Bilen min Toyota Supra: Roy satset på en japansk GT-klassiker
Med denne i garasjen er det gøy å stå opp på morgenen, sier han.
I spalten "Bilen Min" har Broom.no-leserne mulighet til å fortelle litt om sin egen eller sine egne biler, og litt om sin bilinteresse.
På samme måte som det ikke er mulig å lage en bil med utstråling bare ved å kalle den Carisma, skal det mer til for å bygge superbil enn bare å kalle den Supra. Det vet japanerne. Men de var i hvertfall mye nærmere å lykkes med det sistnevnte prosjektet.
Både status og ytelser
Toyota Supra havner riktignok ikke helt i klassen for det vi normalt omtaler som ”superbiler”, men takket være lekkert design, fine kjøreegenskaper og en grom motor gjør den seg fortjent til tittelen ”Grand Tourer”.
Det har den gjort helt siden den kom på 1970-tallet. Først som en toppmodell i Celica-serien, men etter hvert stående stabilt på sine egne ben.
For utenforstående – som oss nordmenn – kunne det til å begynne med se ut som at Toyota ikke helt visste hva de ville med modellen, men planen var nok klar fra første stund – Supra skulle bli en spydspiss både ytelsesmessig og statusmessig, og åpne dørene til et nytt marked.
Les også: M1 Homage Concept - legendarisk superbil gjenoppstår?
Sekssylindret motor, mot den vanlige og litt mindre Celicaens firer, var i seg selv et signal om at denne bilen ikke var bygget først og fremst for hjemmemarkedet.
Tidløst design
USA var nok hovedmålet, og det ble spesielt tydelig i 1982, da andre generasjon av Celica Supra kom på markedet. Den hadde lange, flytende linjer uten masse dilldall, og så på mange måter ut som en japansk – men lite asiatisk preget – parallell til Chevrolet Camaro og Pontiac Firebird, som var nye det samme året.
På samme måte som de to amerikanerne ser andre generasjon Supra svært tidløse, for ikke å si ”nesten moderne”, ut den dag i dag. Og mens amerikanerne var bygget som til dels billige hverdagsbiler for folk flest, bodde det mye finjustert teknikk i Supraen. Dermed vant den hjerter på stort sett de fleste markeder, til tross for en høy pris.
Så vellykket var andre generasjon (Celica) Supra at tredje generasjon, som kom i 1986, ble bare litt forsiktig glattet ut. En fin slik bil står høyt i kurs i dag, både som original klassiker og ”youngtimer”, og ikke minst også som utgangspunkt for bilbyggerne innenfor gatebilmiljøet.
Lærling på Toyota
En av de som har egne planer for utvikling av Supraen sin er Roy, som eier den røde du ser på bildene.
Les også: Stians Opel er en gul GT-drøm
Eier: Roy Almås, (18)
Bosted: Stord/Karmøy
Litt om meg selv: Jobber daglig som Toyota-lærling og trives enormt! Bruker mesteparten av fritiden på bil og er over middels interessert i japansk bilkultur.
Godt å ha nok krefter
Bilen: 1987 Toyota Supra 3,0 Turbo
Hvor lenge har du eid den? I 1 måned.
Hva har du gjort med den? Bilen har forsterket stål toppakning, ARP Bolter, kvassere clutch, APEX senkefjærer, Koni dempere, HKS vanntemp- og oljetrykksmålere, Greddy Boost controller og 2.5" hjemmelaget eksos.
Liker best med bilen: Følelsen av å ha et godt overskudd med krefter tilgjengelig!
Liker minst med bilen: Slitte skinnseter.
Beste opplevelse med bilen: Når jeg kjører den hver dag til jobb, hjelper virkelig på når en skal stå opp tidlig om morran!
Framtidsplaner for bilen: Større dyser, LMM og bensinpumpe. Da er det bare å stille opp trykket litt til.
Drømmebil: Meste gammelt av Toyota!
Har du en bil du vil dele med oss? Billig, dyr, stygg, pen, gammel, ny, liten eller stor, se info her.
Se video: Supra vs. Murcielago - hvilken tror du vinner duellen?
Hva synes du om bilen? Noe du vil spørre Roy om? Bruk kommentarfeltet under!