EKSKLUSIVT – Vi synes dette er alarmerende funn. Det er alvorlig. Og det er interessant at vi nå får på plass flere grunner til at sjøørreten har gått tilbake, sier direktør Janne Sollie i Direktoratet for naturforvaltning.

En ny rapport fra Norsk institutt for vannsforskning (Niva) avdekker at forhold som hittil er tatt lett på, kan ha hatt katastrofale konsekvenser for villfiskstammen. Særlig den vernede sjøørreten.

– Opp mot 9000 vill sjøørretsmolt kan være tapt bare i dette vassdraget - hvert år, anslår Niva-forsker Morten Bergan når han viser TV 2 vassdrag der han har avdekket fiskesperrer.

For første gang er på vegne av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag kartlagt hvilke endringer som er gjort i vassdrag på øya Hitra vest for Trondheim.

Eksperter frykter funnene er representative for hele landet.

Bevisst ødeleggelse

Fiskesperrer er ulike barrierer som mennesker har satt opp som hindrer villfiskens naturlige gang for å gyte i ferskvann. Med myndighetenes velsignelse har oppdrettsindustrien over flere år satt opp settefiskanlegg over hele landet. For å få tillatelse til dette, krever fagmyndigheten at anlegget har tilgang på vann som er sikret mot smitte og sykdommer fra villfisk.

Den enkleste løsningen har vært å bygge en demning og ta ut vannet fra baksiden.

Konsekvensen er at fine nettverk av vannveier som utgjør gytestedene for villfisken blir totalt ødelagt.

– Hvis dette stemmer, er det rett og slett sjokkerende. At noen fysisk kan sperre vassdrag med eller uten myndighetenes godkjennelse for å tjene penger er horribelt, sier sportsfisker Lars Eivind Nilsen.

I 30 år har han drevet fiske i elva Gaula. De siste årene har sjøørreten knapt vært synlig.

– På denne tiden av sesongen er det sjøørret en skulle ha jaktet på, men den er jo fredet. Det kan jeg si med hundre prosent sikkerhet: Sjøørreten er så godt som borte fra Gaula.

Ved hjelp av vanlig renseteknologi kunne mange vassdrag vært gjenåpnet for villfisken. Det antas at sjøørreten raskt ville vendt tilbake til vassdrag som har nok vannføring og normale hindringer i elveleiet.

– Jeg er sikker på at settefiskprodusentene gjør det de kan for å redusere mulig miljøpåvirkning. Flere aktører vurderer nå andre løsninger for å sikre god kvalitet på vannet de bruker i produksjonen, sier kommunikasjonsdirektør Are Kvistad i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforbund (FHL).

Ingen oversikt

Forsker Morten Bergan har brukt mye tid på kartleggingen. Ved å sammenlikne flyfoto fra 1960-tallet med flyfoto fra nyere tid har han kunnet sammenlikne vassdrag.

Mange steder er det satt opp fiskesperrer som ikke er søkt om, eller som ingen i dag vet når de ble satt opp.

Andre opplysninger er funnet i historiske reiseskildringer. Engelske lorder oppsøkte Hitra i 1870-årene for å fiske og jakte. I boka «My Sporting Holidays» skriver sir Henry Seton-Karr :

«Kaldkloven was comparatively small in extent, but possessed some excellent well-wooded deer-ground; and it also contained some of the best sea-trout-fishing in the island, in a chain of lakes connected by a small river with the fjord.”

– Her ligger det en rekke små og store vann som er forbundet med små elver og bekker. Hadde utløp mot sjøen via elva her. I dag ser vi at det er helt umulig å gå opp her. På betongsklia her som attpåtil ikke har vann, sier Bergan og viser oss et tørt elvedelta.

– Vi snakker flere tusen vill smolt som hvert år skulle ha gått ut via den lille bekkestubben og ut i sjøen.

Krever kartlegging

Bergan tror det kan være mange årsaker til at sjøørreten-bestanden har gått tilbake. Jordbruk, vannkraftutbygging, veibygging, urbanisering og havbruk har alle endre landskapet og vannveiene. Hva som betyr mest vet man lite om.

Funnene kan forklare hvorfor t er så unikt at Direktoratet for naturforvaltning vil be landets fylkesmenn om en nasjonal kartlegging av fiskesperrer.

– Det er grunn til å tro at vi kan finne liknende situasjoner andre steder. Det gjør det enda mer bekymringsfullt for oss, sier Sollie.

Tidligere har både grunneiere, næringsinteresser og forvaltningen sett bort fra betydningen til vassdrag med lite sportsfiske.

Ny kunnskap viser nå at effekten har vært langt større enn tidligere antatt.