Dersom Laanes standpunkt er riktig, har en stor pasientgruppe blitt undervurdert og feilbehandlet i en årrekke.

For 17 år siden ble Maj-Britt Hovland Grevstad (34) fra Bergen bitt av flått. Siden har hun blitt gradvis sykere, og har i mange år vært sengeliggende og avhengig av hjelp til det aller meste.

– Jeg har bare blitt dårligere og dårligere, med en influensafølelse som aldri går vekk, sier hun. De siste seks-sju årene har smertene vært så intense at jeg ikke har visst hvordan jeg skal holde det ut, sier hun til TV 2.

LANGVARIG SYK: For 17 år siden ble Maj-Britt Hovland Grevstad (34) fra Bergen bitt av flått. Siden har hun blitt gradvis sykere. (Foto: TV 2)

Omstridt tilbud

Maj-Britt ble undersøkt av den ene legen etter den andre, men ingen fant spor etter borreliabakterien, som man kan få etter flåttbitt. Hun ble sendt hjem uten noe tilbud om behandling.

Det siste halvåret har Maj-Britt bodd alene på hybel i Oslo, mens mannen og hennes seks år gamle sønn bor i hjembyen Bergen. Der betaler hun tusenvis av kroner for langvarig antibiotikabehandling på den omstridte privatklinikken Norsk Borreliose senter, og føler seg bedre enn på mange år.

– Hvorfor er du så sikker på at du har borrelia når testene som tas i norsk helsevesen er negative?

– For det første stemmer symptomene mine overens med symptomer på borrelia, jeg har slått ut på tester i Tyskland og jeg har blitt mye bedre etter at jeg startet med antibiotika. I tillegg har en professor ved universitetet i Oslo sjekket blodet mitt med mikroskop og funnet borreliabakterier.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Dette bildet kom frem under professor Laanes mikroskopundersøkelse av blodet til Maj-Britt Hovland Grevstad. Han mener dette kan være den fryktede borreliabakterien.

– Helsevesenet tar feil

Diagnosen kronisk borreliose er svært omstridt. Ifølge det norske helsevesenet skal fire ukers antibiotikakur være nok til å ta knekken på alle borreliabakterier i kroppen. I tillegg er testene som tas for å påvise borrelia usikre.

I oktober i fjor erkjente Helsedirektoratet overfor TV 2 Nyhetene at testene som brukes i Norge for å påvise flåttsykdommen er usikre.

LES OGSÅ: Helsetopp innrømmer mangel på flåttkunnskap

Professor i molekylærbiologi, Morten Laane, har forsket på bakterier i over femti år og skrevet lærebøker om mikroskopi.

Laane har gransket blodet til Maj-Britt og har, i motsetning til helsevesenet, funnet det han mener er borreliabakterier i blodet hennes.

Han har også studert blodet til en rekke andre pasienter, som mener de er kronisk syke etter flåttbitt, i mikroskop. Nå publiserer han en oppsiktsvekkende studie i det internasjonale fagtidsskriftet Biological and Biomedical Reports, der han hevder helsevesenet tar feil når de betviler diagnosen kronisk borreliose.

– Jeg har tunge indikasjoner på at får man først borreliabakterien i blodet så er den i kroppen til man dør, sier Laane.

Se hele innslaget fra 21-nyhetene lørdag her:

Laane hevder han har videreutviklet en metode som gjør det lett å se bakteriene i blodet og hvordan de reagerer på antibiotika.

Han mener studiene viser at borreliabakterien har evne til å endre form og gjemme seg i ledd, nerver og muskulatur, noe som gjør den vanskelig å påvise og nesten umulig å knekke med antibiotika.

– Fire ukers antibiotikakur tror jeg er altfor lite, sier professoren. Dette er en bakterieart som er vanskelig å få ordentlig has på. Langvarig antibiotikabehandling kan imidlertid holde syke pasienter symptomfrie, og hvert fall gi dem et noenlunde akseptabelt liv til man forhåpentligvis finner bedre behandlingsmetoder, sier professoren.

LES OGSÅ: Ingrid ble kronisk syk av flått – helsevesenet tror ikke på henne

– Veldig sikker

– Mange norske leger avviser diagnosen kronisk borreliose, hvordan kan du være så sikker på at det er borreliabakterier du har funnet?

– Borreliabakterien er en skrueformet bakterie, en såkalt spiroket, som kan opptre i flere former. Bakteriene jeg har funnet i blodet til Maj-Britt og mange andre pasienter er slike spiroketer, og det er ikke så mange å velge mellom, sier Laane.

– Å avvise kronisk borreliose er ikke så lurt som lege, dersom man ser på historien så ser man at vitenskapsoppfatninger forandres med tiden.

– Hvor sikker er du på dette?

– Veldig sikker.

Dersom professoren har rett, har Maj-Britt og en stor pasientgruppe blitt undervurdert og feilbehandlet i en årrekke.

– Kan ha noe for seg

Harald Reiso er kommunelege i Arendal og aktiv i flåttforskernettverket NorTick. Han er en av mange norske leger som er skeptisk til diagnosen kronisk borreliose. Reiso vil likevel ikke avvise det professoren legger fram.

Kommunelege Harald Reiso i Arendal.

– Det er en del utsagn der som kanskje kan ha noe for seg, sier Reiso. Vi skal ikke avvise at det er det er del kunnskap vi ikke har, men de legene som jobber i felten må forholde seg til den kunnskapen som er per nå.

– Men testene som brukes i dag er usikre?

– Testene er usikre på den måten at alle testene er en indirekte påvisning av bakterien, så hvis mikroskopi på sikt viser seg å være nøyaktig så vil det være en styrke.

Lykkelig over å bli trodd

Maj-Britt er lykkelig over endelig å møte en fagperson som tror henne. Hun håper bildene fra professor Laane kan bidra til at hun omsider får hjelp av det offentlige.

– Det er helt fantastisk å vite at det e noe som gjør meg syk og at jeg kan vise bilder av det, sier hun. Jeg er så lykkelig over at jeg har truffet Laane og at han har hjulpet meg!