Vær tidlig ute – gjør et klassiker-kupp
Om et år eller to skal ”alle” ha tak i disse.
Tyskere, franskmenn og amerikanere har ikke all verdens peiling på hva vi her oppe i lille Norge driver med. Men én ting har de fått med seg: Vi har mye penger, vi er sulteforet på veteranbiler, og så fort de runder 30 års alder er vi på plass med stinne lommebøker for å realisere gamle drømmer.
I dagens økonomiske situasjon er de enda mer oppmerksomme på det enn tidligere, og det er ikke uvanlig at prisnivået øker betraktelig når 30-årsdagen nærmer seg.
Et kjølig marked
Dermed kan det lønne seg for den som har en konkret plan å slå til tidlig. Å finne ”sin” bil i et kjølig marked, momse den og få den hjem i garasjen – og heller la den stå der de siste par årene frem til den kan registreres med lav veteranavgift.
Her er noen eksempler vi har funnet i Sverige, på biler som kan komme til å stige i verdi om et par år, når kjøpelysten øker. Kanskje er det på tide å begynne å sondere terrenget?
Nostalgisk Volvo-perle
Luksus-Volvoen 760 er allerede veteran, folke-utgaven 740 kom som 1985-modell. Disse har i mange år vært hardt brukt, og når så du en som så helt original og strøken ut sist? Det er nok en stund siden. Og med tanke på hva en strøken 240 koster i dag, kan denne være verdt å ta vare på når du får den for fattige 16.000 svenske kroner:
Dette er en typisk gammel bestefar-bil fra en meget pertentlig bestefar. For den er slett ikke ubrukt, over 350.000 kilometer har den gått, men bortsett fra at setetrekket på føreresetet har sluppet litt i den ene kanten ser vi ingen åpenbare problemer med den. Plukk bort de litt for nye hjulkapslene og erstatt dem med korrekte så er du i mål.
Les også: Litt mer luksus? Klem til med en skikkelig 760 i stedet
Porsche med USA-kostyme
Porsche 944 er blant de bilene som varierer mest i pris etter sesong: Når solen står høyt på himmelen er de populære som bare det, mens man kan få dem helt ned mot 20.000 kroner når vinteren kommer. Til den prisen pleier det ikke å være mye å juble over. Her får du imidlertid tilsynelatende fin bil til 25.000 svenske kroner:
Denne antrasittgrå, tidstypiske bilen med minst like tidstypiske BBS-kopifelger ser veldig bra ut i karosseriet, og hvis det tekniske er like bra bør den være et lovende utgangspunkt. En medvirkende årsak til at bilen ikke er solgt etter lang tid på nettet kan være de amerikanske spesifikasjonene med sidemarkeringslys og skikkelig fete støtfangere, men fangerne er i hvertfall en smal sak å bytte ut.
Les også: De første 944-årgangene er allerede veteraner
Midtmotor-Pontiac til vekslepenger
Pontiacs ingeniører fikk klarsignal til å lage en billigbil, og ”glemte” tilfeldigvis å fortelle at de hadde tenkt å gjøre den skikkelig sportslig, som en toseters midtmotorbil. Noen av GMs toppsjefer fikk kaffen i vrangstrupen da de til slutt fikk se den, men takket være at den ikke var noen konkurrent til Corvetten fikk den klarsignal. Nå er den i ferd med å bli en klassiker, og hvor får du ellers en klassisk midtmotorbil til 10.000 svenske kroner?
Med karosseri stort sett i plast er det ikke mye å frykte – på den annen side er bilen temmelig matt, og trenger nok litt polish. Det er mye nytt både i bremsene og den lille firesylindrede motoren, men en defekt clutch må du altså regne med å bytte ut før du kan bringe kilometerstanden lenger enn til de beskjedne 115.000 kilometerne som bilen har gått til nå.
Les også: Fiero er populær - også som Ferrari-lookalike
BMW-coupé med svensk historikk
BMWs E24-karosseri er en av undertegnedes desiderte designfavoritter, og svært mange nordmenn er enige. Bilene er ikke nødvendigvis så billige å fikse opp dersom de er tvilsomme, så det gjelder å finne et så ”trygt” eksemplar som mulig – og da koster det gjerne mer enn 35.000 svenske, som selgeren forlanger for denne.
Bilen er en 635 CSi, som liksom er den modellen man skal ha. Den har automatgir, hvilket kanskje ikke er alles førstevalg, men det gjør sjansene litt mindre for at den har vært herjet med. Når vi også leser at det er en opprinnelig svensksolgt bil blir det litt lettere å få ”koll” på historikken også, og da kan det være lettere å akseptere at interiøret trenger litt skinnpleie og –reparasjon for å bli pent.