Nathan har saksøkt staten og mener at Utlendingsnemnda har fattet et ulovlig utvisningsvedtak.

På rettens siste dag fikk hovedpersonen selv rettsfri. Nathan synes det ble litt kjedelig i går. Derfor lot tingrettsdommer Eldbjørg Håkonsen Martinsen Nathan få tilbringe dagen med venner istedenfor.

– Fare for Nathans mentale helse

Blant onsdagens vitner var Aina Basilier Waage som har forsket på papirløse asylbarn. Waage var veldig tydelig på at hun mener norskfødte Nathan er hundre prosent norsk.

– Barn vil utvikle en tilhørighet til folkene rundt seg allerede fra tidlig alder. Språk er en av de viktigste markørene for identitet. Et barn som har bodd i Norge de første leveårene, vil ha en norsk identitet resten av livet, sa Waage i retten onsdag.

BARNaS BESTE IKKE AVGJØRENDE: Barnas beste skal ikke være avgjørende i asylsaker, sa Grete Faremo under spørretimen. (Foto: TV 2)

Les også: Nathan (7): – Redd for å flytte til Etiopia

Waage gjorde et poeng av at UNEs vedtak også er problemfylt for andregenerasjons innvandrere med lovlig opphold.

– Antakelsen om at Nathan ikke har tilknytning til rike etter å ha vært født her og bodd her i 7 år er merkelig. For logikken i det vil jo i så fall være at andre barn med utenlandske foreldre heller ikke har tilknytning til riket, selv om de bor her lovlig. Selvfølgelig har han tilknytning til Norge, for hvis ikke, hvor ellers, spurte hun i retten.

Til slutt gjorde Waage et poeng av at Nathan har en meget stor risiko for å utvikle mentale helseproblemer dersom han blir utvist.

Dette er ikke retur. Dette er deportering.

– Forskning viser at barn som flytter til fremmede land i det de selv opplever som utrygge omgivelser har en meget høy frekvens av mentale lidelser når de blir eldre.

– Barnas beste ikke avgjørende

Parallelt med rettssaken gikk Stortingets spørretime. Her måtte justisminister Grete Faremo svare på spørsmål om asylbarna. Partilederne Knut Arild Hareide (KrF) og Trine Skei Grande (V) var blant de som ønsket svar fra justisministeren. Både i retten og i Spørretimen var barnets beste et sentralt tema.

Les også: Faremo står klar til å kaste ut Sultan og Asijat

– I dag vil det handle om barnets beste, og det mener vi at ikke er blitt vurdert godt nok i denne saken, sier Aina Heldal Bøe, leder for støtteforeningen til Nathan og familien til Bergens Tidende.

I spørretimen ville Hareide vite om regjeringen er villig til å jobbe for en endring av Utlendingsnemndas praksis i saker som handler om asyl på humanitært grunnlag for barn som har levd lenge, ofte et helt liv, i Norge – med foreldre som har fått avslag på asylsøknaden.

– Slik representanten Hareide stiller spørsmålet så blir det et spørsmål om hensynet til barnas beste skal gis avgjørende betydning for spørsmålet om familien får opphold i Norge. Det har verken denne regjeringen sagt ja til, eller tidligere regjeringer, var svaret fra Faremo.

– Problemet er ikke løst om man flytter gjerdestolpen et lite steg den ene eller den andre veien, avsluttet hun.

– Dette er deportering

Skei Grande var opptatt var begrepsbruken som brukes i asylsaker.

– Man bruker ordet retur når det er snakk om barn som har bodd hele livet i Norge. Kan man bruke det juridiske ordet retur om folk som skal sendes til et land hvor de aldri har vært? Ville ikke det riktige ordet vært deportering, spurte hun justisministeren.

Les også: – Nathan (7) og familien har hatt gyldig opphold

I rettssal 250 var også disse begrepene sentrale. Aina Vaage, overlege og barnepsykiater, vitnet som sakkyndig. Hun har ikke tilknytning til noen av partene i saken.

– Jeg skal snakke om forsvarlighet og konsekvenser dersom Nathan blir returnert. Dette er ikke retur. Dette er deportering, sa Vaage til BT før hun inntok vitneboksen.

BEGREPSBRUK: Venstreleder Trine Skei Grande ville ha en redegjørelse for begrepsbruken i asylsaker. (Foto: TV 2)

– Jeg føler at denne diskusjonen har vært tatt grundig i og med at Utlendingsloven nylig er behandlet og vedtatt. Når en asylsøker har fått avslag på sin søknad om opphold, så er forutsetningen for opphold i Norge ikke til stede. Tvert imot må retur skje. Hensynet til barnet er grunnleggende både når UDI og UNE vurderer når barn skal gis opphold i Norge. Barns tilknytning skal tillegges særlig vekt, men det er ikke slik at hensynet kan gis avgjørende vekt i alle disse sakene. De må behandles individuelt, svarte Faremo.

– Et stort gap

I sin prosedyre referer familien Eshetes advokat, Arild Humlen, til at Utlendingsnemnda (UNE) i sin praksis har sagt at fire og et halvt år i Norge og ett års skolegang kan gi opphold.

Les også: AUF varsler omkamp om asylbarna

– Det er et stort gap mellom fire og et halvt år og syv år, som Nathan er. Dette er vanskelig å begripe. Nathan har også en superintegrering. Etter min mening er vedtaket derfor usaklig og en forskjellsbehandling, sier han.