Over hele verden teller nå folk dagene frem til 21. desember, datoen som mange frykter er verdens undergang.

I Frankrike har landsbyen Bugarach fått hjelp av militære til å holde folk unna. Dommedagsflyktningene er overbevist om at det inne i fjellet bak byen finnes en moderne utgave av Noas ark.

Les: Dommedagsflyktninger strømmer til Frankrike

– Her i Aserbajdsjan er folk livredde for 21. desember, forteller Storm-meteorolog Frode H. Korneliussen som holder til på StormGeos kontor i Baku. De hamstrer mat, telys og gass på flaske. Det virker som om de tror på en light-versjon, med langvarig strømbrudd og kaos i banker og slikt.

Lars Kirkhusmo Pharo er forsker ved the Mesoamerican Archive, Harvard University, og ved Institute for Signifying Scriptures, Claremont Graduate University. (Foto: Privat)
– Min kinesiske kone har hørt fra en kollega i Beijing om en bonde som har solgt alt han har, overbevist om at undergangen er nær, forteller Lars Kirkhusmo Pharo.

Pharo vet mer enn de fleste om mayakalenderen. I 2007 tok han doktorgrad på hvordan kalendere ritualiserer tiden. Nå er han forsker ved Harvard University i USA.

– Uheldig bemerkning

Pharo avviser forestillingen om at verden går under 21. desember som tøys.

waters-250
– Opprinnelsen til hele greien er en uheldig bemerkning fra professor Michael Coe ved Yale University helt tilbake i 1966, forklarer Pharo. Han sa at slutten på tidsperioden 13 bak'tun, 21. desember 2012 altså, var mayaenes dommedag.

Bemerkningen ble plukket opp av forfatteren Frank Waters. I boken sin fra 1975 «Mexico Mystique: The Coming Sixth Age of Consciousness», blandet han mayaenes kalender sammen med dommedagsforestillinger fra aztekerne.

Boken ble en bestselger i hippiemiljøet, og dermed var myten skapt.

2012-250
I 2009 kom Hollywood-suksessen «2012», og flere av de store internasjonale TV-kanalene har siden fulgt opp med 2012-programmer.

– Coe har forsøkt å forklare at det hele bare var en flåsete uttalelse, men til ingen nytte, sier Pharo.

To store misforståelser

Pharo er helt trygg på at jorden ikke går under 21. desember.

– For det første stemmer det ikke at mayaenes tidsregning slutter 21. desember, og for det andre hadde ikke mayaene noen forestilling om verdens undergang så vidt vi vet.

Da Coe kom med slengbemerkningen sin i 1966 hadde forskerne ennå ikke klart å tolke alle tegnene til mayaene. Alt de visste om tidsregningen var basert på noen få tall og datoer.

– Det var først på 1980-tallet vi kunne lese mayaenes hieroglyfiske skriftsystem, som er den eneste kilden til den såkalte mayakalenderen, forteller Pharo. Og da så vi fort at myten ikke stemmer.

Ikke dager, år og måneder

Slik ser mayaenes tall ut. Vår null har vi fra India. - Mayaene hadde også dette begrepet, og det hadde en viktig symbolsk funksjon, sier Kielland. Mayaene skrev 21. desember 2012 som 13.0.0.0.0. (Foto: Wikipedia)
Mayakalenderen er ikke inndelt slik vår er, med dager, måneder og år. Den bruker enhetene k'atun og bak'tun.

En k'atun er 7200 dager, nesten 20 år, og en bak'tun er 20 k'atun.

– Vi kaller den en langtellingskalender, sier Pharo. Den ble oppfunnet av olmekerkulturen og tatt over av mayaene.

Slike kalendere ble brukt av mange av indianerkulturene, ikke bare mayaene, helt til spanjolene forbød dem på 1500-tallet.

– I dag bruker noen indianere en 260-dagers kalender, forteller Pharo.

Hva skjer 21. desember?

Hele langtellingsperioden er 13 bak'tun lang, en periode på 5124,76 år. Den 21. desember er den slutt. Hva skjer da?

– Det samme som skjedde 11. august år 3114 før vår tidsregning, sier Pharo. Da sluttet den forrige 13 bak'tun, og den 12. august dette året startet den perioden som nå snart er slutt.

Ikke mer hokuspokus enn på veggen hjemme hos oss 31. desember altså: Vi river av det siste bladet i kalenderen, og henger opp en ny 1. januar.

Trygge i 2760 år til

Beviset for at kalenderen ikke slutter 21. desember ble funnet på en inskripsjon i Palenque i Mexico.

– Den inneholder datoene 13. oktober 4772 og 21. oktober 4227, forteller Pharo.

Dette var første gang det dukket opp enda lenger enhet, piktun, som er 2.880.000 dager lang, 7890,41 år.

– Vi er altså trygge i alle fall de neste 2760 årene, smiler Pharo.

Les: Under en måned til «verden går under»

Ingen undergang

Ideen om at verden skal gå under er ikke hentet fra mayaene, men fra aztekerne. De holdt også til i Mellom-Amerika, men denne kulturen var på høyden mye senere enn mayaene.

Spanjolene tok med seg den kristne forestilling om dommedag til Mellom-Amerika. Her er den malt av Michelangelo i taket av det sixtinske kapell i Roma. Han levde fra 1475 til 1565, altså på den tiden spanjolene kom til Amerika. (Foto: Wikipedia)
– Aztekerne mente at verden hadde gått under flere ganger, foreller Pharo.

En verden ble spist opp av jaguarer, den vi lever i nå skal gå under i store jordskjelv. Aztekerne fryktet altså hendelser som de kjente godt til, men de brukte altså en annen kalender og har ikke tidfestet undergangen.

– Mayaene begynte først å få et begrep om dommedag utover på 1500-tallet da spanske soldater og prester kom til Amerika, sier Pharo. Men det de da så på som undergangen var den spanske invasjonen.

Les også: Gateprest Jan: – Jeg ser fram til dommedag