Av Haakon E.H. Eliassen og Anders G. Eriksen (grafikk)

– Min sønn kom til meg her en dag og så spurte han: Mamma er vi fattig, er vi normal eller er vi rik.

Alenemor Helen Pedersen fra Bergen er en av de 116.000 som i dag er avhengig av sosialhjelp. Å motta sosialhjelp er ofte forbundet med skam og få våger å stå offentlig frem.

– Klasseforskjell

– Jeg er veldig glad for at min sønn egentlig ikke vet. Jeg er glad han ikke forstår klasseforskjellen på folk, det er jeg glad for, rett og slett, sier Helen.

Hun forteller at hun ble sosialhjelpsmottaker etter et vanskelig samlivsbrudd for noen år siden. Hun måtte si opp jobben. Og dårlig råd gjør at hun og tusenvis av andre i samme situasjon føler at barna lider.

– Nedverdigende

– Det er nedverdigende å søke om sosialhjelp. Når du ikke har råd til de mest elementære ting du så begynner folk å lure på hvorfor. Man tenker hvorfor klarer ikke du å ta vare på din sønn og burde du hatt den sønnen, sier Helen.

Se hvor i landet Nav fant avvik nederst i artikkelen.

Helen bor i en liten leilighet sammen med sønnen på syv år. Her feiret de jul, en vanskelig tid for mange med dårlig råd. Noen år har de ikke hatt råd til juletre eller ordentlig feiring.

– Det gikk veldig fint i år, vi fikk tak i juletre og vi fikk fatt ikke minst presanger til min sønnen, det gikk veldig bra, men det ikke alltid vært sånn, forklarer hun.

Stram økonomi

Helen mottar 8.100 kroner i måneden, som skal dekke mat, klær, transport og aktiviteter og alt utstyr til hjem og annet som hun og sønnen trenger. Det er kommunene som bestemmer hva som gis i stønad til livsopphold.

Jevnt over mottar en enslig person drøyt fem tusen i måneden. For et ekstra barn mellom 0–5 anbefales eksempelvis et tillegg på drøyt to tusen i måneden. For et barn i alderen 6 til 10 år, er anbefalt beløp på rundt 2.800 kroner i måneden.

Sosialstønaden skal omfatte utgifter til det løpende daglige livsoppholdet: mat og drikke, klær og sko, husholdningsartikler og hygiene med mer, TV-lisens, avis og telefon, fritidsaktiviteter, fritidsutstyr til barn og reiseutgifter. Boutgifter, strøm og oppvarming, bolig- og innboforsikring og innbo og utstyr inngår ikke i beregningsgrunnlaget for de veiledende retningslinjene.

Se innslaget fra 21-nyhetene her (artikkelen fortsetter):

Les også: 102.000 barn er fattige i Norge

En av fem på sosialhjelp

20 prosent av befolkningen i aldergruppen 20 til 61 år har en eller annen gang i perioden 1992 til 2010 fått sosialhjelp. I 2011 var det registrert 116.000 sosialhjelpsmottakere i Norge. Men mange av disse opplever at de ikke har råd til å betale for aktiviteter, klær og ting som er naturlig for de aller fleste barn.

Noen må kutte fødselsdager for de ikke har råd til presanger og mange barn har aldri vært på ferie.

– Når han kommer tilbake på skolen skal han gjerne fortelle hva han har gjort, så sitter han der i klasserommet og så har han ikke gjort noe.

– Hvordan opplever du det?

– Det er nedverdigende – alt har med økonomi å gjøre, fortviler Helen.

Omfattende lovbrudd

I løpet av 2012 ble det ført tilsyn ved kommunale Nav-kontor landet over for å sjekke om sosialhjelpsmottakere med barn får den hjelp de har rett på etter loven. TV 2 har gjennomgått 65 rapporter fra hele landet og dommen er knusende: kun seks kontor får godkjent, 14 sosialkontor får refs og hele 45 rapporter avslører at kommuner bryter loven.

En rekke kritikkverdige forhold er avdekket:

«Gjennomgang av journalnotat viser at barns situasjon i liten grad etterspørres og kartlegges».

«Lover og regelverk finnes tilgjengelig, men blir ikke benyttet av saksbehandlerne».

«Søknad om livsopphold avslås uten at det er vurdert om søker og søkers barn likevel er sikret et forsvarlig livsopphold».

– Kollektiv moralsk svikt

Hele sju av ti Nav-kontor forsikrer seg ikke om sosialkontorene foretar en forsvarlig kartlegging og vurdering at sosialhjelpsmottakerne. Konsekvensen blir i flere tilfeller at barna ikke får den hjelpen de både trenger og har krav på.

– Jeg ser på dette som et uttrykk for en kollektiv moralsk svikt i det norske samfunnet. Jeg ser dette som et uttrykk for at vi lett registrerer og trekker på skuldrene av at enkelte grupper har uverdige livsforhold og ikke har den rettsikkerheten vi andre tar som en selvfølge, sier jusprofessor Jan Fridthjof Bernt.

Regjeringen har i årevis slått fast at bekjempelsen av barnefattigdom er et satsingsområde. Bernt mener den rødgrønne regjeringen har sviktet. Han har i flere år pekt på at systemet med sosialhjelp i Norge ikke er akseptabelt og at det rettssikkerhetsmessig ikke holder mål.

– Dramatiske konsekvenser

– En stor del av våre mest hjelpetrengende borgere får ikke den hjelpen de skulle ha etter loven, og det får da til dels veldig dramatiske konsekvenser for deres liv. Ideen om sosial rehabilitering og ideer om å ivareta barns oppvekst vilkår blir på mange måter veldig abstrakte forstillinger som ikke blir realisert for mange, forklarer Bernt.

De siste året har Helen forsøkt å komme seg tilbake i arbeid. Hun har søkt flere jobber, men uten å få positivt svar. Hun sier hun har det bra i dag, men har følt den samme fortvilelsen som mange andre: å være avhengig av sosialhjelp som heller ikke strekker til. Konsekvensene blir ofte alvorlige.

– Jeg kjenner flere som ikke har fått god hjelp og da blir de jo psykisk nedbrutt, de vet de har rett på hjelpen, de prøver å få den hjelpen, men de får ikke hjelp. Det tar så mye krefter og til slutt gir de opp, avslutter Helen.

Se hvor Nav fant avvik i oversikten under (klikk her hvis du er på mobil)