For mange er høsten slaktetid, men Magnhild lager pølser av slaktekjøtt året rundt.

For etter at Øyvind Sandbergs dokumentar «Folk ved fjorden» ble vist på TV, har den 66 år gamle pølsemakeren blitt nedringt av kunder over hele landet.

Lørdagsmagasinet dro hjem til farsgården i Lindås kommune hvor Magnhild har laget pølser fra barnsben av.

Kortreist mat

Sammen med bondekollega Kjersti Linn Bakke tar Magnhild Dyrdal sikte på å lage 150 spekepølser. (Foto: Joachim Storvik/TV 2)
– Nå smaker det fersk spekepølse. Allerede nå kan jeg kjenne at det blir et godt resultat, sier hun og tar en håndfull kjøttdeig fra den store baljen med malt sauekjøtt.

Magnhild fikk sin første slaktekniv da hun var sju år, og deltok i pølsemakingen så snart hun ble ferdig med leksene.

– Jeg har jo vært med hele tiden, for hver høst ble det produsert pølse.

Dyrdal gård fikk ikke vei før i 1986. Og først da kjøttloven kom i 1997 med krav om godkjente slaktere fikk bøndene lov til å selge hjemmelaget pølse fra gården.

Råvarene var rett utenfor stuedøren; sauer og geiter som beitet oppunder bratte fjell i Lindås kommune.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

MATMOR: Magnhild har nærhet til råvarene. Sauene og geitene på gården får beite ute oppe under fjellskrentene i Dyrdal i Lindås kommune. (Foto: Joachim Storvik/TV 2)

Mors oppskrift

Det var Magnhilds mor som hadde oppskriften. Fet var også hun som overtalte datteren til å slippe en filmfotograf inn på gården.

Men moren på 93 år døde før «Folk ved Fjorden» vant pris for beste dokumentar under Bergen Internasjonale Filmfestival. Dokumentaren ble den norske filmen som har gått lengst på Bergen Kino.

Etter at filmen ble vist på fjernsyn, har bilene stått i kø opp til gården og Magnhild har vært utsolgt for pølse.

Nå må hun kjøpe råvarer og overlate gårdsdriften til broren for å lage spekemat på heltid.

Se reportasje fra pølsemakingen på Dyrdal gård øverst i artikkelen!

God mat skal deles

I tillegg reiser hun land og strand rundt og holder kurs i spekemat. Magnhild deler raust det hun har lært fra livet på liten gård på Vestlandet.

DELER OPPSKRIFTEN: Magnhild lærer villig vekk sine pølsemakerkunster med de som ønsker det. Og ikke er oppskriften hemmelig heller: God mat skal deles. (Foto: Joachim Storvik/TV 2)

– Jeg begynte å reise ut og skulle lære andre å lage pølse på overskuddskjøtt i viltsammenheng

Denne dagen er det Kjersti Linn Bakke (35) fra nabobygden som får lære Magnhilds pølsemakertriks.

– Det er kjekt å følge prosessen og gjøre det på gamlemåten, sier hun. Sammen med Magnhild skal hun lage 150 spekepølser – uten svinn.

– Far var så nøye på det, for da var det altså råvarene som kostet penger og ikke arbeidet, sier Magnhild.

LES OGSÅ: Her kokkelerer Ingrid og Wenche høstmat

Ikke til å bli feit av

Gjennom 35 år med gårdsdrift er det kun et eneste år Magnhild har gått med overskudd.

HJEMMELAGET: Det er god etterspørsel etter spekepølsene til Magnhild Dyrdal. (Foto: Joachim Storvik/TV 2)

Selv om pølsene går unna fortere enn hun klarer røyke dem, sitter hun igjen med bare 250.000 kroner i året.

Likevel skremmer det ikke de unge fra å velge og lage tradisjonsmat.

– Jeg er glad i gårdsarbeidet og å kunne styre min egen arbeidsdag. Jeg kan ta med meg ungene og vi er i lag, og vi har det bra. Selv om jeg ikke tjener de store pengene, så har vi det bra i livet, sier Bakke.

Hver uke sender Magnhild smaken av utsatte fjordstrøk til resten av Norge. Og budskapet er klart:

– Det går godt an å lage mat fra bunnen av, som også er bra for kroppen, avslutter bondekona i Dyrdal.