Philip har vært ut og inn av psykisk helsevern siden han var 13 år gammel. Etter at moren tok sitt eget liv klarte han seg en stund, men for kort tid siden sa det stopp for 22-åringen.

Ville hoppe fra verandaen

– Jeg fikk rett og slett nok. Jeg fikk lyst til å ta livet av meg selv, sier Philip til TV 2.

– Jeg ville hoppe ut fra verandaen. Men så bestemte jeg med det bittelille jeg har av selvinnsikt at jeg må heller prøve en siste gang å søke hjelp. Så jeg gikk opp til legevakten.

Hjelpeinstanser innen psykiatri:

Mental helse - interesseorganisasjon som jobber for at alle skal ha en best mulig psykisk helse.

Kirkens SOS krisetelefon: Døgnåpen krisetelefon for mennesker som er i følelsesmessig eller eksistensiell krise, og for den som tenker på å ta sitt eget liv.

Ventelister, fritt sykehusvalg: Her kan du sjekke ventetiden på behandling i din helseregion.

Hvis du er utsatt for brudd på fristgaranti kan du kontakte HELFO.

Foreningen LEVE gir hjelp til etterlatte etter selvmord

Men der var det liten hjelp å få.

– Jeg fikk to sovepiller og beskjed om å gå hjem og legge meg, sier han.

LES OGSÅ: – Kutt i psykiatrien vil føre til selvmord

Venter fortsatt etter to måneder

Dagen etter fikk han via fastlegen plass på akuttposten, men etter fem dager ble han sendt hjem.

– Hva er det de sender deg hjem til?

– En tom leilighet – rett og slett tilbake der vi begynte, sier Philip.

Han fikk tilbud om poliklinisk behandling, men ventelisten er lang.

– Det er to måneder siden jeg fikk bekreftet at jeg skulle inn i poliklinisk behandling. Så det er to måneders ventetid, sier han.

– Det har vært helt forferdelig, det har vært lenge. Jeg føler meg totalt verdiløs der oppe. Du blir jo ikke hørt, og ingen bryr seg, rett og slett.

Har du eller noen du kjenner erfaring fra psykiatrien? Tips reporterne: cbe@tv2.no og aoy@tv2.no

– Dør mens de venter

Hele 12.842 barn og voksne står på venteliste for behandling i psykiatrien, slik Philip gjorde.

DØR MENS DE VENTER: Fylkessekretær i Mental Helse i Hedmark, Liv Christophersen, kjenner til tilfeller hvor mennesker som venter på psykiatrisk behandling har tatt sitt eget liv. (Foto: Olav T. Hustad Wold/TV 2)

– Gjennomsnittlig ventetid er på nær to måneder, men mange venter mye, mye lenger, forteller Liv Christophersen, fylkessekretær i Mental Helse i Hedmark, til TV 2. Fylkessekretæren har selv vært innlagt og vet hva hun snakker om.

– Jeg vet at folk venter i seks måneder, og noen enda mer enn det. Og det verste er at noen dør mens de venter. De tar livet av seg rett og slett. Det kjenner jeg til.

– Det vet du?

– Ja, sier Christophersen kort.

Når pasienter settes på ventelister får tre av fire en garanti for når behandling skal starte.

BRYTER TIDSFRISTER: Over 12.000 barn og voksne venter på psykiatrisk behandling i Norge. (Foto: Grafikk/TV 2)

LES OGSÅ: Må legge ned vellykket psykiatri-behandling

Beklager brudd på tidsfrister

I årets fire første måneder ble denne fristen brutt for 1454 pasienter.

På ett år betyr det at over 4000 pasienter med psykiske lidelser ikke får den behandlingen de har blitt garantert.

– Det synes jeg er skammelig. Det er rett og slett å lure folk. Psykisk helse blir ikke tatt på alvor når fristene brytes på denne måten, sier Christophersen.

Assisterende direktør i Helsedirektoratet, Bjørn Guldvog beklager fristbruddene i norsk psykiatri.

BEKLAGER: Assisterende helsedirektør i Helsedirektorater, Bjørn Guldvog, erkjenner at de som opplever fristbrudd skulle fått en bedre oppfølging enn den de får. (Foto: Olav T. Hustad Wold/TV 2)

– Jeg beklager dette på vegne av norsk helsetjeneste. Og jeg beklager det i forhold til enkeltmenneskene som opplever fristbruddene. De skulle hatt en annen oppfølging enn det de får.

– Hvorfor får dere ikke orden på dette?

– Det er fordi det tar tid å snu utviklingen, sier Guldvog.

Har hatt 13 psykologer

Samtidig er det også på det rene at 1574 døgnplasser i psykiatrien er fjernet siden år 2000. Timebehandling ved politiklinikker, ofte kun én gang i uken, er tredoblet de siste årene.

– Politiklinisk behandling er bra for noen, men ikke for de sykeste. Én time i uka kan være alt for lite for mange, sier Liv Christophersen i Mental Helse.

Siden år 2000 har så mange som 1574 døgnplasser blitt fjernet fra psykiatrien i Norge. (Foto: Grafikk/TV 2)

Selv om Philip bare er 22 år, har han rukket å få et svært negativt forhold til poliklinisk terapi.

– Den polikliniske behandlingen tilbyr 45 minutter med en psykolog rundt én gang i uka, sier han.

– Jeg rekker så vidt å sette meg ned før jeg må ut igjen.

– Og da kan det også være forskjellige behandlere fra gang til gang?

– Ja, jeg har jo opplevd å gå gjennom til sammen 13 psykologer, helt siden jeg begynte på dette her. 13 stykker! sier Philip oppgitt.

– Ikke er syk nok

Legene mener han bare er mildt deprimert, og dermed ikke syk nok til å få det institusjonsoppholdet han ønsker.

– Jeg vet ikke om jeg er suicidal ennå, men jeg er redd jeg kan komme til å bli det etter hvert hvis begeret renner for mye over, sier Philip.

- IKKE FOR ALLE: Poliklinisk behandling er bra for noen, men ikke de aller sykeste, sier Liv Christophersen i Mental Helse. (Foto: Grafikk/TV 2)

– Livet mitt tynger meg virkelig. Jeg er ikke til noen nytte for samfunnet akkurat nå i det hele tatt. Jeg har ikke jobb, jeg har ikke fullført skole, og jeg er inne på Nav. Og jeg vil gjerne få en slutt på alt det der, sier han.

Det verste for den unge mannen er å ikke bli hørt.

– Jeg tror du minst må ødelegge livet til minst én annen person før du blir hørt der inne. Og jeg har bare meg selv, sier Philip.

– Så jeg føler, om jeg kan si det så banalt og så enkelt som mulig: Jeg føler de driter i meg, sier han.

- DRITER I MEG: Philip (22) opplevde at moren hans tok sitt eget liv. Han har selv oppsøkt hjelp for psykiske problemer, men føler han ikke blir hørt av helsevesenet. (Foto: Svein Flagestad/TV 2)