Det ser ut som det glade vanvidd. I en hangar i Bremen står eldgamle flyteknikere og prøver å gjenskape et fly det bare er småbiter igjen av.

Flydelene har de hentet fra Trondheim og Voss. Flytypen er Focke-Wulf Condor 200, omtalt som «Atlanterhavets svøpe» av Winston Churchill - for sin ødeleggende medvirkning i å senke allierte konvoier under andre verdenskrig.

I dag finnes ingen slik fly igjen.

Styrtet på Voss

Tredje juledag 1943 styrtet et tysk krigsfly av denne typen rett under toppen av fjellet Kvitanosi i Voss kommune.

Mange deler er allerede fraktet til Bremen, der gjennombyggingen har pågått i ti år.

Eldstemann som bidrar til å bygge opp det sjeldne flyet er 87 år gammel. Resten av gjengen følger ikke langt etter.

Bit for bit bygges flyet opp igjen. Selv om de har holdt på i ti år, kan det godt være det tar ti år til.

– Det er svært komplisert. Det blir ikke enklere av at det ikke finnes arbeidstegninger av dette flyet, sier prosjektleder Peter Jörg Wiesner.

Han forteller at Focke-Wulf Condor 200 er en viktig del av både tysk fly- og krigshistorie. I 1938 var flyet som første som fløy nonstop mellom Berlin og New York.

Det skulle brukes som passasjerfly, men da andre verdenskrig brøt ut ble det brukt som transport,- bombe- og rekognoseringsfly av det tyske luftvåpenet.

Med sin lange rekkevidde sporet flyet opp konvoier og meldt fra om posisjonen til tyske ubåter.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

flyvrak (Foto: TV 2)

Skulle lande på Sola

Flyet som styrtet på Voss hadde vært på tokt i havområdene mellom Norge og Island for å lete etter allierte konvoier. På vei til Sola tok kapteinen flyet ned under skydekket for å forsøke å orientere seg.

Til Sola kom det aldri. I tett snødrev smalt det inn i fjellet Kvitanosi, femti meter under toppen.

trefall (Foto: TV 2)
– Flyet hadde landingslys på for å orientere seg, men været var så dårlig at de sannsynligvis ikke så hva som traff dem, sier kjentmann Kåre Trefall.

Han har laget en egen internettside om vraket, og fulgt mange skuelystne opp til vrakdelene som fortsatt ligger spredd.

– Den mest spesielle turen opp til vraket var nok sammen med sønnen til flykapteinen som døde i styrten. Sønnen hadde sett hjemmesiden min og ville se stedet der faren hans døde.

To overlevde

Av en besetning på seks var det to som overlevde flystyrten.

– De tok seg ned fra fjellet på egen hånd, noe en må si var en stor prestasjon med tanke på hva de hadde vært utsatt for og hvor vanskelig det er å komme ned fra fjellet når man ikke er kjent, sier Trefall.

Delene fra Kvitanosi er kraftig preget av sammenstøtet, men selve metallet er i god forfatning. I tillegg brukes det deler fra et tilsvarende fly som er hentet opp fra Trondheimsfjorden.

– Problemene med delene fra Trondheim er at de er kraftig korroderte etter lang tid i sjøvann. Vi er likevel veldig glade for å ha tilgang til deler både fra Trondheim og Voss, sier prosjektleder Wiesner.

Neste år åpner en utstilling om flyvraket på Voss. For de spreke som vil se flyvraket med egne øyne ligger det fortsatt strødd over et stort område på fjellet Kvitanosi som ligger på 1400 meters høyde.