lidelse.

Etter at medisinbruken økte, startet Silje med selvskading, og nyttårsaften 2011 hoppet hun utfor en bro i et forsøk på å ta livet sitt. Alvorlig skadet fikk hun også utskrevet store mengder morfinpreparater.

– Hun ble jo medisinert til å bli narkoman, rett og slett, sier Espen Øwre.

Har du tips om lignende saker? Kontakt vår reporter her.

Ytret selvmordstanker

Rusavhengig og deprimert gikk Silje i oktober i fjor med på å legges inn på Akershus Universitetssykehus, ved avdeling for illegale rusmidler. Det foreldrene aldri fikk vite, var at hun der flere ganger fortalte behandlerne at hun ønsket å ta livet sitt.

Mor til Silje mener hun burde fått vite om datterens selvmordsplaner. (Foto: Olav T. Hustad Wold)

– Hun har sagt til behandlere, det har jeg fått vite etter hennes bortgang, at hun ikke ønsket å leve lenger. Og at hun ved første anledning når hun fikk permisjon, skulle dra til byen, kjøpe seg en overdose med heroin, sette den og dø. Og sånn ble det, sier Lise Johannesen Øwre.

5. november i fjor forsvant Silje fra avdelingen, men ingen ble varslet.

– Så ringte jeg avdelingen og spurte om jeg kunne få snakke med henne, for hun svarte meg ikke på telefon. Da fikk jeg beskjed om at de ikke kunne si om hun var der en gang fordi de hadde taushetsplikt.

Mor måtte selv varsle politiet, og etter en time sto de på døren.

– Da fortalte de at hun var funnet død på Plaza, hun hadde tatt livet sitt. Muligens med en overdose heroin, men hun druknet i badekaret der, sier mor.

Helge Refsum mener "cocktailer" av medisiner kan være livsfarlig. (Foto: Olav T. Hustad Wold)

Ikke uvanlig med medisincocktailer

Akershus Universitetssykehus som har hatt ansvaret for behandlingen av Silje, vil ikke stille til intervju, fordi fylkesmannen nå har opprettet tilsynssak. Men bruk av cocktailer med flere medisiner samtidig, slik Silje har fått, er ikke uvanlig i norsk psykiatri.

– I noen tilfeller ser vi at pasientene får tre, fire, fem, seks, syv og helt opptil ti psykofarmaka samtidig, sier professor Helge Refsum ved Senter for Psykofarmakologi ved Diakonhjemmet Sykehus til TV 2.

Medisinene som blandes er ifølge Refsum antipsykotika, antidepressiva, beroligende medisiner og sovemedisiner.

Ved Senter for Psykofarmakologi i Oslo undersøker de rundt 40.000 blodprøver fra psykisk syke årlig. Og de finner ofte pasienter som er overmedisinert og er satt på blandinger av ulike medikamenter, som det er vanskelig å forutse hvordan virker sammen.

– Det er en form for prøving eller feiling, eller eksperimentering det handler om, sier professor Refsum.

Bivirkningene av slike blandinger kan være svært alvorlige.

– Medisincocktailer, altså et stor antall medisiner til pasienten, er alltid uheldig og man utsetter pasienten for en risiko.

– Hva er den verste konsekvensen?

– Den mest alvorlige bivirkningen er jo død, sier professor Helge Refsum.

Siljes far, Espen Øwre mener datteren ble overmedisinert. (Foto: Olav T. Hustad Wold)

– Fikk ikke lov til å hjelpe

Det som skulle vært Siljes 21-års dag nå i mars, ble stille markert av de nærmeste. Foreldrene fortviler fordi de aldri viste hvilke medikamenter hun fikk, eller hvilke bivirkninger de kunne ha. Behandlerne tviholdt på taushetsplikten.

– Jeg føler at vi hadde så lyst til å hjelpe, sier Siljes far, Espen Øwre.

– Men vi fikk ikke lov å hjelpe av systemet.

– Tanken på at det er mange i Siljes situasjon der ute også, det er overmedisinering, overmedisinering hele veien gjennom. Og det ender ofte tragisk. Jeg er overbevist om at hvis ting hadde blitt gjort annerledes, og vi kunne vært mer involvert, så er jeg nesten 100 prosent sikker på at Silje hadde vært her i dag, avslutter faren.

Har du tips om lignende saker? Kontakt vår reporter her.